Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Kummerlig arbeid

Indiske arbeidere lager kumlokk for det nordiske markedet for elendig lønn, og uten verneutstyr, forsikringer eller sykepenger. Norsk bedrift selger lokkene videre til andre nordiske land.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Indiske arbeidere lager kumlokk for det nordiske markedet for elendig lønn, og uten verneutstyr, forsikringer eller sykepenger. Norsk bedrift selger lokkene videre til andre nordiske land.

india_stperi_nyt_520-330.jpg

Illustrasjonsfoto. Her lager indiske støpere kumlokk for amerikanske innkjøpere. Anlegget er ikke det samme som gjengis i artikkelen eller i FinnWatch-rapporten. Foto: J. Adam Huggins/The New York Times/Redux

Av Erik Hagen
Norwatch

Les også: - Kommunene blanke på etikk

Norwatch har gått igjennom kumlokk-markedet i Norge og prøvd å spore opp hvor norske kumlokk kommer fra. En rapport som den finske organisasjonen FinnWatch publiserer i dag, forteller nemlig om skandaløse forhold hos indiske støperier som leverer kumlokk til finske kommuner og veivesen. 

Barfot og flytende stål
En av de indiske bedriftene som omtales i den finske rapporten har i noen år samarbeidet med selskapet Furnes-Hamjern fra Hamar. Den indiske leverandøren viser seg å ha svært dårlige arbeidsforhold.

Ledelsen i det lokale indiske støperiet nektet å svare på de fleste spørsmålene fra FinnWatch-researcheren. De ønsket heller ikke å vise fram fabrikksområdet, og lot ikke rapportforfatteren slippe inn for å snakke med de ansatte.

– Du er nødt til å forstå den kulturelle konteksten i India, sa en av de lokale lederne i da han ble konfrontert med det manglende verneutstyret.

– Disse menneskene er bønder, og er ikke vant til å gå med sko eller skjorter når de arbeider. Selv om vi hadde bedt dem om å gå med disse tingene, ville de nektet det. Det samme gjelder sikkerhetsutstyr, sa han.

Fra utsiden av den inngjerdete fabrikkstomten kunne forfatteren se arbeidere – barfota og skjorteløse – plukke metall i hauger av skrot, som de lastet over i trillebårer. De ansatte sa at verneutstyret var like fraværende for arbeiderne på innsiden av bygningen, der det farlige støpearbeidet finner sted og der flytende stål helles i støpeformen.

De ansatte er imidlertid ikke enige i at de er bakstreverske bønder, slik ledelsen hevder.

– Når vi spør etter sikkerhetsutstyr, og når vi sier at jobben er for farlig, sier sjefen til oss, ’ok, ikke gjør det, gå hjem – da vi finner en annen til å gjøre jobben”, sa en av de kontrakts-løse arbeiderne ved fabrikken, til FinnWatch, i et møte utenfor anlegget.

Alle ansatte på bedriften som FinnWatch snakket med, sa at de ikke kunne gå til legen hvis de blir skadd, siden de da vil miste lønn for den tapte arbeidstiden. De har verken forsikring, pensjon eller sykelønn, og bor i skur som minner om garasjer. Seks mann per skur. Bildet nedenfor viser noen av arbeiderne. En del av dem jobber uten kontrakter. 

For at produsent og innkjøper skal kunne rydde opp i problemene har FinnWatch valgt å holde navnene på de indiske leverandørene skjult. De som har levert til Furnes-Hamjern går i rapporten under navnet ”B”.

Artikkelen fortsetter under bildet. (Foto: Jonathan Ewing)

india-stperi_finnwatch2_510.jpg

Uvitende storkunde
Hamar-bedriften Furnes-Hamjern bekrefter å ha samarbeidet med det omtalte ”støperi B” i India i flere år. Noe får de også fra Kina. Men de forklarer at ingen av disse utenlandske kumlokkene legges i Norge.

De forklarer at alle varer de kjøper inn fra lavkostland går til deres kunder i andre nordiske land. Noe fraktes til våre naboland direkte, mens annet mottas i selskapets hovedlager i Norge før det distribueres videre i Norden. Det de selger i Norge lages i Norge, sier de.

Administrerende direktør Harald R. Øyhovden forteller de er på besøk hos det indiske støperiet omtrent annenhver måned. Forrige gang selskapet tok turen til India var like før fellesferien. Likevel sier han at bedriften ikke kjenner til sikkerhetsforholdene ved anlegget.

– Hva slags sikkerhetskrav stiller dere?


– Vi har ikke stilt noen spesielle sikkerhetskrav. Dette er vanskelig, og avhengig av hvilke lover og regler som gjelder i landet man er i, sier Øyhovden.

– Men følger det indisk lov å ikke benytte verneutstyr?


– Det vil jeg tro. Da jeg begynte i støperiindustrien i Norge var det ikke noe særlig verneutstyr her heller. De bruker sikkert verneutstyr som er fornuftig. At du sier det ikke er noe verneutstyr, synes jeg høres litt rart ut. De som står på smelteovnen har nok beskyttelse mot sprut og sånne ting.

Øyhovden tror de aldri har diskutert spørsmål om verken verneutstyr eller manglende arbeidskontrakter for arbeiderne, men sier de insisterer på at støperiet ikke får benytte barnearbeid.

Ved dette anlegget lages kumlokk for det nordiske markedet.
(Foto: Jonathan Ewing)

Artikkelen fortsetter under bildet.


india-stperi_finnwatch1_510.jpg
























Vil ikke fortelle

Det norske selskapet ’BB Produkter’ fra Åsgårdstrand er en voksende aktør på det norske kumlokkmarkedet. Det nye selskapet har de siste årene tatt opp konkurransen med de to tradisjonsrike selskapene Furnes-Hamjern og Ulefos som i en årrekke har dominert i anbudsrundene. ’BB Produkter’ leverer både til offentlig og privat sektor, og får alle sine varer fra Kina. De markedsfører seg på å være billigere enn de andre leverandørene som støper selv i Norge.

Men de er ikke i fremste rekke på åpenhet.

Administrerende direktør i ’BB Produkter’, Bjørn Bru, ønsker ikke avsløre hvilke støperier de benytter i Kina. Han vil ikke at de to konkurrentene i Norge skal få nyss om hvem de benytter.

Dermed får heller ikke folk vite hvem som har laget stålet de tråkker på i gatene.

– Det forekommer ikke barnearbeid. Jeg sitter med et inntrykk at jeg ikke har sett yngre folk enn 17-18 år på støperiet. De har regler for ansettelser som sier at de skal være over 18 år. Generelt er det enklere forhold enn i Norge, men arbeidsforholdene virker relativt betryggende.

Han sier de besøker leverandøren rundt fire ganger årlig og at de har samarbeidet om teknologi for utslipp. Stort mer er det altså umulig å vite om arbeidsforholdene hos det kinesiske støperiet som leverer stadig flere kumlokk til norske kommuner.

Prøvelast
Ulefos er den eldste av de tre bedriftene, med røtter tilbake til midten av 1600-tallet. De har vært bekymret for konkurrenter som importerer fra utviklingsland, og har de siste årene markedsført sin produksjon i Norge som trygg og miljøvennlig.

– Vi er underlagt omfattende pålegg om miljø i Norge, og produserer etter høye etiske standarder i Norge. Men støperiene i India og Kina tar ikke ikke slike hensyn, sier administrerende direktør i Ulefos, Egil Stokken.

Men også Ulefos kan bli tvunget til å starte import fra Østen. I fjor tok de inn en last fra indiske ”støperi B”. Lasten var på 18 tonn.

– Vi kjøpte inn lasten for å se hvordan kvaliteten er, og hva det var vi hadde å slite med av konkurranse, sier Stokken.

Forsendelsen besto av lokk og andre produkter som inngår i Ulefos-sortimentet.

– Den norske importen fra lavkostland, gjør at vi i framtiden kan bli tvunget til å importere. Når kundene i Norge ikke er villige til å betale for produkter laget i Norge eller Finland, er det viktig at vi holder oss orientert om hva som foregår. Det å ha forbindelse til produsenter i India og Kina inngår som en del av strategien vår. Vi må være føre var.

– Månedslønnen til en arbeider i støperiet du trekker fram er rundt 150 euro, og det er faktisk veldig høyt. Det er et ganske ok støperi i forhold til andre i India, der lønnen kan ligge rundt på halvparten. Mens direkte lønnskostnader for et lokk i Norge vil ligge på rundt 20-25 % av de totale produksjonskostnadene, er det tilsvarende nivået på 10 % i India og Kina, sier Ulefos-direktøren.

Etter de opplysninger FinnWatch har fått fra arbeiderne selv, må Ulefos’ anslag på 150 euro være i høyeste laget. De indiske arbeiderne ved det aktuelle støperiet sier de kun får en tredel, altså rundt 50 euro måneden, eller 75-100 indiske rupi daglig. Jobben de sier de utfører, tilsvarer to måneders arbeidstid per måned.

I en kundeavis for sommeren 2009 stiller Ulefos fram to fotografier av kumlokk-produksjon, ett i India, og ett i Norge. Det ene bildet viser to krokryggete og svettende indere uten verneutstyr som heller tungt, flytende stål over støpeformer. Det andre viser en ansiktsløs ansatt på Ulefos Jernværk, tildekket av maske, hjelm og vernedress, som har en så lett jobb at man kunne forledes til å tro at han støvsugde gulvet.

De skriver:
”Hvilket produkt ville du velge?, -om de så nøyaktig like ut og hadde samme pris, men ….
- det ene var laget av arbeidere som hadde fått en anstendig lønn og jobbet under forsvarlige forhold?
-det andre ble produsert av et selskap som behandlet sine arbeidere som slaver?”


FAKTA:
-Det finnes tre leverandører av kumlokk i Norge.
-To av dem, Ulefos og Furnes-Hamjern, støper kumlokkene sine i Norge, og sier de ikke selger utenlandske kumlokk på det norske markedet.
-Furnes-Hamjern er storkunde av kumlokk fra India og Kina – som de selger til kunder i andre nordiske land.
-Den tredje norske kumlokkleverandøren, ’BB Produkter’, støper ikke selv, men importerer alt fra hemmeligholdte leverandører Kina.
-Ulefos kjøpte inn en prøvelast kumlokk fra India i fjor høst.
-Produsenten i India som Furnes-Hamjern kjøper fra, og som Ulefos fikk en prøvelast fra i fjor, avsløres i en finsk rapport i dag som et sted med svært dårlige arbeidsforhold.
-Rapporten er kun tilgjengelig på finsk .

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -