Vil modernisere jernbaneplanene
Framtiden i våre hender mener Jernbaneverket må oppdatere planverket sitt til dagens moderne standard, det vil si dobbelspor for minimum 250 km/t. Framtiden i våre hender savner ellers tydelige, operasjonaliserte og tidfestede mål i Handlingsplanen - spesielt innenfor utbyggingen for godstrafikk. Hva ønsker og forventer Jernbaneverket konkret å få ut av det enkelte prosjekt?
Av Mekonnen Germiso Framtiden i våre hender mener Jernbaneverket må oppdatere planverket sitt til dagens moderne standard, det vil si dobbelspor for minimum 250 km/t. Framtiden i våre hender savner ellers tydelige, operasjonaliserte og tidfestede mål i Handlingsplanen - spesielt innenfor utbyggingen for godstrafikk. Hva ønsker og forventer Jernbaneverket konkret å få ut av det enkelte prosjekt?
Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 inneholder en kraftig opptrapping i nivået på både investeringer, vedlikehold og fornyelse på jernbaneområdet sammenlignet med NTP 2006 - 2015. Den kraftige veksten i tilgjengelige midler er gledelig, og byr på utfordringer inn i Handlingsprogrammet i forhold til hvordan man skal bruke midlene best mulig.
Passasjertrafikk i minimum 250 km/t: En jernbane tilpasset det 21. århundrets behov
Ser vi på verden rundt oss, har hastighetsstandarden som nye baner bygges etter, økt betydelig de siste to-tre tiårene. Som følge av manglende jernbaneinvesteringer fra tidligere regjeringer og storting, har Jernbaneverkets utbyggingsprosjekter blitt liggende urealisert altfor lenge.
Det har medført at en hel del av planene ikke lenger tilfredsstiller dagens standard med hensyn til toghastigheter. Fremtiden i våre hender synes derfor det er gledelig at Jernbaneverket i Handlingsprogrammet så tydelig sier at man vil gjennomgå store deler av de eksisterende planene med hensyn på hastighetsdimensjonering.
Mye av investeringene i perioden er planlagt i InterCity-trianglet. Et framtidig, oppdatert jernbanenett – det vi i dag kaller et høyhastighetsnett – vil komme til å bruke betydelige deler av det planlagte InterCity-nettet. Da er det helt avgjørende at dette ikke bygges etter foreldede standarder, og ikke blir flaskehalser og bremser for et framtidig persontogtilbud som konkurrerer ut biltrafikk så vel som flytrafikk på reisetid dør-til-dør.
Delmål: Behov for setting av nye delmål, og klargjøring av eksisterende
Handlingsprogrammet gjennomgår de ulike målene satt av Samferdselsdepartementet og i NTP. Imidlertid er det vanskelig å finne hvordan de enkelte utbyggingsprosjekter skal bidra til målene, utover generelle formuleringer av typen ”økt kapasitet” etc.
Teksten og Vedlegg 1 inneholder en oversikt over når hvilke penger skal brukes hvor, men Handlingsprogrammet sier svært lite om hva man konkret skal oppnå med de ulike prosjektene. Spesielt når det gjelder utbygging av kapasitet for godstog framstår handlingsprogrammet som en ”svart boks”, hvor man stort sett ikke får vite noe om når ting skal være klart, utover at det skal skje innen planperioden (altså innen 2019).
Det er et mål om å doble godskapasiteten på en rekke baner, og at innsatsen skal skje mest mulig samlet og effektivt (det vil si for en banestrekning av gangen). Men det angis altså ingen konkret tidfesting for når den enkelte bane skal være klar. Et visst unntak er Sørlandsbanen som skal være klar ”innen 2014”.
Sørlandsbanen kan tjene som eksempel på manglende konkretisering av mål: Man skal fortsette å bygge ut godskapasiteten på Sørlandsbanen etter den omtalte doblingen. Det støtter vi. Men vi etterlyser hva Jernbaneverket konkret ønsker og forventer å oppnå med de videre investeringene i perioden 2015-1019. Mangelen på denne typen konkretiseringer går igjen svært mange steder.
pdf Framtiden i våre henders høringsbrev til Jernbaneverkets Handlingsprogram 2010 - 2019 kan lastes ned her 132.77 Kb
Lenker:
Regjeringen: Nasjonal Transportplan (NTP) 2010 - 2019 (St.meld. nr. 16 (2008 - 2009)
Stortingets transport- og kommunikasjonskomite: Vedtaket om Nasjonal Transportplan (5.juni 2009)
Jernbaneverkets Handlingsprogram 2010 - 2019
Passasjertrafikk i minimum 250 km/t: En jernbane tilpasset det 21. århundrets behov
Ser vi på verden rundt oss, har hastighetsstandarden som nye baner bygges etter, økt betydelig de siste to-tre tiårene. Som følge av manglende jernbaneinvesteringer fra tidligere regjeringer og storting, har Jernbaneverkets utbyggingsprosjekter blitt liggende urealisert altfor lenge.
Det har medført at en hel del av planene ikke lenger tilfredsstiller dagens standard med hensyn til toghastigheter. Fremtiden i våre hender synes derfor det er gledelig at Jernbaneverket i Handlingsprogrammet så tydelig sier at man vil gjennomgå store deler av de eksisterende planene med hensyn på hastighetsdimensjonering.
Mye av investeringene i perioden er planlagt i InterCity-trianglet. Et framtidig, oppdatert jernbanenett – det vi i dag kaller et høyhastighetsnett – vil komme til å bruke betydelige deler av det planlagte InterCity-nettet. Da er det helt avgjørende at dette ikke bygges etter foreldede standarder, og ikke blir flaskehalser og bremser for et framtidig persontogtilbud som konkurrerer ut biltrafikk så vel som flytrafikk på reisetid dør-til-dør.
- Framtiden i våre hender mener at Handlingsprogrammet må ha som mål å oppdatere planverket til dagens moderne og internasjonale standard for persontrafikk, det vil si dobbeltsporede baner bygget for hastigheter på minimum 250 km/t.
Delmål: Behov for setting av nye delmål, og klargjøring av eksisterende
Handlingsprogrammet gjennomgår de ulike målene satt av Samferdselsdepartementet og i NTP. Imidlertid er det vanskelig å finne hvordan de enkelte utbyggingsprosjekter skal bidra til målene, utover generelle formuleringer av typen ”økt kapasitet” etc.
Teksten og Vedlegg 1 inneholder en oversikt over når hvilke penger skal brukes hvor, men Handlingsprogrammet sier svært lite om hva man konkret skal oppnå med de ulike prosjektene. Spesielt når det gjelder utbygging av kapasitet for godstog framstår handlingsprogrammet som en ”svart boks”, hvor man stort sett ikke får vite noe om når ting skal være klart, utover at det skal skje innen planperioden (altså innen 2019).
Det er et mål om å doble godskapasiteten på en rekke baner, og at innsatsen skal skje mest mulig samlet og effektivt (det vil si for en banestrekning av gangen). Men det angis altså ingen konkret tidfesting for når den enkelte bane skal være klar. Et visst unntak er Sørlandsbanen som skal være klar ”innen 2014”.
Sørlandsbanen kan tjene som eksempel på manglende konkretisering av mål: Man skal fortsette å bygge ut godskapasiteten på Sørlandsbanen etter den omtalte doblingen. Det støtter vi. Men vi etterlyser hva Jernbaneverket konkret ønsker og forventer å oppnå med de videre investeringene i perioden 2015-1019. Mangelen på denne typen konkretiseringer går igjen svært mange steder.
- Framtiden i våre hender savner tydelige, operasjonaliserte og tidfestede mål i Handlingsplanen. Hva ønsker og forventer Jernbaneverket konkret å få ut av det enkelte prosjekt? Vi mener at en slik tydeliggjøring hadde vært nyttig for Jernbaneverket, for persontransport- og godsselskapene som skal planlegge sine investeringer og sin trafikk på linjene, for politikerne, organisasjoner og andre som har interesse i hvordan jernbanen skal bygges ut og fornyes.
pdf Framtiden i våre henders høringsbrev til Jernbaneverkets Handlingsprogram 2010 - 2019 kan lastes ned her 132.77 Kb
Lenker:
Regjeringen: Nasjonal Transportplan (NTP) 2010 - 2019 (St.meld. nr. 16 (2008 - 2009)
Stortingets transport- og kommunikasjonskomite: Vedtaket om Nasjonal Transportplan (5.juni 2009)
Jernbaneverkets Handlingsprogram 2010 - 2019