Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ny sjanse for Siemens AG

Finansdepartementet følger ikke Etikkrådets anbefalning om å selge seg ut av tyske Siemens AG. I stedet tar finansministeren et nytt virkemiddel i bruk, og setter Siemens under observasjon på grunn av grov og systematisk korrupsjon i en årrekke.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Finansdepartementet følger ikke Etikkrådets anbefalning om å selge seg ut av tyske Siemens AG. I stedet tar finansministeren et nytt virkemiddel i bruk, og setter Siemens under observasjon på grunn av grov og systematisk korrupsjon i en årrekke.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

På en pressekonferanse fredag varslet finansminister Kristin Halvorsen at Siemens AG ikke kastes ut av Oljefondet, men får sjanse til å vise at selskapet mener alvor med sine tiltak mot korrupsjon.

- Ved å holde selskapet under observasjon vil vi bidra til å holde presset oppe i antikorrupsjonsarbeidet. Det vil være en lav terskel for å utelukke Siemens dersom det oppdages nye tilfeller av grov korrupsjon, sier Halvorsen i en pressemelding.

I praksis blir dermed Siemens AG ikke kastet ut av Oljefondet. Norges Bank kan beholde investeringen på 6,3 milliarder og Finansdepartementet setter dermed for annen gang Etikkrådets tilrådning til side. Foranledningen denne gangen er at Siemens inngikk et forlik med amerikanske og tyske myndigheter i desember 2008, det vil si etter Etikkrådets siste uttalelse.

Fare for medvirkning
For to ganger har Etikkrådet for Oljefondet slått fast at det er fare for medvirkning til grov korrupsjon ved å fortsatt investere i Siemens og rådet Finansdepartementet om å selge seg ut av Siemens AG - første gang i en tilrådning fra 15. november 2007 og annen gang i et brev av 3. september 2008 (begge offentliggjort fredag 13. mars 2009).

I sin tilrådning om uttrekk av 15. november 2007 konkluderte rådet med at det forelå grov, omfattende og systematisk korrupsjon hos Siemens, og at det var en uakseptabel risiko for at fondet gjennom sitt eierskap i Siemens vil medvirke til fremtidig korrupsjon.

Og denne risikoen mener Etikkrådet ikke var blitt mindre etter nye anti-korrupsjonstiltak som ble innført i ettertid.

Omgikk antikorrupsjonstiltakene
Etikkrådet skriver så sent som i september 2008 at det er fortsatt relevant å vurdere Siemens’ nye tiltak mot korrupsjon på bakgrunn av korrupsjonsavsløringene på 1990-tallet og de omfattende anti-korrupsjonstiltakene som ble iverksatt den gang. Den pågående etterforskningen har avdekket at Siemens-ansatte samtidig med innføringen av disse tiltakene på 1990-tallet fortsatte bruken av bestikkelser for å sikre selskapet kontrakter.

Da Siemens i 2001 ble notert på New York børsen, implementerte man en helt ny compliance-organisasjon som skulle oppfylle amerikanske krav, heter det i Etikkrådets brev. Tre år før var Siemens blitt medlem av Transparency International, hvor medlemskapskravet er at selskapet har nulltoleranse og aktivt arbeider for å unngå korrupsjon.

Av rettssaken i München har det kommet frem at ansatte samtidig ble bedt om å sette opp nye og mer raffinerte systemer for bestikkelser. Den interne granskningen av selskapet har avdekket at det i perioden 2000 til 2006 ble benyttet 1,3 milliarder euro i mulige bestikkelser for å sikre selskapet kontrakter, skriver Etikkrådet.

Tvunget til å ta affære
I lys av disse erfaringene finner rådet det fortsatt usikkert om tiltakene vil være effektive og tilstrekkelige til å forhindre fremtidig korrupsjon i selskapet. Rådet noterer seg også at de nye korrupsjonsavsløringene ikke kom som et resultat av intern granskning hvor selskapet selv meldte fra til myndighetene, men som følge av statsadvokatenes razzia i Siemens’ hovedkvarter i München.

Rådet finner at selskapet har utvist en passiv holdning til korrupsjonsavsløringene. Innrømmelser er først blitt gitt etter hvert som de har blitt avslørt i media. Først etter at SEC innledet formell etterforskning av selskapet, så Siemens seg nødt til å handle og iverksatte diverse anti-korrupsjonstiltak. Det ser ut til å være en gjennomgående trend at Siemens først starter oppryddingsarbeid når de er presset til det, og ikke som følge av eget initiativ.

Selskapet står overfor store utfordringer når det gjelder å endre bedriftskulturen i et multinasjonalt selskap med over 400 000 ansatte i 190 land. Det store omfanget av korrupsjonssaker og den motstrebende måten selskapet har forholdt seg til de påviste tilfellene av korrupsjon på, sammen med konsernsjef Peter Löschers feilvurdering av omfanget senest i november 2007, medfører at risikoen for fremtidig korrupsjon fortsatt fremstår som uakseptabelt stor.

Rådet opprettholdt derfor sin anbefaling om å utelukke Siemens AG fra Oljefondets portefølje.

Nytt forlik
Finansministeren mener at saken har tatt en ny vending ved at Siemens offentliggjorde et forlik med tyske og amerikanske myndigheter 15. desember 2008. Etter det som er opplyst, skal Siemens betale til sammen omlag 11 milliarder kroner til tyske og amerikanske myndigheter. Den tidligere tyske finansminister Theodor Waigel skal være kontaktpunkt mellom selskapet og amerikanske myndigheter. Som ”compliance monitor” skal han overvåke selskapets anti-korrupsjonsarbeid de neste fire årene og kontrollere at det ikke involveres i ytterlige korrupsjonshendelser.

- Det er ikke tvilsomt at de forhold som er blitt avdekket i Siemens fortjener merkelappen grov korrupsjon. Uttrekksvurderingen skal imidlertid være framoverskuende. Siemens har nå søkelyset rettet mot seg, og det er viktig at presset for å komme ukulturen til livs holdes oppe. Ved å holde selskapet under observasjon vil vi bidra til dette, sier Halvorsen i pressemeldingen.

Observasjonsliste
Det er ikke første gang at selskaper settes offentlig til observasjon. Etikkrådet har selv tidligere varslet at bestemte selskaper blir fulgt nøye, og at de under bestemte vilkår raskt vil anbefale et uttrekk. Dette gjelder det franske oljeselskapet Total og dets engasjement i Burma,  våpenselskapet Textron og dets engasjement i våpenprogrammet Spider (Textron er nå solgt ut grunnet produksjon av klasebomber), Aracruz Celulose for behandlingen av urbefolkningen og Monsanto grunnet barnearbeid i produksjonen av hybride frø.

Nå har finansministeren laget en annen type gul liste som inneholder selskaper som Finansdepartementet ønsker å gi en sjanse - til tross for Etikkrådets tilrådning.

Oljefondet har per 31. desember 2008 aksjer i Siemens AG for 6,3 milliarder kroner.

 

Om Siemens og Norge

I slutten av 2006 vant Siemens kontrakten på det nye nødnettet i Norge til 3,6 milliarder. Valget sto dengang mellom den franske våpengiganten EADS – ekskludert fra Oljefondet på grunn av produksjon av atomvåpen, og Siemens hvor det nylig var blitt avslørt at datterselskapet Siemens Business Services har overfaktuert Forsvaret i sammenheng med flere store kontrakter (les mer om nødnettet her). Det ble mye debatt om staten kunne inngå store kontrakter med selskaper utelukket fra Oljefondet og om det var riktig å velge Siemens etter korrupsjonsskandalen i Forsvaret. Valget så ut til å stå mellom to onder.

Leverandøren av nødnettet heter nå Nokia Siemens Networks (NSN) – etter at Siemens Communications og Nokias nettverksavdeling er dannet et joint venture-selskap i begynnelsen av 2007. Leveransen av nytt digitalt og landsdekkende nødnett til politi, brannvesen og helsevesen er den største IT-avtalen noensinne i Norge, og inkluderer også driften av nettverket fram til 2026.

Les også: Militærleverandør til Burma utelukket fra Oljefondet

Finansdepartementets pressemelding om Siemens-saken her

Etikkrådets siste brev til Finansdepartementet om Siemens

 

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -