Kjøttpriser og kjøttforbruk
I 1986 var standardprisen for koteletter 91 kroner per kilo. I dagens pengeverdi tilsvarer det 173 kr/kg. Nå reklamerer en rekke butikker med koteletter til 29,90 per kilo. Det norske kjøttforbruket har i samme periode økt dramatisk.
Av Liv Thoring Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I 1986 var standardprisen for koteletter 91 kroner per kilo. I dagens pengeverdi tilsvarer det 173 kr/kg. Nå reklamerer en rekke butikker med koteletter til 29,90 per kilo. Det norske kjøttforbruket har i samme periode økt dramatisk.
Les hele arbeidsnotatet: pdf Kjøttprisene stuper 64.98 Kb
Det er en klar sammenheng mellom lav kjøttpris og økt forbruk. Billig kjøtt er derfor dårlig nytt for miljøet, fordi kjøtt er blant de mest ressurskrevende matvarene vi spiser. I 1989 forbrukte hver og en av oss 54 kg kjøtt i løpet av ett år. Siden 1989 har det norske kjøttforbruket økt med 51 prosent - og lå i 2008 på nesten 82 kg kjøtt per år per person.
Kjøttforbruket i verden kan maksimalt ligge på 25-30 kilo per innbygger dersom vi skal kunne bevare skog, jord, vann og det biologiske mangfoldet – og i tillegg unngå store klimagassutslipp. Det vil si en tredel av det vi spiser her i landet.
Se også: Fra luksusvare til hverdagskost - Dagsavisen
Legg ned Opplysningskontoret for kjøtt
Bare i løpet av de to siste årene har det norske kjøttforbruket økt med nesten 10 prosent.
I stortingsmeldingen om klima og landbruk skriver Landbruksdepartementet at det er ønskelig med et lavere kjøttkonsum. Samtidig er overvekt et økende problem. Da er det oppsiktsvekkende at staten driver Opplysningskontoret for kjøtt som har som oppgave å få oss til å spise enda mer kjøtt. Kontoret bør legges ned.
pdf
Det er en klar sammenheng mellom lav kjøttpris og økt forbruk. Billig kjøtt er derfor dårlig nytt for miljøet, fordi kjøtt er blant de mest ressurskrevende matvarene vi spiser. I 1989 forbrukte hver og en av oss 54 kg kjøtt i løpet av ett år. Siden 1989 har det norske kjøttforbruket økt med 51 prosent - og lå i 2008 på nesten 82 kg kjøtt per år per person.
Kjøttforbruket i verden kan maksimalt ligge på 25-30 kilo per innbygger dersom vi skal kunne bevare skog, jord, vann og det biologiske mangfoldet – og i tillegg unngå store klimagassutslipp. Det vil si en tredel av det vi spiser her i landet.
- En kilo storfekjøtt krever 90 ganger mer areal og gir 75 ganger større klimagassutslipp enn en kilo poteter.
- En kilo oksekjøtt slipper ut nesten 9 ganger så mye klimagasser som en kilo kylling.
- Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) står husdyrnæringen for 18 prosent av de globale klimagassutslippene - mer enn alle former for transport til sammen.
Norge importerer over en halv million tonn soya hvert år. Det meste går til kraftfôr. Soyadyrking er hovedårsaken til nedhugging av regnskogen i Amazonas. Staten må snarest legge ned det statlige Opplysningskontoret for kjøtt, som bruker 60 millioner hvert for at vi her i landet skal spise mere kjøtt. (Foto: iStock)
Se også: Fra luksusvare til hverdagskost - Dagsavisen
Legg ned Opplysningskontoret for kjøtt
Bare i løpet av de to siste årene har det norske kjøttforbruket økt med nesten 10 prosent.
I stortingsmeldingen om klima og landbruk skriver Landbruksdepartementet at det er ønskelig med et lavere kjøttkonsum. Samtidig er overvekt et økende problem. Da er det oppsiktsvekkende at staten driver Opplysningskontoret for kjøtt som har som oppgave å få oss til å spise enda mer kjøtt. Kontoret bør legges ned.
Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!
