Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tvunget til å se asparges gro

1800 arbeidere som plukker asparges for det norsk-registrerte jordbruksselskapet Camposol i Peru, er tolv timer på arbeidsplassen hver dag. Men de får bare betalt for åtte.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
1800 arbeidere som plukker asparges for det norsk-registrerte jordbruksselskapet Camposol i Peru, er tolv timer på arbeidsplassen hver dag. Men de får bare betalt for åtte.
{flv img="http://www.norwatch.no/images/stories/NW_fotografier/AmerikaLatina/peru/camposol_chao2_520-330.jpg"}camposol_fagforeningen{/flv}

Av Erik Hagen
Foto: Matias Nordahl Carlsen
Norwatch

Les også: Norwatch-intervju overvåket av Camposol-vakter

Det er lange arbeidsdager for Camposols aspages-plukkere. Norwatch har besøkt selskapets plantasjer i Chao-dalen ved kysten av Peru.

Camposol er verdens største eksportør av asparges. Selskapet, som ble registrert på Oslo Børs i 2007, sysselsetter opptil 10.000 mennesker i høysesongen. Arbeidsforholdene er tøffe, varmen uutholdelig og lønnen lav. De fleste av de 1800 aspargesplukkerne arbeider på korttidskontrakter.

Da Norwatch besøkte plantasjene til selskapet, fortalte arbeiderne at de måtte ta en lang tvungen pause i arbeidet for at selskapet skal kunne høste inn asparges så mange ganger som mulig om dagen. Fra klokka 11 om morgenen tar arbeiderne en lunsjpause i arbeidet som - enten de vil eller ikke – varte i tre timer. Kort tid etter at Norwatch diskuterte saken med ansatte og selskapet, ble pausen noe redusert.

Asparges vokser tre centimeter hvert døgn, og må plukkes på nøyaktig riktig tidspunkt. Det kan være snakk om timer eller minutter fra en plante går fra å være førsteklasses, til å miste verdi.

Tre til fire ganger hver dag går derfor arbeiderne forbi de samme jordstykkene for å høste inn asparges-skuddene.

Selskapet sier at arbeiderne ikke kan arbeide i solsteiken midt på dagen. Arbeiderne er uenige og sier at pausen er så lang for at en større del av avlingen skal bli klar, og innhøstingen kan fortsette.

camposol_chao5_380.jpgDe ansatte gis ikke lønn for ventingen, og fagforeningen sier at de ikke engang får lov til å forlate selskapets eiendom i mellomtiden.

Tre om dagen
Arbeiderne Norwatch har snakket med, sier at den lange uvirksomme tiden på Camposols eiendom ødelegger dagene deres. De får altfor knapp tid med familiene sine.

Hver dag er arbeiderne rundt tolv timer på arbeidsplassen, men får altså bare betalt for åtte av dem.

– Vi rekker bare å komme hjem og legge oss før vi skal stå opp igjen, sier en av dem til Norwatch.

– Vi har bedt om at selskapet reduserer pausen i arbeidsdagen til bare én eller to timer, men det vil de ikke. De har sagt til oss at de trenger denne pausen midt på dagen for at vi skal kunne plukke de nødvendige tre-fire avlingene hver dag, sier Walter Campos, leder av Camposols fagforening Sitecasa.

Fagforeningslederen sier de har tatt opp denne problematikken med selskapets ledelse, men at de ikke ønsker å endre arbeidstidene.

– De sa til oss at selskaper overalt i verden har rett til å bestemme arbeidstiden til sine ansatte, sier fagforeningslederen.

– Sterk sol
Selskapet sier til Norwatch de har denne ordningen for å beskytte arbeiderne, og at de ikke vil akseptere å redusere lengden på siestaen.

– Nei. Det vil vi ikke, overhode ikke. Det er et hardt fysisk arbeid, og varmt i dette området på denne tiden av dagen. Og de ansatte selv har krevd at arbeidstidene skal respekteres, sier Camposols informasjonsdirektør, Francesca Carnesella.

camposol_chao1_380.jpgDa Norwatch snakket med fagforeningen og selskapet, var lunsjen tre timer lang. En ukes tid senere ble den redusert med en halvtime.

Nekter
Camposols informasjonsdirektør nekter for at det er forbudt å forlate arbeidsplassen i løpet av pausen.

– Nei, men det er en regel om at man av hygieniske årsaker ikke kan ta mat med inn på området. Kanskje føler noen det som et forbud mot å forlate selskapets eiendom, sier hun til Norwatch.

– Så de får også reise inn til byen hvis de vil?

– Ja, uten problem, svarer Carnesella.

– Dette er ikke sant, svarer fagforeningsleder Campos til info-direktørens påstander.

– Hvis vi går ut av bedriften, får vi iallfall ikke lov til å komme inn igjen. Vi er fortalt at det er strengt forbudt, sier han.

Lang arbeidsdag
De ansatte forteller om svært lange dager på jobb. Klokka 03:30 om morgenen drar de hjemmefra, klokka 04:00 plukkes de opp i selskapets busser og klokka 04:40 svinger bussen inn på Camposols anlegg. Tjue minutter senere setter arbeiderne seg for å spise frokost, som de har hatt med seg hjemmefra.

05:30 er frokosten ferdig, da er det en halv times møte med informasjon og instrukser fra ledelsen.

Først klokka 06:00 beveger de seg endelig inn på åkrene for begynne arbeidsdagen.

De sier arbeidet er beintøft. Utover formiddagen blir det brennhett, der de bøyer seg over ørkensanden i time etter time. Selskapets anleggsmaskiner virvler opp støv som vindkastene blåser inn over arbeiderne. Ansiktene deres er tildekket under hele arbeidsdagen for vern mot solen og støvet. De rekker bare å ta et par småpauser underveis.

Klokka 11:00 begynner siestaen. Da beveger de seg tilbake til spisestedet. Lunsjen er ikke inkludert i lønnen. Flere av dem kjøper varm lunsj fra en señora som hver dag tar med seg mat til anlegget. Det koster dem 9 kroner. Vil de ha med frokost på kjøpet, koster det dem ytterligere 6 kroner. Sammenlagt tilsvarer det en firedel av den gjennomsnittlige dagslønnen.

Minimumslønn er ifølge selskapet 46 kroner (21 peruanske soles) per dag, gjennomsnittslønnen er 64 kroner (29 soles). Av det trekkes 11 til 13 % i forsikring. Norwatch snakket med ti arbeidere som var fagorganisert. Flere av dem hadde ektefeller som også jobbet i selskapet, og ingen av dem hadde flere enn ett barn, siden lønnen ikke strekker til.

Først klokka 13:30 får de gå tilbake til åkrene for å fortsette arbeidet. Da har de ikke bare hvilt og spist, men også ventet uten lønn på at aspargesen skal gro.

Klokka 16:30 er arbeidsdagen ferdig, og busser kjører inn på plantasjeområdet for å hente arbeiderne. De kommer hjem til familiene ved 17:30-tiden. Da er det ti timer til de skal stå opp for å gå på jobb neste dag.

Arbeiderne får altså 8 timers betaling for å være inne på selskapets tomt i over 12 timer, inkludert den tvungne siestaen som tidligere var på 3 timer, men som nå er satt ned med en halvtime.

Dersom de 1800 aspargesplukkerne hadde fått en normal lønn på fem kroner timen i to av de 2,5 timene de ventet, ville det kostet det norsk-registrerte selskapet drøyt ti kroner dagen per arbeider.

Følsom plantecamposol_chao4_380.jpg
Asparges, som vi kjenner fra grønnsaksdisken i Norge, er egentlig det nederste skuddet til en halvannen meter høy vekst. Skuddet dyrkes fram ved å kutte ned fullvoksne aspargesplanter, og deretter la det gro opp nye friske skudd.

Det er disse ferske skuddene som gir god smak.

Camposol lager dem i to varianter – grønne og hvite. De grønne vokser fram i dagslys, mens de hvite er tildekket av sand i vekstperioden.

De hvite må kuttes like før plantene vokser seg så store at de kommer opp i dagslys. Hvis solstrålene treffer den hvite aspargesen, blir planten misfarget og ødelagt.

Arbeiderne skal derfor spasere langsetter sandhaugene, og se etter tegn til at den hvite aspargesen er i ferd med å trenge opp igjennom jorden. Like før den gjør det, kommer en mikroskopisk bul i sanden, som forteller arbeideren at skuddet er klart for å plukkes. Rundt 85 kilo asparges-skudd forventes det at hver arbeider skal grave fram daglig.


FAKTA: CAMPOSOL

  • Camposol er verdens største eksportør av luksusgrønnsaken asparges.
  • Selger sine produkter fortrinnsvis til USA og Europa.
  • Er registrert på ett sted i verden: på Oslo Børs.
  • De peruanske hovedeierne, Dyer Coriat Holding, registrerte i 2007 fiskeriselskapet Copeinca på Oslo-børsen. Dermed fikk de kontakter som gjorde det lett for dem å registrere Camposol året senere på samme sted.
  • Orkla, Storebrand, DnB NOR, Vital og Nordea kontrollerte i november i fjor 7,94 prosent av Camposol.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -