Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Giftig Ukraina-verft

Inne på Sevastopol Shipyards område ligger rester av brukt blåsesand, som stammer fra 2008, da norske skrog ble preparert. Avfallet er helsefarlig, viser laboratorie-undersøkelser som Norwatch har foretatt.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Inne på Sevastopol Shipyards område ligger rester av brukt blåsesand, som stammer fra 2008, da norske skrog ble preparert. Avfallet er helsefarlig, viser laboratorie-undersøkelser som Norwatch har foretatt.

Av Erik Hagen
Norwatch

Denne artikkelen er hentet fra Norwatch-rapport nr. 1-2009,  pdf Skrog på billigsalg om norske skrog-bestillinger i Ukraina.

Laboratorietester av brukte blåsemidler fra Sevastopol Shipyard, viser at nivået av enkelte skadelige tungmetaller er langt høyere enn det som er tillatt ved industrianlegg i Norge.

Da Norwatch var i Ukraina, fikk vi tak i to prøver av brukte blåsemidler: én av brukt blåsesand, en annen av såkalt stålgrit, som består av avfallsstøv fra metallindustrien. Et år etter at blåsingen fant sted, ligger fortsatt spesialavfallet i hauger i friluft ved et av verftets anlegg utenfor Sevastopol sentrum.

Begge de to blåsemidlene har blitt brukt på prepareringen av norske skrog, ifølge ansatte Norwatch har snakket med. Norwatch har fått prøvene analysert av et laboratorium i Trondheim.

Det er ikke mulig å fastslå om støvet er av samme sort som har blåst inn over Sevastopol by, selv om det er lite trolig at det brukes ulike typer blåsemidler ved de to anleggene.

{flv img="http://www.norwatch.no/images/stories/NW_fotografier/Importillustrasjoner/Ukraina/ukraina_arbeidere_520-330.jpg"}nw_ukraina_miljo{/flv}

Prøvene ble tatt på en annen av verftets eiendommer, utenfor sentrum.

Det mest oppsiktsvekkende resultatet, er at nivået av krom i stålgriten er 39 ganger over de norske grenseverdier. I blåsesanden er kromnivået 13 ganger for høyt. Nivået arsen i blåsesanden er 6,9 ganger over den norske grensen.

Såkalt seksverdig krom er særlig giftig, og kreftfremkallende. Det er ukjent hvilke kromtyper prøvene inneholder. Arsen og andre uorganiske arsenforbindelser, som arsenikk, regnes som svært giftig.

I tillegg viser prøvene et kvartsnivå langt over det som er tillatt i Norge.

Blåsingen av skrogene ble gjort på to av Sevastopol Shipyards anlegg. Den første runden ble gjort i anlegget ved Inkermann, noen kilometer fra Sevastopol sentrum. Den siste runden ble foretatt i tørrdokken i Sevastopol by – hvor blåsesanden regnet inn over nabobebyggelsen. De to prøvene Norwatch har fått tak i, stammer begge fra verftets anlegg i Inkermann.

Kvarts
Analysene viser at nivået av kvarts i blåsesanden var 11,3 vektprosent. Dette er 11,3 ganger så høyt som max-grensen for blåsesand i Norge.

Kvarts er et mineral vi normalt omgir oss med daglig. Den er vanligvis bundet opp i store korn, og er derfor ikke skadelig. Men under sandblåsing, kan kvartsen bli dødelig.

– Når den skytes mot et skrog, knuses det opp i finpartikler som kan være svært skadelig. De kan sette seg i lungenes alveoler, sier Erik Bye, forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Bye har forsket på kvartsnivå i blåsesand.
I lungene kan kvartsstøvet forårsake silikose, eller støvlunge. Av den grunn slår den norske Kjemikalieforskriften fast at det kan maksimalt tillates én vektprosent kvarts i blåsesand.

Bye vurderer det som lite sannsynlig at kvartsnivået i en sandprøve kan ha endret seg betydelig fra tidspunktet det ble skutt mot en skrogside en gang i 2008, og fram til en prøve blir tatt i april 2009.

– Det vil nok gi en god pekepinn på originalsanden, sier Bye.

Dumpet til byggeindustrien?
Ettersom brukt blåsesand kan inneholde miljøgifter, behandles det i Norge som spesialavfall, og leveres egnete mottak. Men i Ukraina kan det ha havnet på helt andre steder.

– Vanligvis er avfallet fra sandblåsing ufarlig. Det gjør det mulig å oppbevare det på gamlemåten, ved å plassere det på lokale fyllinger, eller i andre tilfeller, la det bli brukt av byggeindustrien, sier Valerij Korpachyov ved Sevastopol Sanitary Authority til Norwatch.

– I vårt land, og i resten av verden, er det så vidt jeg vet en regel som man ikke trenger å diskutere særlig mer: Å bruke sand til sandblåsing tilhører steinalderen.

Derfor, sier han, har man i Ukraina gått vekk fra sand, og bruker i stedet såkalt stålgrit.
Likevel har altså Sevastopol Shipyard benyttet noe som kan minne om vanlig sand til dette formålet. Vanlig sand på bakken består av mellom 15 og 20 prosent kvarts.

Fjellstrand AS bekrefter at det ble gjennomført sandblåsing og priming på stedet der prøvene ble tatt, men kjenner ikke til hva slags blåsemidler som har vært brukt, og sier de ikke har snakket med det lokale verftet om ytre miljø vedrørende sandblåsing.

– De har områder der dette blir ivaretatt. Men konkret å studere hvordan dette påvirker miljøet, den

ukraina_fiskere_400.jpg
En lokal familie sitter og fisker i nærheten av verftets anlegg i Inkermann, utenfor Sevastopol by. Ikke mange steinkast unna ligger giftig spesialavfall fra sandblåsingen i hauger ved vannkanten. Avfallet stammer fra sandblåsing av norske skrog. Foto: Erik Hagen
problemstillingen har ikke vi – meg bekjent – gått inn i, sier Fjellstrand-direktør Asbjørn Tolo til Norwatch.

Fitjar Mekaniske Verksted har ikke svart på spørsmål angående helseskadelige stoffer i blåsesanden eller om de fikk gjort sandblåsing på stedet der prøvene ble tatt. De henviser til Sevastopol-verftet for alt som har med kvalitetssikring av arbeidet å gjøre.

De som er ansvarlige i byens sanitærmyndighet for miljøkontroller av Sevastopol-verftet ønsker ikke å stille til intervju, og henviser oss til miljømyndighetene.

Selv etter gjentatte forsøk, har det heller ikke vært mulig å få kommentar fra miljømyndighetene i Sevastopol.

Det er med andre ord umulig å vite om verftet selv, eller myndighetene, noen gang har foretatt egne gift- eller kvartskontroller av blåsemidlene eller av avfallet ved Sevastopol Shipyard. 


Om giftinnhold i blåsemidler fra Sevastopol
● For komplett tabell over laboratorieprøvene, se rapporten Skrog på billigsalg.
● Tabellen viser to prøver: NO1, som er blåsesand og NO2, som er stålgrit. Grenseverdiene i kolonnen ”industriområde” er beregnet ut fra eksponering tilsvarende 8-timers arbeidsdager på industriarbeidsplasser. Kolonnen ”mest følsom arealbruk”, viser til max-nivået for områder som barnehager og eneboliger.
● Tabellens grenseverdi for krom (Cr), gjelder for krom totalt. Dersom innholdet i prøvene utelukkende skulle være av den farlige sorten seksverdig krom, er følsomheten langt lavere. Hvilken krom-type prøven inneholder, er ukjent.
● Det har ikke lyktes Norwatch å få tak i prøver av ubrukte blåsemidler, eller å samarbeide med det lokale verftet i å samle avfallet da prøvene ble tatt. Verftet har ikke ønsket å møte Norwatch. 
● Det var en av verftets lokalt ansatte som bisto Norwatch i å ta prøven av de brukte blåsemidlene inne fra selskapets tomt.
● Avfallet ble tatt på en metall-platting der den opprinnelige sandblåsingen ble gjort, våren 2008. Der hadde det ligget urørt, utendørs, i en haug på bakken.
● Det er umulig å vite om blåsemidlene stammer fra arbeidet med skroget til det ene eller det andre norske verftet. Men det er definitivt fra blåsingen av skrog som ble bestilt av et av de to norske verftene – eller begge – ifølge de lokalt ansatte.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -