Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Jatropha: Grønn oljejakt i tropene

Internasjonale oljeselskaper og myndigheter i utviklingsland satser nå stort på den hardføre og oljerike jatropha-planten som råvare for biodrivstoff. Flere norske selskaper er bitt av den nye oljefeberen som vil radikalt endre dyrkningsbetingelsene for jatropha.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Internasjonale oljeselskaper og myndigheter i utviklingsland satser nå stort på den hardføre og oljerike jatropha-planten som råvare for biodrivstoff. Flere norske selskaper er bitt av den nye oljefeberen som vil radikalt endre dyrkningsbetingelsene for jatropha.

jatropha_reuters.jpgIndia er blandt landene som satser stort på  jatropha-olje som råstoff for biodrivstoff. Men overgangen fra småskala- til storskala plantasjedrift kan frata millioner av mennesker levebrødet. Foto: Reuters

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Artikkelen sto opprinnelig på trykk på Norwatch-sidene i Folkevett nr.6/2008

Jatrophas muligheter for biodrivstoffproduksjon er relativt nylig blitt oppdaget av oljeselskaper, finansverden og prosjektutviklere, men i løpet av få år spås planten å bli en av verdens viktigste råvarer.

«Jatropha Curcas» kommer opprinnelig fra Latin-Amerika. Treet eller busken har vært lenge kjent også i Asia og i Afrika, og den brukes som hekk for å innhegne husdyr. Nøttene inneholder mellom 25-35 prosent olje, og er på småskalanivå blitt benyttet til belysning og til såpeproduksjon. Planten er giftig, og vokser i karrige strøk hvor den overlever med lite vann.

Nettopp fordi jatropha gror i fattig jordsmonn som ikke passer for intensiv jordbruk, presenteres planten som løsningen på biodrivstoffets problemer. Jatropha sies å ikke konkurrere med matproduksjon, og skal derfor ikke drive matprisene i været. Men overgangen fra småskalaproduksjon til industriell plantasjedrift vil endre situasjonen radikalt, og gjøre også jatropha-produksjon problematisk.

Store arealer
Foreløpig finnes det ingen industristandard for jatrophaolje. Det eksisterer heller ikke et etablert marked, og plantasjene er bare noen få år gamle. Men likevel legges enorme landområder nå ut for dyrking av jatropha.

Ifølge tall som ble lagt frem på en jatropha-konferanse i oktober dekker jathropa-plantasjer per i dag rundt 900.000 hektar fordelt på 242 prosjekter i Latin-Amerika, Asia og Afrika. Mer enn 85 prosent – 760.000 hektar - er å finne i Asia, 120.000 hektar i Afrika og 20.000 hektar i Latin-Amerika.

Til tross for finanskrisen regner ekspertene på en enorm vekst på området fremover. Om to-tre år vil det bli dyrket jatropha på fem millioner hektar, og i 2015 ikke mindre enn 13 millioner hektar. Til sammenligning dyrkes det på verdensbasis i dag kakao på 7-8 millioner hektar og palmeolje på rundt 10 millioner hektar.

Olje- og energigigantene
I dag domineres jatrophaindustrien av regjeringsstøttede programmer i India og Kina som retter seg spesielt mot småbønder. Med mer enn 400.000 hektar er India den største produsenten. Det jatropha_plantation1.jpgforventes imidlertid at industristrukturen fremover vil radikalt endres i retning av stordriftsplantasjer. For tendensen er at de store multinasjonale olje- og energiselskaper nå kommer for fullt.

Det største private selskapet i sektoren er D1-BP Fuel Crops som er et joint venture-selskap mellom British Petroleum (BP) og biodrivstoffselskapet D1 Oil. D1-BP Fuel Crops har allerede 62.000 hektar med jatropha-plantasjer i India. Selskapet har inngått et joint venture med en av Indias største teprodusenter, Williamson Magor Group, og er i ferd med å utvide produksjonen med ytterligere 50.000 hektar.

Andre store aktører er australske Mission Biofuels og de britiske Sunbiofuels og GEM Biofuels. Den tyske bilprodusenten Daimler har på sin side inngått et industrisamarbeid for å fremstille diesel fra jatropha, og det forventes at store kinesiske statlige oljeselskaper kommer tungt inn på området.

Norske selskaper
I Norge satser to Stavanger-baserte selskaper, BioFuel AS og ScanFuel, begge på jatropha. De er hver for seg i ferd med å leie jord og bygge opp biodrivstoffplantasjer i Ghana. Kongens svoger, Erling Lorentzen, er også på leting etter nye investeringsobjekter. Når pengene fra salget av Aracruz Celulose kommer inn, skal jatrophaplantasjer i Ghana, ifølge N24, stå først på listen.

Ghana er for øvrig et av de afrikanske landene hvor regjeringen åpner for storsatsing på jatropha. Landet rangeres som et av de beste for investering i biodrivstoff sammen med Malaysia, Thailand, Colombia og Uruguay. Ifølge en forskningsrapport fra University of Wisconsin-Madison har disse landene stabile regjeringer og plass til å utvide jordbruksarealene. De eksporterer allerede oljerike produkter som kokosnøtter, solsikke og raps, og ikke minst ønsker myndighetene private investorer velkomne. For allerede i dag skal det være vanskelig å komme inn på jatropha-området i både Kina og India.

Sosiale konsekvenser
Men satsingen på jatropha vil uten tvil få store sosiale og miljømessige konsekvenser. For kritikken kritikken mot det norske selskapet BioFuel i Ghana, er ikke enestående. En rapport utgitt av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) viser at Jatropha-satsingen i såkalte perifere områder, skaper konflikt mellom biodrivstoffselskapers behov for plantasjeområder og lokalbefolkningen.

Jatropha-satsingen forutsetter nemlig at perifere, skrinnere jordområder er ubrukte, påpeker FAO i rapporten «Gender and Equity issues in Liquid Biofuels Production» . Men en rekke studier har vist at disse områdene ofte er eid av fellesskapet, og at de er av stor betydning for landbefolkningens økonomi. Det er områder som ikke bare gir brensel, beitemuligheter og byggematerialer, men også mat og produkter som kan selges på markedet.

Nøkkelrolle
Såkalte marginale områder viser seg å ha en nøkkelrolle for overlevelsen, spesielt for de svakeste. Ressursene på disse fellesområdene som tilsynelatende ligger brakk, utgjør ikke mindre enn 12 og 25 prosent av inntektene til fattige familier, og jo fattigere desto viktigere er disse områdene for overlevelsen.

De marginale områdene viser seg i tillegg overalt å ha størst betydning for kvinnene. Ifølge FAO-rapporten gjelder dette alle de landene hvor jatropha-satsingen nå kommer for fullt.
Et annet problem er at jatropha krever både irrigasjon og gjødsel for å gi en avkastning som er interessant økonomisk. Som alle andre planter, vil den vokse bedre i god jordbruksjord.

Problemet med jatropha-satsingen er dermed ikke bare hvilke alternativer som tilbys de store befolkningsgruppene som er avhengig av de såkalte marginale områdene for å overleve. Spørsmålet er også hvordan man skal forhindre at matjord ikke i økende grad blir tatt i bruk til for å dyrke jatropha - dersom det skulle vise seg å være mer lønnsomt.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -