Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Paprikakrigen

I Peru mistet to landsbyer landet sitt da det norsk-registrerte jordbruksselskapet Camposol skulle dyrke paprika.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I Peru mistet to landsbyer landet sitt da det norsk-registrerte jordbruksselskapet Camposol skulle dyrke paprika.

camposol_paprika_naboer_520-330.jpg

 

Alle foto: Matias Nordahl Carlsen

Av Erik Hagen
Norwatch

Les også: Bondeslaget ved paprikaplantasjen

Begge artiklene står på trykk i magasinet Folkevett nr. 2/2009

{flv img="http://www.norwatch.no/images/stories/NW_fotografier/AmerikaLatina/peru/camposol_paprika_politi_520-330.jpg"}camposol_landkonflikt{/flv}

Teresa Girón Rodriguez (se video ovenfor) peker ut over den grønne kjempeåkeren der jordbruksselskapet Camposol driver storskalaproduksjon av paprika. Før var sletta dekket av treklynger og busker. Fra store johannesbrødtrær høstet hun frukter som hun pleide å tjene penger på. Under trærne brukte dyra hennes å gresse.

Men nå sier Teresa at eiendommen hennes er delt i to. Størstedelen ligger inne på Camposols paprika-plantasje. En liten bit befinner seg utenfor. Delen som Camposol ikke bruker, men som Teresa fortsatt kunne benyttet, er rasert.

– Hele dette området ble invadert av Camposol. De tok det og etterlot meg uten land. Dyrene døde siden de ikke fikk noe å spise, og nå har jeg bare lufta igjen, sukker hun.

Nå lever hun av å samle sammen greiner, som hun selger som ved i landsbyen.

Camposol er en av Perus største jordbruksselskaper, med plantasjer over hele det latinamerikanske landet. Selskapet er storeksportør av asparges, avokado, mango, paprika og druer. Oslo Børs er det eneste stedet i verden selskapet er registrert. Eierne bak jordbruksgiganten driver et stort fiskerikonsern, og det var sånn de først fant veien til fiskebørsen i Norge. Kort tid etter at de registrerte sitt fiskeriselskap, i mai 2007, flyttet eierne også grønnsakene inn på Oslo-børsen.

Det var året i forveien, i juli 2006, at Camposol inntok området som Teresas familie hadde brukt i flere tiår. Hun hadde aldri hørt noe om at selskapet hadde fått eierskap over området hennes, og hun har verken fått erstatning eller betaling.

Plantene som sto på tomten hennes ble brent, og trærne ble hugget ned. Fortsatt ligger fint svart askestøv igjen på bakken på den delen av tomten der Camposol ikke har startet dyrking. Noen busker som hadde vokst opp fra støvet, ble hugget ned dagen før Norwatch kom på besøk. Alt som var tilbake var friske småstubber med merker av machetekniver.

De avkappede kvistene var å finne tre meter unna, plassert opp mot gjerdet inntil plantasjen. Selskapet hadde satt dem opp for å forsterke piggtrådbarrikaden.

Frustrert
På selskapets hovedkontor i Lima har ledelsen hendene fulle med finanskrisen og mulige kollapser i markedene i vesten. Men de kjenner godt landprotestene i Nord-Peru. Det er ikke hver dag Perus politistyrker settes inn for å forsvare plantasjer fra sinte landsbykoner.

– Vi har overhodet ikke hatt noen problemer med landsbyene før en måned siden, sier Camposols informasjonsdirektør Francesca Carnesella.

Hun forteller at de har forsøkt å gå gjennom medier, landsbyledere og myndigheter for å finne ut hva befolkningen ønsker, og at de selv har reist til landsbyen for å finne en løsning.

– Det er frustrerende å ha en konflikt uten helt å vite hvem vi har å gjøre med, og hva bakgrunnen er for at de er irritert eller bekymret. Dette kan løses over et bord. Men vi får ikke til å sette oss ved et bord for å snakke. De stiller aldri med én leder som vi kan forhandle med for å komme fram til en løsning, sier Carnesella oppgitt.

Infosjefen sier slike konflikter ofte skyldes mangel på informasjon, og benekter kontant at landsbyene har noen form for formell rett over området.

– Noen landsbyer anser at de er eiere over eiendommer siden besteforedrene og forfedrene brukte det som beiteland. Plutselig oppdager landsbyboerne at jorda de bruker tilhører noen andre, sier Carnesella.

Kjøpte fra feil folk
Norwatch har besøkt de to peruanske nabolandsbyene som ligger i konflikt med Camposol: Santa Rosa og San Vicente de Piedra Rodada. Både befolkningen og deres nedarvede rettigheter virker å fullstendig uten vern fra interesser utenbygds fra.
camposol_paprika_nabo_400.jpg
Landsbyene ligger like ved siden av en vannkanal i den ellers så hete og knusktørre Alto Chira-dalen. Befolkningen driver jordbruk og dyrehold. Noen av landsbyboerne arbeider på banan-kooperativer i området eller med småhandel i sentrum av provinshovedstaden i Sullana, en halvtimes kjøretur unna.

De benekter tvert at de ikke skal ha formelle rettigheter over tomten, og sier at det er godt dokumentert at de har bruksrett over landområdet.

De sier også at det ikke stemmer at dette er en konflikt som oppsto i fjor høst. Bunker med avisutklipp viser hvordan konfliktene og voldelige sammenstøt om landområdet startet allerede i 2006, da selskapet ryddet beitemarken og treholtene på tomta.

Det var særlig etter byggingen av vannkanalen at denne delen av Peru ble svært attraktiv for investorer. På rekord-tid har dalen i Sullana-området blitt forvandlet fra tørt beiteland til et eldorado for inntektsbringende jordbrukseksport.

Med en håndfull pumper fører Camposol vannet fra kanalen og opp på jordene. Ironisk nok er det dette livgivende vannet som har ført landsbyene inn i alle konfliktene. Hadde det ikke vært for at området plutselig ble lukrativt for eksportindustrien, ville landsbyboerne fortsatt ha kunnet drive sitt tradisjonelle dyrehold på tomta.

Norwatch har lett i de offentlige eierskapsarkivene i Lima og i Sullana, og ser at landområdet har byttet hender flere ganger de siste tiårene. Landet tilhørte opprinnelig de regionale jordbruksmyndighetene. I 1992 ble den solgt til en forening av jordløse som kalte seg Asociación Campesinos Sin Tierra Nuevo San Vicente. De lokale bøndene sier at denne foreningen må ha vært bestående av folk utenfra landsbyen.

Anholdt
– Vi er født og vi lever her på bygda. Vi er alltid ute på jordene, men nå kan vi ikke dra dit fordi alt er innestengt, sier Corina Savedra Lupu (29) oppgitt (t.h.).

Hun og mora Maria Luisa (60) marsjerte i oktober i fjor inn på tomten til Camposol, sammen med hundrevis av andre landsbyboere. Befolkningen protesterte mot det de sier var et angrep som Camposol hadde sparket i gang overfor landsbyene.

– Vi gikk inn på tomta for å si fra at de må la oss ha eiendommen – som tilhører de to landsbyene, sier Maria Luisa.

Store politistyrker ble satt inn for å omringe og kaste ut inntrengerne.

– De holdt oss i fengsel en dag og en natt, til advokatene fikk oss ut. Vi vil at Camposol drar fordi barna våre trenger jorda, sier Maria Luisa Lupu.

– Vi er lei av denne konflikten. Vi ønsker ikke lenger dialog, vi vil ha landet vårt tilbake, sier Lupu.


FAKTA: Camposol
-Registrert på ett sted i verden: på Oslo Børs.
-Ledende plantasjeselskap i Peru, hvor de sysselsetter opptil 10.000 mennesker i høysesongen.
-Har eiendommer over hele landet.
-Siden 2006 har selskapet ligget i landkonflikt med to landsbyer i Nord-Peru.
-Konflikten toppet seg i oktober 2008, da to landsbyer stormet Camposols plantasjer.
-Se også Norwatch-sak om fagforeningsrettigheter på Camposols plantasjer .

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -