Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Arild Hermstads minnetale

Kjære Steinars familie, venner og kolleger!
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kjære Steinars familie, venner og kolleger!
Steinar hadde fremdeles mye ugjort og mye å gi. Vi har mistet en mann med en sjelden styrke og et sjeldent mot, Den norske samfunnsdebatten har mistet en sterk og tydelig stemme.

Vi kan likevel glede oss over noe av det Steinar fikk til. 2007 var et år hvor klimaalvoret gikk opp for mange. Dette var også et år hvor FIVHs perspektiver fikk langt større tilslutning, og jeg er glad for at Steinar fikk oppleve det. Han fikk fortjent anerkjennelse i Dagbladet og andre aviser , selv ville han bære Martin Kolberg på gullstol fordi partisekretæren mente det var nødvendig å ta et oppgjør med veksttankegangen. Til og med Aftenposten erkjente at hver gang vi dro kjøpekortet ble kloden litt varmere.
Denne offentlige erkjennelsen ville ikke kommet uten Steinars utrettelige innsats siden han startet som frivillig for FIVH siden 1970-tallet.

Organisasjonen ville på langt nær vært så  kjent og hatt så mange tilhengere i dag uten Steinar. Det er helt sikkert at vi ville vært langt færre ansatte om ikke Steinar hadde brukt hele sin yrkeskarriere og sine beste år på å være talsperson, foredragsholder, skribent, informasjonsleder, debattant og rådgiver for Framtiden i våre hender.

Steinar fulgte aldri Bjørneboes ti bud til en ung mann som vil frem i verden: Han sa ikke det folk gjerne ville høre, han gikk ikke stille gjennom alle dører.
Han provoserte - i form, fordi han alltid visste hvor langt han kunne strekke et argument. Men ikke minst i innhold provoserte han – på grunn av budskapet han kom med: Ingen blir populær av å ta et oppgjør med forbrukskulturen og å holde fast ved at vi som enkeltmennesker må ta en del av ansvaret for å velge en annen kurs.

Steinar likte ikke enkle svar. Han var heller en person som utfordret -også seg selv og oss i FIVH. Noen mente han var en gledesdreper og en dommedagsprofet. Men få norske foredragsholdere har vært mer populær. Han reiste land og strand rundt, og inspirerte og begeistret - særlig yngre mennesker. Han var like engasjert om han snakket til en forsamling på åtte eller 208. Han var inspirasjonskilde for gamle og nye lokallag, og inspirerte sine kolleger. Han hadde en sjelden evne til virkelig å vekke folk. I løpet av en TV-debatt som kunne vare i 30 – 40 minutter hvor Steinar fikk et innlegg og to replikker, fikk vi ofte flere ti-talls innmeldinger på telefon eller på internett i løpet av det samme tidsrommet.

Selv ble jeg mer overbevist om å engasjere meg i miljøsaken etter å ha lest et leserbrev i Bergens Tidende fra Steinars hånd tidlig på nitti-tallet. Hvor utrolig rett hadde han ikke i sin kritikk av forbruksdyrkingen, og hvor viktig var ikke det han skrev!

I alle de åtte årene jeg arbeidet sammen med Steinar var det betryggende å ha han på kontoret vegg i vegg. Han tok et stort ansvar for FIVH som organisasjon og han gjorde jobben min lettere. Han stilte i debatter i påsken, i romjulen, og midt i sommerferien – sa aldri nei når det trengtes. Samtidig prioriterte han alltid familien høyest, og kom og gikk til faste tider hver eneste dag. Han var et viktig kompass for alle i organisasjonen. Han var den som kjente medlemsmassen best.

Mingling var for Steinar en grusom affære. Jeg husker en gang vi var på SAS hotellet, og traff Erik Solheim - lenge før han ble minister. Steinar introduserte meg i rosende ordelag. Han hadde selv hatt et innlegg på konferansen, men når vi i pausen etterpå sto ute i foajeen var det helt tydelig at Steinar prøvde å stikke seg vekk, å gå i ett med gulvteppet, å gjøre seg selv så liten som mulig. Det var ikke enkelt, han var en ruvende skikkelse, både fysisk og gjennom sitt klare budskap. Denne kontrasten viser en sammensatt person, en retorisk ener, avslappet og veltilpass på podiet eller i TV-studio men samtidig beskjeden og sjenert i andre sosiale sammenhenger.

Steinar rørte ved mange, han hadde sterk utstråling, han skapte engasjement og begeistring, og noen ganger harme. Han fikk folk til å reflektere, diskutere og handle.

Mest av alt likte han å formulere setninger. Han likte ikke småprat, med mindre det var satire, eller gode sitater involvert. Da var han et oppkomme. Ikke sjelden startet dagen med en kommentar av typen: Vet du hva .. den eller den sa  .. under debatten på Elverum i går? Steinar hadde en utrolig hukommelse, og husket ordrett setninger fra dagen før eller 12 år tilbake. Særlig hans evne til å koble disse sitatene til egne formuleringer, gjorde han til en stor og ofte undervurdert humorist. Lattersalvene rundt lunsjbordet blir færre.

Han kunne formulere et leserbrev på minutter og en kronikk på  en time eller tre, og han startet alltid med blanke ark. Om vriene var originale var alltid innholdet presist. Hans spalter i Folkevett var alltid det første jeg gjøv løs på når bladet kom ut.

Det er langt igjen før FIVHs og Steinars visjon er oppfylt. Akkurat nå føles det tungt og vanskelig å bringe dette arbeidet videre. Vi har mistet mye og Steinar vil bli dypt savnet. Men vi skylder også Steinar å jobbe videre.
Vi er mange, og vi er heldige som kan bygge videre på det Steinar har gitt. Han var utrettelig, det må vi også være.
En varm takk for alt Steinar ga Framtiden i våre hender.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -