Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tips når du skal holde tale

Talens oppbygging
Fra den klassiske retorikken:

Fra: Göran Hägg: Praktisk retorik. Med klassiska och moderna exempel.
Wahlström & Widstrand 1998. 253 sider.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Talens oppbygging
Fra den klassiske retorikken:

Fra: Göran Hägg: Praktisk retorik. Med klassiska och moderna exempel.
Wahlström & Widstrand 1998. 253 sider.


1. Exordium: Å fange tilhørernes velvilje for saken og for taleren.

Starten er minst viktig, ulikt romanen, diktet etc. Slutten er viktigst. I 12 minutter gir tilhørerne taleren en sjanse. I innledning skal taleren vekke sympati for seg selv og sin sak. Politisk retorikk dreier seg i høyere grad enn noen annen form for retorikk å vekke tillit til taleren. Blyghet viktig. Jeg er en enkel sjel. Selvironi. Skryt er en katastrofe. Feil med sammenfatning i starten. Feil også med knalleffekt i starten. Aldri feil å smigre publikum. I en mer subtil åpning kan man snakke om noe helt annet enn det skeptiske tilhørere venter seg. Å snakke for eksempel om kjeledyr slår aldri feil.

2. Narratio: Fremstilling av saken.
Gjerne en historie, en kronologisk redegjørelse for hva som hittil har hendt. Klar, konsis og kortfattet. Utfordringen er å vrake stoff. Velvalgte harde fakta bør prege historien. Naturlov i massekommunikasjon: Den som sier eller viser noe ubehagelig, oppfattes selv som ubehagelig. ”Miljøaktivisten bør avstå fra bilder av oljeskadete fugler”. Uansett hva du snakker om, bør du bare i ytterste nødsfall snakke om noe utrivelig. Snakk heller om de goder ditt arbeid vil medføre. Det finnes ingenting som publikum blir fortere trøtt av enn å høre om andres lidelse, spesielt hvis det er den lidende som selv forteller. Lidelsen må tas ned til en fattbar form for virkelig å bevege.

3. Probatio: Talerens forslag, tese eller oppfatning, samt bevis og argumenter.

Talerens begrunnede mening. Hans/hennes oppfatning. En teori. En tese: Den enkleste middagstale blir mer interessant om taleren setter fram en tese, en påstand, som han prøver å bevise. Man kan nøye seg med en morsom historie, men også den blir mer minneverdig om den knyttes til en slags tese. Problemet med mange talere er at de mener for lite. Driv en tese igjennom, hamre den inn i klartekst, forsvar den mot tenkte innvendinger og gjenta den til slutt i en manende tone. Man kan ellers ikke være tydelig nok når man formulerer sitt standpunkt. Går det an å misforstå, så gjør publikum det. Ulike mennesker påvirkes av ulike argumenter – bruk derfor alle.

Generelt: Harde fakta gjør sterkt inntrykk. Velg derfor fakta som et innledende bevis.
Sammenligninger/paralleller virker sterkt. Ofte har historiske paralleller en spesiell tyngde. De er ofte vanskelig å motbevise – og mulighetene er uendelige.

4. Refutio: Imøtegåelse av tenkelige eller allerede framkomne motargumenter.
Fakta er retorikkens harde valuta også når det gjelder å motbevise. Motpartens argumenter bør ikke repeteres for utførlig. Vekk ikke en bjørn som sover. Del gjerne motpartens argumenter i mindre deler og motbevis dem en for en. Imøtegår gjerne med humor.

5. Peroratio: Talens manende avslutning.
Avslutningen er talens absolutt viktigste del. Den inneholder vanligvis to hovedelementer: En sammenfatning, og en appell til følelser. Det siste er det viktigste. En manende avslutning med oppfordring til handling. Oppfordringen til publikum bør skje i vi-form. Appeller gjerne til fellesskapsinteresser, til en almen moral. 


Tips:

  • Man skal være svært godt forberedt, men det skal ikke virke sånn.
  • Tiden på podiet går så mye, mye raskere enn den gjør i salen. Slutt derfor i tide. Helst ennå tidligere.
  • Massekommunikasjonens første lov: Vi er alle sjuåringer. Snakk til den minst informerte i forsamlingen. Må du henvise til Platon, så fortell hvem han er. Vær enklere enn du trodde var mulig.
  • Den gode taleren liker ikke tekniske hjelpemidler. Og publikum liker dem enda dårligere. Det finnes ikke unnskyldninger for bruk av projektor. Lysbilder er et sovemiddel. Dine bilder klarer aldri å konkurrere med det tilhørerne ser på tv hver kveld.
  • Snakk helst ikke om problemet, men om løsningen.
  • Jo penere kledd, desto mer troverdig. En uformell, folkelig påkledning fungerer bedre jo rikere du er og jo lenger til høyre du står i politikken.