Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Gift med gullgruva

Beboerne i landsbyen Nyakabale i Tanzania er redde for hva de spiser, drikker og vasker seg i. De er nærmeste naboer til Øst-Afrikas største gullgruve, oljefondselskapet AngloGold Ashanti, og er overbeviste om at gift fra gruveanlegget gjør dem syke.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Beboerne i landsbyen Nyakabale i Tanzania er redde for hva de spiser, drikker og vasker seg i. De er nærmeste naboer til Øst-Afrikas største gullgruve, oljefondselskapet AngloGold Ashanti, og er overbeviste om at gift fra gruveanlegget gjør dem syke.
{flv img="http://www.norwatch.no/images/stories/NW_fotografier/Fondssaker/anglogold_nyakabale2_350.jpg"}geita_tanzania{/flv}



Av Erik Hagen
Norwatch

Foto: Erik Hagen, Evans Rubara, Christopher Olssøn
Video: Erik Hagen

(En versjon av denne artikkelen sto på trykk i Folkevett 1/2009)

Hver dag hører landsbybefolkningen buldringen fra anlegget, og hver dag drysser gruvestøv ned i hodene deres. De er jordbrukere og kvegdrivere, og frykter at alt de omgir seg med er giftig. Grønnsakene, kyrne, luften. De har ikke råd til grundige helsesjekker eller giftprøver av drikkevannet. Og de har ikke råd til å flytte til et annet sted.

Den lille landsbyen Nyakabale er nærmeste nabo til en av Tanzanias største gruver, en gullgruve eid av det sørafrikanske selskapet AngloGold Ashanti, med Oljefondinteresser i. Norwatch har besøkt den lille landsbyen, og snakket med bønder som er redde for å dø av giftforurensning. De har sett hvordan en av naboene fikk hudproblemer, og deretter døde, etter å ha badet i en elv like ved gullgruven. Tre personer Norwatch har snakket med har selv badet i samme elv, og nå ser de å huden sin sakte begynne å bli misfarget og smuldre vekk. Ingen av dem har fått bekreftet eller avkreftet om helsetilstanden deres skyldes forgiftning eller ikke, og ingen av dem gjennomgått grundige helseundersøkelser. Men alle er skråsikre på at det må ha noe med gruven å gjøre.

Frykten i landsbyen slo ytterligere rot etter at en mastergradsstudent ved Universitetet i Dar Es Salaam i fjor skrev en oppgave om at den lille landsbyen i dag er en giftfelle. Studenten foretok kjemiske analyser av maten de spiste og av jordsmonnet i åkrene. Resultatene var nedslående. Plantene som bøndene dyrker fram inneholder, ifølge oppgaven, opptil 9000 ganger max-grensen for tungmetaller satt av FN-organer. Jordsmonnet skal være over 6000 ganger så giftig som det anbefalte.

angloashanti_geita_2008_benedicto1.jpgDøde
Første gang Norwatch skrev om den mulige forurensningen i området var i april i fjor. Masteroppgaven hadde nylig blitt godkjent, og Norwatch hadde fått tak i bilder av bonden Kanana Benedicto, som bodde i landsbyen (t.h.).

Huden hans var i ferd med å falle av, og han forklarte at problemene måtte skyldes gullgruven. Symptomene startet kort tid etter at han hadde vært nede i elven ved gullselskapets avfallsdeponi, forklarte han.

I oktober i år døde Benedicto. I løpet av det siste året har også broren, niesen og et par andre landsbyboere dødd av det naboene sier er forurensning.

To måneder etter at Benedicto døde, kommer Norwatch på besøk til landsbyen hans.

Nyakabale landsby ligger i en av Tanzanias fattigste regioner. De 2000 innbyggerne bor i leirhytter med stråtak, eller i bølgeblikk-dekkete mursteinshus, midt mellom gullgruvens to avfallsdynger. Den ene dynga består av tørt avfall fra dagbruddet, og bygges i terrasser. Den andre er et våtdeponi, det de kaller en tailing dam, et kjempebasseng med flytende avfall fra gruvevirksomheten.

anglogold_nyakabale1_350.jpg Flytte fjell
Flere landsbyer i nærheten, med kanskje så mange som over 4000 mennesker, ble nødt til å flytte fra sine hjem da driften ble startet opp i år 2000. I dag er Nyakabale gruvas aller nærmeste bosetning.

Firebarnsfaren Ndemera Mashauri (t.h.) er en av Nyakabales bekymrede beboere. Han har bodd mesteparten av livet sitt på en grønn slette i utkanten av landsbyen. Nå bor han ved foten av et lite fjell.

– Jeg hørte ingen ting fra selskapet før de begynte å bygge den, sier han, og ser opp på åsen et steinkast unna soverommet.

– Da de begynte å bygge, fortalte myndighetene at vi skulle få erstatning. Nå begynner eiendommen min å bli ødelagt, og erstatningen har ikke jeg sett noe til, sier Mashauri.

Mashauris hus ligger like ved noe som ser ut som en kjempevoll, en stor åsside. I første øyekast ser det ut som en naturlig skrent. De nederste titalls meterne er dekket av grønt gress, med små busker og trær. En kvegdriver går krokrygget opp åssiden med buskapen sin.

Men dette er ikke en vanlig ås. Mashauri bor ved foten av kjempedynga der Oljefondselskapet dumper fjellmassivet sitt. Øverst på åsen ser man tydelig at det ikke er en naturlig høyde. De øverste terrassene består av fersk jord og stein, i et lappeteppe av rødt og brunt. Siste etasje på åsen bygget de for bare noen måneder siden. Massivet har bare stått der noen år, men regnet har allerede gravd ut tydelige renner av erosjon langs sidene, rett ned mot hjemmet hans.

– Når det regner, flyter plastsekkene nedover fjellsiden mot tomta mi, sier han.

anglogold_nyakabale3_350.jpgBefolkningen sier at noen av de hvite sekkene har vært merket med advarselmerker. De vet ikke helt hva de har vært brukt til. Kanskje for eksplosiver, tror de. Mens vi snakker, ligger en av de hvite sekkene slengt opptil en busk ved siden av huset hans. Den hadde funnet veien dit på egen hånd under siste regnvær. Mashauri vil ikke ta i den med hendene, men pirker i den med en kjepp.

Mashauris nabo sier han med egne øyne så hvordan disse sekkene, ”giftsekkene”, som de kaller dem, har blitt puttet inn i massivet, før de ble dekket til.

Bekkene som danner seg når det regner, finner veien ned åssiden og rett forbi kjøkkenet hans. Deretter løper de på tvers av tunet og gjennom åkeren der Mashauri dyrker mais, og til slutt videre bort til alle de andre husene og jordlappene i landsbyen noen hundre meter nedenfor.

Ofte har innholdet i gruveindustriens oppgravde stein-massiver, som stammer fra hundrevis av meter nede under jorda, vist seg å reagere kjemisk med luft og vann oppe på overflaten. Det har gjort at tungmetaller blir satt fri. Om dette skjer i Nyakabale, er uvisst.

– Det er nok likevel ikke like usunt her hos meg som det er nede ved elven, sier han.

Farlig elv
Hovedelven Mtakuja, et stykke nede i dalen, ligger bare en kort spasertur unna sentrum av landsbyen. Elven leder ned i Øst-Afrikas spiskammer Viktoriasjøen lenger nord, og skal være kraftig forurenset av tungmetaller. Mastergradsoppgaven om forurensningen på stedet antyder at gift lekker fra selskapets tailing dam ned i elven. Selskapet sier imidlertid at foreløpige analyser viser at det hittil ikke er grunn til å være bekymret. De understreker også at det ikke nødvendigvis er de som står bak en eventuell forurensning i området.

Mashauri, derimot, insisterer på at det er gift i elven der selskapet har sitt våtdeponi, og at han har fått merke effekten.

– En dag dro jeg ned til elven der tailing dammen er, og vasket kroppen min. Det var da alt startet, sier han.

anglogold_nyakabale2_350.jpgDe siste månedene har Mashauri blitt syk. Han har fått merker på brystet og på hodet, han har intens kløe om nettene, har smerter i brystet og er stadig trøtt. Da Norwatch først kom inn på tunet hans, hadde han tatt pause fra arbeidet og lå innendørs og sov. Også sønnen har nå blitt dårlig.

Orker ikke dyrke
Den 35 år gamle ettbarnsfaren Ali Juma (t.h.) deler samme historie. Han sliter med pusteproblemer, og orker ikke lenger dyrke jorda si, men tilbringer timesvis hver dag inne i leirehuset, der han sover.

– En dag i mai i år dro jeg for å hugge et tre. Jeg svettet så voldsomt, så jeg dro ned til elven for å vaske meg. To dager etter begynte problemene mine, sier han.

Han knapper sakte opp skjorta, og viser de svarte flekkene. Han sier de dekker hele kroppen.

Legen fortalte at noe var galt med huden hans, og ga ham tabletter. Men Juma har aldri fått noe svar på hva som egentlig feiler ham. Juma har ikke råd til flere undersøkelser, for pengene må han bruke på å betale naboene, så de kan dyrke jorda hans.

– Før dyrket jeg åkeren min selv, men nå er kroppen min slapp. Jeg trenger å sove hele tiden, og jeg har vondt i brystet. Jeg er redd for at det skal gå med meg som det gikk med Kanana Benedicto, sier han, og henviser til sin avdøde nabo, som Norwatch skrev om i fjor.

To hundre meter unna bor gamle Mbibhi Mahendeka. Også han tilbringer mesteparten av dagene sine inne i huset sitt, i mørket, sovende.
anglogold_nyakabale4_280.jpg
– Jeg har ingen medisiner, så nå kommer jeg nok til å dø som de andre, sier Mahendeka (t.h.) fra sengekanten.

Mahendeka begynte å merke de første symptomene et år etter at han kom til landsbyen. Nå har det gått tre år. Deler av beina hans har blitt hvite av misfarging, og huden hans skaller av i flak. Hudproblemene har spredd seg over hele kroppen. Naboene hans sier de likner nøyaktig på hva avdøde Kanana Benedicto hadde. Mahendeka har vært hos legen, som ga ham noen medisiner, men de har ikke hjulpet. Også han sier at problemene startet kort tid etter et besøk i elven. 

Smuler
Hele døgnet, 365 dager i året, graver selskapet i fjellet, som ligger omtrent to kilometer lenger øst. Gull-letingen skjer i form av et åpent dagbrudd. Fjellet som gullet ligger i er i ferd med å gjøres om til en dyp grop, flere hundre meter dyp.

Gruven ved Nyakabale er AngloGold Ashantis eneste gruve i Tanzania, og den har vært svært lønnsom. Gruven skal ha produsert gull for 1,55 milliarder dollar i perioden 2000 til 2007. Men ifølge den ferske rapporten «A Golden Opportunity? Justice and Respect in Mining» har bare smuler blitt betalt til tanzanianske myndigheter i skatter og avgifter. Tanzania sitter igjen med stusselige 9 prosent av gullets verdi.

Hadde en utenlandsk operatør i Nordsjøen lagt igjen 9 prosent av oljens verdi i den norske statskassa, ville det blitt rabalder. Men uansett hvor mye pressedekning det har vært i Tanzania rundt gruveindustriens lukrative betingelser i det lutfattige i landet, har lovgivningen og kontrollene ennå ikke blitt endret. Fortsatt forsvinner rikdommene rett ut av landet.

Det som er uheldig for Tanzania, er bra for aksjonærene, inkludert de norske. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra Statens Pensjonsfond -Utland (Oljefondet), var det for et år siden investert 889 millioner norske pensjonskroner i gruvegiganten AngloGold Ashanti.

Støv
angloashanti_geita_2008_gruve.jpgSom vanlig avbrytes freden i landsbyen med både ul og brak hver formiddag. Ved ellevetiden lyder noe som minner om en flyalarm. Så ljomer smellet av en eksplosjon gjennom dalen. En støvsky reiser seg fra stedet der gruven ligger. 15 minutter etterpå faller et fint støvlag ned over oss. Det legger seg på åkrene og på hustakene. Den redde landsbybefolkningen vet ikke om støvet er giftig eller ikke.

– I tørketiden er støvet uutholdelig. Mange av oss får pusteproblemer, og noen begynner å hoste blod, sier Philimon Mugangila, en annen av landsbyboerne.

– Jeg er født her, og alt jeg eier er her på tomta. Hvis jeg må flytte herfra på grunn av giften, hvor skal jeg da flytte? Og hvordan skal jeg betale for det?

En halvtime etter alarmen og eksplosjonen, kommer en tropisk regnskur. Mange av familiene setter ut bøtter rundt husene, og samler vannet fra de samme hustakene der støvet akkurat har falt til ro.

Mens gruvestøvet drypper ned i drikkevannsbøttene til folket i Nyakabale, fortsetter de å være livredde for helsa si. Og de venter fortsatt på et svar om det er tungmetaller som gjør dem syke, og hvem som i så fall har skylda.

Gullselskap leid inn konsulenter
anglogold_spokesman_fine_350.jpgNorwatch møtte Alan Fine, talsmann for AngloGold Ashanti da han deltok på et seminar i Oslo i februar.

Han sa at de nå har leid inn rådgivning fra et britisk-basert selskap med navn SRK. De vil gå igjennom gruvas eksisterende vannprøve-program, og fra mars i år vil de også ta jord- og planteprøver rundt Nyakabale landsby.

– De endelige resultatene, som er planlagt klare ved andre halvdel av 2009, vil deles med de lokale mydighetene, landsbyrepresentanter og med lokale eksperter”, sa Fine til Norwatch.

Fine understreket at det har vært gruveaktivitet i det samme området siden begynnelsen av 1900-tallet.

– Hvis det skulle vise seg å være gift i vannet eller i jorda, stammer det ikke nødenvigvis fra Geita Gold Mine, sa han. AngloGold Ashanti har operert Geita-gruven siden 2000. 

– Vi tar denne saken seriøst. Vi håper at studien vil gjøre oss å stand til å identifisere en eventuell miljøskade. Dersom vi er ansvarlige for forursensning, vil vi selvfølgelig rydde opp”, sa Fine.

Selskapet  Har også undersøkt påstandene I en masteroppgave som Norwatch omtalte i fjor. Oppgaven hevder at det er et høyt giftnivå i området rundt gruva.

AngloGold Ashanti undersøker også metodologien brukt i oppgaven, og diskuterer disse med de lokale utdanningsmyndighetene.


FAKTA: Store penger, lite inntekter

  • Gullindustrien er den raskest voksende sektoren i Tanzania. Den domineres av to store selskaper: AngloGold Ashanti fra Sør-Afrika og Barrick Gold fra Canada.
  • Tanzania er svært rikt på gull, men tjener lite på industrien. Fra 1997 til 2005 eksporterte Tanzania gull verdt mer enn 2,54 milliarder amerikanske dollar. Av dette har myndighetene fått inn 28 millioner US dollar i inntekter fra selskapene årlig, med andre ord rundt 10% over niårsperioden.
  • AngloGold Ashanti skal i perioden 2000-2007 ha betalt 144 millioner dollar i skatt og avgifter til Tanzania. I samme periode skal selskapet ha produsert tanzaniansk gull for 1,55 milliarder dollar. Kun 9 prosent av inntektene fra totalsalget gikk dermed til de fattige tanzanianske myndighetene.
  • Produksjonsavgift (royalty) for gullproduksjon i Tanzania er på beskjedne 3 prosent.
  • Skatteprosenten for selskaper er normalt på 30 prosent, men så lenge selskapene får skrevet av sine kostnader, har de i praksis ennå ikke betalt særlig skatt til tanzanianske myndigheter.
  • Myndighetene i Tanzania har ikke eierskap i noen av gruveprosjektene, og betingelsene i gruveavtalene er ofte hemmeligholdt.
  • Tanzania er et av verdens fattigste land.

Kilde: A Golden Opportunity? Justice and Respect in Mining. Av Mark Curtis og Tundu Lissu (2008).


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!