Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Militærleverandør til Burma utelukket

Kinesiske Dongfeng Motor Group Co. Ltd er blitt utelukket fra Oljefondet fordi selskapet selger militære lastebiler til Burma. – Et skritt i riktig retning, men hvorfor har dette ikke kommet for lenge siden, sier lederen i Den norske Burmakomiteen, Inger Lise Husøy, til Norwatch.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kinesiske Dongfeng Motor Group Co. Ltd er blitt utelukket fra Oljefondet fordi selskapet selger militære lastebiler til Burma. – Et skritt i riktig retning, men hvorfor har dette ikke kommet for lenge siden, sier lederen i Den norske Burmakomiteen, Inger Lise Husøy, til Norwatch.

burma_tvangsarbeid.jpgTvangsarbeid er utbredt i militærjuntaens Burma. Foto: Ulvar Arnkværn/Norwatch

Av Pia A. Gaarder
Norwatch
Les også: Ny sjanse for Siemens AG

Norge har ytterligere strammet inn politikken overfor Burma. Finansminister Kristin Halvorsen sa på en pressekonferanse i dag at Norge ikke kan finansiere selskaper som gjennom salg av militært materiell støtter militærdiktaturet i Burma, og opplyste at dette skjedde etter en endring i de etiske retningslinjene som ble innført i oktober i fjor*.

Finansdepartementet har derfor utelukket det kinesiske selskapet Dongfeng Motor Group Co. Ltd fra Statens pensjonsfond – Utland (Oljefondet) basert på Etikkrådets tilrådning. Dette er første gang at det nye utelukkelseskriteriet om salg av våpen og militært materiell til Burma benyttes.

Det var i oktober i fjor at Finansdepartementet forteok en endring i de etiske retningslinjene som innebærer en innstramning i investeringspolitikken og en skjerpet holdning overfor militærregimet i Burma.

Oljefondet skal heretter ikke kunne investere i selskaper som selger våpen og militært materiell til svartelistede stater, dvs til de stater hvor Oljefondets forvaltere allerede i dag ikke kan kjøpe statsobligasjoner. Dette innebærer blant annet at Oljefondet lenger ikke kan investere i selskaper som selger våpen og militært materiell til Burma. Men det innebærer også at frem til i oktober i fjor var det helt greit å investere i selskapene som forsynte militærdiktaturet med våpen og forsvarsmateriell.

Hvorfor ikke tidligere?
- Det er positivt at Oljefondet nå har trukket seg ut av et selskap som støtter militærdiktaturet med forsvarsmateriell. Det er et skritt i riktig retning, men det er betimelig å spørre hvorfor dette ikke har kommet tidligere, sier lederen for Den norske Burmakomitéen, Inger Lise Husøy til Norwatch. Og hun fortsetter:

- Fortsatt er det altfor mange militære leveranser til Burma, og det er behov for å sjekke grundig hvilke andre selskaper som er med på å bygge opp Burmas militærmakt. Vi har tidligere påpekt at Etikkrådet ikke sitter med de nødvendige ressursene til å kunne dekke alle selskapene og til å følge opp så raskt som det er nødvendig.

Husøy påpeker også at Den norske Burma-komiteen var sterkt uenig i Etikkerådets beslutning om å beholde det franske oljeselskapet Total på tross av selskapets engasjement og støtte til militærdiktaturet i Burma.

EUs og USAs våpenembargo
I sin tilrådning viser Etikkrådet til kriteriene som benyttes i EUs og USAs våpenembargoer rettet mot Burma. EU opererer med et vidtfavnende utelukkelseskriterium som eksplisitt nevner militære kjøretøyer og reservedeler til disse.

Det amerikanske forbudet retter seg mot ethvert produkt som har betydelig militær anvendelse, og som er blitt produsert eller tilpasset for militære formål.

Etikkrådet har tatt utgangspunkt i disse definisjonene, og lagt til grunn at salg av lastebiler til den burmesiske hæren vil være i strid med de etiske retningslinjene for Oljefondet.

900 lastebiler

- Et stort antall militære lastebiler produsert av Dongfeng er observert på grenseovergangen mellom Kina og Burma. Det dreier seg om leveranser av militære lastebiler til Burma som foretas ved at de kjøres i kolonner over grensen, skriver Etikkrådet i sin tilrådning.

Norges Bank har skrevet til selskapet, og i svaret fra Dongfeng kom det fram at datterselskapet "DFL" solgte 900 lastebiler til Burma første halvår i 2008.

Etikkrådet legger til grunn at lastebilene er tilpasset militære formål og dessuten har betydelig militær anvendelse. De må derfor anses som militært materiell. Videre legger rådet til grunn at leveransene er pågående og at det i fremtiden vil være leveranser av reservedeler. På denne bakgrunn legger Etikkrådet til grunn at investeringen i Dongfeng er i strid med de etiske retningslinjene.

Norges Bank fikk instruks fra Finansdepartementet 19. desember 2008 om at Dongfeng skulle utelukkes fra Statens pensjonsfond – Utland med en frist for nedsalg satt til 28. februar 2009.

Les også : Burma - Importforbud inn kjøkkenveien



* SKJERPET INVESTERINGSPOLITIKK OVERFOR BURMA

Innskjerpingen av Oljefondets investeringspolitikk overfor selskaper som leverer militært utstyr til Burma, kom etter en regelendring som ble godkjent i statsråd 4. april 2008, samtidig med Stortingsmelding nummer 16 (2007-2008): Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007.

Med bakgrunn i EUs og andre lands tiltak mot Burma, besluttet Regjeringen våren 2007 å endre retningslinjene for fondet slik at Norges Bank eksplisitt avskjæres fra å investere Oljefondets kapital i obligasjoner utstedt av staten Burma. Denne beslutningen utfyller ordningen med å utelukke aksjer og obligasjoner utstedt av bestemte selskaper.

I november 2007 sluttet Norge seg til utvidede internasjonale tiltak som bl.a. rammer visse typer investeringer i Burma. Dette gjelder forbud mot finansiering av og nye erverv eller utvidelser av kapitalinteresser i listeførte burmesiske statseide foretak og forbud mot finansiering av og investeringer eller deltakelse i listeførte burmesiske foretak som er engasjert i utvinning av tømmer, metaller, mineraler og edelstener. Forbudene rammer i overkant av 1 200 burmesiske foretak.

Statens pensjonsfond – Utland har ikke og skal heller ikke i framtiden ha beholdninger i noen av disse selskapene.

Regjeringen la også opp til at fondet ikke skal investeres i selskaper som selger våpen og våpenteknologi til regimer som står oppført på listen over de lands statsobligasjoner Statens pensjonsfond – Utland er avskåret fra å investere i. Dette betyr at fondet ikke skal investere i selskaper som selger våpen til det burmesiske regimet. (En foreløpig gjennomgang dengang ga indikasjon på at det ikke fantes slike selskaper i Oljefondets portefølje. Men Etikkrådet for fondet fikk i oppgave å overvåke selskapene i porteføljen med tanke på å avdekke slike investeringer og eventuelt avgi tilråding til Finansdepartementet om at aktuelle selskaper utelukkes.)




 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -