Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Skandalerapport Etikkrådets hovedkilde

Den helt avgjørende kilden i Etikkrådets anbefaling om å beholde Total i Oljefondet, er CDAs rapportering fra Burma - som nå slaktes av EarthRights International. Det er konklusjonen fra Norwatchs gjennomgang av Etikkrådets vurdering av Totals Burma-engasjement fra november 2005.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den helt avgjørende kilden i Etikkrådets anbefaling om å beholde Total i Oljefondet, er CDAs rapportering fra Burma - som nå slaktes av EarthRights International. Det er konklusjonen fra Norwatchs gjennomgang av Etikkrådets vurdering av Totals Burma-engasjement fra november 2005.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch


Etikkrådet sendte sin tilrådning om Total SA til Finansdepartementet 14. november 2005. Norwatch har gått igjennom teksten.

Skreller man bort alt i anbefalningen som ikke er relevant, fordi Etikkrådet mener det er forhold som faller utenfor uttrekksmekanismen i Oljefondets etiske retningslinjer, står og faller Etikkrådets anbefaling på CDAs tvilsomme rapportering.

Etikkrådets 24-siders grundige Total-dokument behandler Burma i et bredt perspektiv og inneholder mye interessant bakgrunnsmateriale. Rådet diskuterer Totals virksomhet i Burma, det internasjonale samfunnets fordømmelse av militærjuntaen, den norske Burma-politikken og diskuterer begrepet om selskapers medvirkning. Rådet nevner i den sammenheng også rettssaken mot Unocal i USA hvor en rekke burmesiske borgere saksøkte selskapet for medvirkning til menneskerettighetsbrudd i Burma. Saken startet i 1996 og endte i april 2005 i et forlik. Det ble dermed ingen dom i saken. Unocal-saken skapte likevel en viktig presedens for hvordan man analyserer internasjonale selskapers medvirkning. (Les mer om saken her).

Innenfor denne brede konteksten går deretter Etikkrådet inn på sitt eget mandat, nemlig å ta stilling til om det er en uakseptabel risiko for at Oljefondet medvirker uetiske handlinger i Burma gjennom investeringen i Total.

Mandatet er begrenset til risiko for medvirkning til fremtidige uetiske handlinger og til selskapets egne handlinger. Rådet skriver at det heller ikke er opp til dem å avgjøre om det kunne føre til en positiv politisk utvikling i Burma dersom man solgte seg ut av selskapet.

Hele gjennomgangen av Burma er en gradvis innsnevring av det Etikkrådet egentlig kan ta stilling til. Og det viser seg å være svært lite. Og som vi skal se, står CDA-rapportene svært sentrale i det gjenværende lille feltet hvor Etikkrådet kan ta stilling til om det utgjør en uakseptabel etisk risiko å investere i Total.

Resten av Etikkrådets tilrådning er med andre ord en diskusjon av temaer som ikke er relevante med henblikk på uttrekk.


Fremgangsmåten
Dokumentet deler anklagene mot Total inn i to kategorier:

1) Anklagene knyttet til byggingen av Yadana-rørledningen i tidsrommet 1995-1998
2) Anklager knyttet til Totals nåværende virksomhet

Hva gjelder kategori en – byggingen av Yadana-rørledningen – så finner rådet det sannsynlig at Total kjente til sikkerhetsstyrkenes overgrep mot lokalbefolkningen i rørgaten, men unnlot å forsøke å forhindre dette. Disse overgrepene omfattet:
• Tvangsarbeid knyttet til bygging av militærleire
• Tvangsarbeid knyttet til bygging av infrastruktur
• Tvangsflytting/deportasjon av landsbyer
• Vilkårlige overgrep fra sikkerhetsstyrkene mot lokalbefolkningen

Men de etiske retningslinjene innebærer at rådet ikke skal trekke ut selskaper på grunnlag av det som skjedde i fortiden, men utelukkende dersom det er sannsynlig at de uetiske handlingene fortsetter og vil fortsette. Når det gjelder de beskrevne overgrepene som fant sted under byggingen av rørledningen, skriver Etikkrådet følgende:

”Det er mye som kan tyde på at Totals egen fokusering på menneskerettighetssituasjonen for dem som er berørt av arbeidet i rørgaten har endret seg siden byggeperioden… Rådet mener det er lite sannsynlig at Total i fremtiden vil gå i gang med utbygging uten å sikre seg mot at selskapet havner i en tilsvarende situasjon som den som oppsto i perioden 1995-98. Rådet mener derfor at det ikke foreligger en uakseptabel risiko for at Total vil gjenta sitt tidligere handlingsmønster i fremtiden”.

Overgrepene blir sett på som et tilbakelagt stadium, og Total blir ansett for å ha endret syn på betydningen av menneskerettigheter.

På dette punktet i Etikkrådets tilrådning oppgis det ingen kilde til denne oppfatningen om at Total nå vil handle annerledes.

Nåværende anklager
Når det gjelder anklagene knyttet til Totals nåværende virksomhet, deler Etikkrådet disse anklagene opp i tre delspørsmål:

a) Medvirkning gjennom tilstedeværelse og inntekstgenerering:
Gjennom sin tilstedeværelse genererer Total inntekter for den burmesiske stat. Total bidrar på den måten til å finansiere regimets virksomhet, inkludert brudd på menneskerettighetene.

b) Medvirkning gjennom samarbeid med MOGE og burmesiske myndigheter:
Gjennom sitt tette samarbeid med MOGE, medvirker Total til regimets menneskerettighetsbrudd.

c) Medvirkning gjennom kunnskap og passivitet:
Total medvirker til menneskerettighetsbrudd når de samme styrkene som sørger for sikkerheten i rørgaten i dag, begår overgrep mot lokalbefolkningen utenfor rørgaten.

Hverken spørsmål a) om å generere inntekter for den burmesiske staten eller spørsmål b) medvirke indirekte til regimets menneskerettighetsbrudd omfattes av de etiske retningslinjene, ifølge Etikkrådet.

De to punktene er, ifølge Etikkrådets vurdering, ikke relevante og faller dermed utenfor rådets mandat for uttrekk. Det første punktet fordi inntektsgenerering er et tema som ikke konkret gjelder selskapets egen adferd. Det andre punktet fordi de etiske retningslinjene ikke legger opp til en vurdering av selskapers eventuelle handlingsplikt i områder utenfor deres kontroll. Regimets mange menneskerettighetsbrudd fører dermed ikke til at samarbeid med regimet i seg selv er uttrekksgrunn.

Hverken tilstedeværelse i Burma, inntektsgenerering til juntaen eller samarbeid med juntaen kan dermed, ifølge Etikkrådets tolkning av de etiske retningslinjene og forarbeidene bak, være grunn til uttrekk.

Det avgjørende spørsmålet

I hele det 24-siders lange dokumentet er det bare ett eneste spørsmål som Etikkrådet ikke sier faller utenfor uttrekksmekanismen, og som dermed muligens kan gi grunnlag for å kaste Total ut av Oljefondets portefølje.

Det er spørsmålet som gjenstår, nemlig punkt c)”Medvirkning gjennom kunnskap og passivitet”. Og det er i disse avsluttende og avgjørende tre sidene at Etikkrådet trekker tungt på informasjonen fra CDA.


Informasjonen om at situasjonen er mye bedre i rørgateområdene hvor Total opererer, er uten tvil uhyre viktig for Etikkrådet. Etikkrådet starter diskusjonen av denne bolken med å skrive følgende:

”Tilgjengelig informasjon om dagens forhold i rørgaten tyder på at det i liten grad begås overgrep mot sivilbefolkningen i de områdene som er inkludert i Totals sosiale program. Enkelte har uttrykt det slik at det synes å være forskjellige regler for området langs rørgaten og utenfor, og at Total later til å ha fått gjennomslag for at tvangsarbeid og andre overgrep ikke skal skje i dette området”.

Kilden er her oppgitt å være CDA.

Rett etter skriver Etikkrådet:

”I henhold til intervjuer som organisasjonen CDA har gjennomført, hevder befolkningen i området at hæren opptrer på en mer disiplinert måte innenfor rørgaten enn utenfor. De antar at dette skyldes at Total har sørget for at uakseptabel atferd blir rettet opp, og at den lokale kommandanten har fått ordre om å sørge for at soldatene opptrer akseptabelt”.

Kilden er med andre ord igjen CDA.

EarthRights og the Burma Campaign UK trekkes også inn i tilrådningen, men de kommer med dokumentasjon om fortsatte overgrep i rørgateområdet.

Etikkrådet skriver:

”Det er dermed ikke sagt at overgrep overhodet ikke finner sted. Earth Rights International rapporterte i 2004 om tilfeller av overgrep i rørgaten. Innbyggere skal ha blitt pålagt å betale avgifter for ikke å måtte utføre tjenester, samt vakthold og matforsyning til soldatene. Også the Burma Campaign UK rapporterer om sporadiske overgrep i rørgaten.”

Disse overgrepene fremstilles av Etikkrådet mer som unntakene som bekrefter regelen, nemlig at rørgateområdet er bedre enn andre steder i landet:

”Hovedinntrykket”, skriver Etikkrådet, ”synes likevel å være at det ikke skjer systematiske overgrep i rørgaten, og at Total har prosedyrer for å håndtere slike tilfeller når de oppstår og etablert rutiner for å forhindre at overgrep skjer”.

Kilden til dette er igjen eksplisitt oppgitt å være CDA.

Det eneste stedet i diskusjonen hvor andre enn CDA indirekte trekkes inn som kilde som kan understøtte CDAs påstander om at menneskerettighetssituasjonen er under kontroll i rørgateområdene hvor Total opererer, er når Etikkrådet refererer fra egen intervjuer:

”Flere interesseorganisasjoner, blant andre the Burma Campaign UK, er opptatt av at selv om det ikke skjer overgrep mot lokalbefolkningen innenfor rørgaten, skjer det fortsatte alvorlige overgrep og tilfeller av tvangsarbeid utenfor rørgaten og i andre deler av landet. Dette er også dokumentert av ILO, internasjonale og nasjonale menneskerettighetsgrupper. I følge the Burma Campaign UK er det de samme bataljonene som sørger for sikkerheten innenfor rørgaten, som også begår overgrep utenfor området (i tillegg til andre bataljoner)”.

Tilsynelatende gir formuleringen som tillegges Burma Campaign UK ”selv om det ikke skjer overgrep mot lokalbefolkningen innenfor rørgaten” en legitimitet til CDA-påstandene om at det ikke skjer overgrep mot lokalbefolkningen innenfor rørgateområdet hvor Total har kontroll.

Men det er uklart om uttalelsene til Burma Campaign UK selv bygger på CDAs rapporter og også hva organisasjonen egentlig svarte på. Dersom kilden til uttalelsene som tillegges Burma Campaign og andre ikke oppgitte interesseorganisasjoner, er CDA-rapportene, så har ikke uttalelsene noen selvstendig dokumentasjonsverdi.

Sikkert er det at Etikkrådet ikke referer til andre dokumenter som viser samme funn som CDA.


Utover dette lille, noe uklare avsnittet er det faktisk ingenting i kildegrunnlaget for Etikkrådets påstand om forholdene for sivilbefolkningen i rørgateområdene, som ikke er basert på CDA – og Total selv.

Avgjørende i Etikkrådets konkluderende fremstilling er følgende:
”Det later til å være stor grad av enighet, også innad i NGO-miljøene, om at det ikke foregår menneskerettighetsbrudd i særlig grad i rørgaten i dag. Rådet kan ikke se at det er noen direkte sammenheng mellom Totals nåværende virksomhet og de menneskerettighetsbruddene som foregår ellers i Burma.”

EarthRights spør i sin nye rapport hvordan i all verden Etikkrådet har kunnet kommet til denne konklusjonen, og mener at det viser at Totals feilinformasjon har nådd langt inn i miljøene som driver med etisk screening av selskaper.

Sikkert er det at på det eneste punktet som kunne være relevant for uttrekk, så trekker Etikkrådet i helt avgjørende grad på CDAs fremstilling av situasjonen i rørgatene. CDA fremstår i Etikkrådets eget dokument ikke som en av mange, men som Den Avgjørende Kilden.




Les hele Etikkrådets tilrådning fra 14. november 2005 her.


Les også:
Etikkrådet ført bak lyset
Oljefondbanker bak Burmajunta-konti
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -