Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Klimaprosjekt på billigtomt

Da Norwatch så nærmere på Green Resources treplantingsprosjekt i Tanzania i 2000, var et av ankepunktene at Tanzania leide ut jorden til spottpris. Etter ni år er leieprisen sunket til en tredjedel.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Da Norwatch så nærmere på Green Resources treplantingsprosjekt i Tanzania i 2000, var et av ankepunktene at Tanzania leide ut jorden til spottpris. Etter ni år er leieprisen sunket til en tredjedel.

En bonde i Idete-området i 2000 foran gress-savannen hvor Tree Farms (nå Green Resources) planla et større treplantingsprosjekt. Foto: Jørn Stave/NorwatchAv Pia A. Gaarder
Norwatch
Foto: Jørn Stave/Norwatch

Finansdepartementet har nylig undertegnet kontrakter om kjøp av rundt 400.000 klimakvoter fra skogplantingsprosjektet Idete i Tanzania. Selger er Green Resources Limited, tidligere kjent som Tree Farms.

Norwatch besøkte i 2000 blant annet det aktuelle Idete-prosjektet i Tanzania som den gang var i startfasen, og skrev rapporten pdf Trær til besvær - om norske «karbonplantasjer» i Tanzania . Selskapet leier i dag et områd i Idete på 7330 hektar med gress-savanne fra den tanzanianske regjeringen i 99 år.

Utslippsreduksjonen skal oppnås ved lagring av karbon i biomassen på plantasjen. Prosjektet er under validering, det vil si uavhengig kontroll av prosjektets bidrag til reduserte utslipp. Forutsetningen for regjeringens klimakvotekjøp fra Green Resources er at prosjektet godkjennes av FN og av Tanzania.

Beslutningen om å kjøpe kvoter fra det norske selskapet hvor Kjell Inge Røkke er deleier, ble tatt til tross for at prosjektet får kritikk på flere grunnleggende punkter av analyseselskapene Point Carbon og Perspectives. Disse ble engasjert av Finansdepartementet som nå har offentliggjort rapporten «CDM Due Diligence. Idete reforestation project in Tanzania» og lagt den ut på nett.

Til VG sier statssekretær Geir Axelsen at han er kjent med at selskapet har vært kritisert tidligere, og at departementet derfor valgte å innhente en ny, uavhengig rapport om prosjektet før de signerte kjøpekontrakten. (Les saken "Regjeringen kjøper Røkke-kvoter" på E24)

På en rekke avgjørende punkter karakteriseres Idete-prosjektet i rapporten som et  «høyrisikoprosjekt», og analytikerne stiller spørsmål ved om klimakvotene overhodet kommer til å bli godkjent av FN.

Redusert leiepris
Point Carbon/Perspectives-rapporten gjennomgår prosjektet i forhold til muligheten for å bli kvalifisert til å selge klimakvoter. Men den går også inn på en rekke andre forhold. Det fremgår blant annet at leien som Green Resources betaler Tanzania i dag er 2,3 kroner per hektar eller 500 tanzanianske shilling per år.

Men da Norwatch besøkte området i år 2000, var leien 1.500 shilling per hektar i året. Ni år senere er med andre ord de årlige leieinntektene for Tanzania sunket med totredjedeler. Den daværende administrerende direktøren i Tree Farms, Odd Ivar Løvhaugen, sa i 2000 til Norwatch at selskapet ønsket at leieprisen i Tanzania-prosjektet ble ytterligere redusert slik at prosjektrisikoen ble minst mulig.

Tree Farms’ datterselskap, Escarpment Forestry Company Ltd. (EFC), opplyste den gang at de aktivt forsøkte å redusere leieprisene. Administrerende direktør i EFC, John P. Haule, sa til Norwatch at myndighetene burde stimulere til private investeringer ved å senke de årlige leieavgiftene med 50 prosent til 750 shilling.

Nå er leieprisen nede i 500 shilling per hektar. I norsk valuta har leien dermed sunket fra 16 til 2,3 kroner på ni år.

For høye jordpriser
Denne prisutviklingen mener Green Resources i dag tyder på at jord har vært priset for høyt i Tanzania:

– Landprisen er fastsatt av tanzanianske myndigheter, og ikke oss. Men det er jo interessant å merke seg at etterspørselen etter jord i Tanzania er svært lav, og at det er liten utvikling innen skog- og landbruk. Den eneste konklusjonen må bli at prisen på land er for høy, skriver Mads Asprem, administrerende direktør og hovedeier i Green Resources, til Norwatch.

Asprem er bortreist, og svarer via mail på spørsmål om prisutviklingen. Han sier at selskapet ennå ikke har tjent penger på prosjektet:

– Vi har dessverre ikke tjent penger på vår virksomhet, og karbonfinansiering er en nødvendighet for at vi skal få dette til å gå rundt, skriver Asprem.

Uenig
Selskapets administrerende direktør har for øvrig lite til overs for Norwatchs og Point Carbons rapporter:

– Den rapporten dere skrev for 9 år siden var en svært usaklig og uriktig rapport.  Og jeg var sjokkert over hvordan dere forholdte dere til virkeligheten, og så bort fra vår hjelp og kommentarer, sier Asprem som ennå ikke har konkretisert hva han mener.

– Når det gjelder prisen på land og lønnsomheten på prosjektet var analysen av Point Carbon, helt feil. Den ble utført av en person som manglet elementær økonomisk innsikt, og som hadde et års erfaring fra denne typen arbeid, legger han til.

Asprem bekrefter i midlertid leieprisen på 1.500 shilling per hektar i 2000 og 500 shilling per hektar i 2009.

Tanzanianske myndigheter i styret
I rapporten til Point Carbon og Perspectives fremgår det også at ifølge den tanzanianske investorguiden for klimakvoteprosjekter, må tanzanianske myndigheter sitte i styret for alle selskaper som søker om å få CDM-prosjekter godkjent.

– Dette innebærer eventuelt et stort inngrep i selskapets eierskapsstruktur og kan påvirke hvor stor andel klimakvoter som prosjektselskapet vil motta dersom prosjektet blir gjennomført på en vellykket måte, heter det i rapporten.

Asprem har ikke gitt noen kommentar til spørsmålet om hvordan selskapet skal løse dette spørsmålet.

 


Fakta

Green Resources AS ble etablert i 1995, og er tidligere kjent under selskapsnavnene Fjordgløtt AS (til mars 2000) og Tree Farms AS (til august 2007). Det er et norsk privateid selskap. Mads Asprem er ifølge Brønnøysundregistrene største aksjonær med 30 prosent av aksjene, deretter følger Verbena Investment Holdings med 10,3 prosent. Ifølge selskapets hjemmeside gir selskapet jobb til over 3.000 personer og har siden starten investert 250 millioner kroner i sine afrikanske prosjekter. Green Resources er tilstede i Tanzania, Uganda og Mozambique.


Finansdepartementet har nylig undertegnet kontrakter om kjøp av 6 millioner klimakvoter. I tillegg til Green Resources skogplantingsprosjekt i Tanzania kommer klimakvotene fra en rekke vindmølleprosjekter i Kina, et komposteringsprosjekt i Chile og et biomassekraftverk i Sør-Afrika. Les Finansdepartementets pressemelding fra 22. mai i år her.


CDM - Clean Development Mechanism
Prosjektene inngår i det som kalles CDM (Clean Development Mechanism) eller ”den grønne utviklingsmekanismen”. Dette skal være et kvalitetsstempel for en offisiell klimakvote som både skal garantere reduksjon i klimagassutslipp og støtte til bærekraftig utvikling i utviklingsland.

CER - Certified Emission Reduction
Det offisielle navnet på klimakvotene er CER (Certified Emission Reduction). CER betyr at reduksjonen i klimagassutslipp har funnet sted når kvoten utstedes og effekten er dokumentert. Det innebærer at det er gjennomført en utslippsreduksjon av klimagasser tilsvarende 1 tonn CO2 i et godkjent CDM-prosjekt.

tCER og lCER– Temporary & Longterm Certified Emission Reduction
Treplantingsprosjekter faller i en annen kategori klimakvoter. Karbonbindingen i trevirke er bare midlertidig, og risikoen er stor blant annet på grunn av faren for brann som vil slippe ut store mengder CO2. Det utstedes derfor tidsbegrensede sertifikater som må fornyes etter et visst antall år. Disse kalles enten TCER eller LCER og har ulik gyldighetstid.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -