Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Oljesvart næringsstruktur

Norsk næringsstruktur og eksport er fortsatt dominert av ressurs- og miljøbelastende produkter, en situasjon myndighetene aktivt støtter gjennom sin nærings- og skattepolitikk. Året 2007 viste rekorder i oljeinvesteringer og klimagassutslipp, fremkommer det i en ny rapport fra Framtiden i våre hender.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norsk næringsstruktur og eksport er fortsatt dominert av ressurs- og miljøbelastende produkter, en situasjon myndighetene aktivt støtter gjennom sin nærings- og skattepolitikk. Året 2007 viste rekorder i oljeinvesteringer og klimagassutslipp, fremkommer det i en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

"Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i året som gikk". Del 2: Produksjonen

Av John Hille

pdf  Les hele Økologisk utsyn 2008. Del 2: Produksjonen 386.69 Kb

Sammendrag
”Økologisk utsyn 2008” er den fjortende i en rekke med rapporter som søker å sette den økonomiske utviklinga i Norge inn i en økologisk og miljøpolitisk sammenheng. I år er rapporten delt i to, og denne delen tar for seg utviklinga i norsk produksjon, og forhold som påvirker produksjonen framover. For forhold vedrørende utviklingen i forbruket vises til Økologisk utsyn 2008: Del 1: Forbruket .

Produksjonen (bruttonasjonalproduktet) har de siste åra økt litt mindre enn forbruket, når det måles i volum – altså i mengdene av varer og tjenester vi produserer. Våre inntekter har likevel økt mer, ettersom prisene på norske eksportvarer har økt sterkt.

Produksjonsvolumet  i Norge har økt med 18,6 % siden 2000, og økte med 3,7 % fra 2006 til 2007.

Noen positive utviklingstrekk i produksjonsstrukturen
Den norske produksjonsstrukturen, og i særlig grad eksportstrukturen, har lenge vært sterkt preget av næringer som gir store ressurs- og/eller miljøbelastninger sett i forhold til verdiskapningen, eller som er knyttet til sterke belastninger i andre land. Det gjelder næringer som olje- og gassutvinning, fiske og oppdrett, metallproduksjon, kjemisk råvareproduksjon, bergverk, mineralvareindustri, treforedling og utenriks sjøfart.

Ferdigvareindustri, som gir mindre miljøbelastninger, har stått og står relativt svakt i Norge, særlig som eksportnæring.

Tjenesteyting utenom transport har vokst seg til å bli den viktigste sektoren i Norge målt i verdiskapning, som i resten av verdens rike land. Denne sektoren gir forholdsvis små ressurs- og miljøbelastninger. Men til forskjell fra andre rike land, har vi ikke hatt mye mer av den enn vi har trengt til egne formål: Bare en liten del av tjenesteproduksjonen har blitt eksportert.

I perioden etter 2000, og særlig i løpet av de fire siste åra, har flere av bransjene innen ferdigvareindustrien, sammen med noen av de tjenesteytende næringene, vært blant dem som har hatt den sterkeste produksjonsveksten. Den ressursintensive prosessindustrien har vokst mindre, og olje- og gassproduksjonen kulminerte i 2001-2002.

Den registrerte produksjonen i utenriks sjøfart har sunket, i takt med at den norskeide flåten som regnes med i statistikken har krympet. (Her er det imidlertid usikkerheter ved statistikken). To relativt ressursintensive og eksportorienterte næringer, bergverk og fiske og oppdrett har hatt en sterk vekst.

Vi har også tre hovedsakelig hjemmemarkedsorienterte næringer som er forholdsvis ressursintensive, nemlig jordbruk, innenlands transport og bygge- og anleggsvirksomhet. Alle disse har vokst mindre enn gjennomsnittet for alle næringer siden 2000, men de to siste viser likevel en sterk vekst i løpet av de fire siste åra.

Eksporten fortsatt dominert av ressurs- og miljøbelastende produkt
Eksporten av industrielle ferdigvarer sto bare for 11,8 % av vareeksporten på 795 milliarder kroner i 2007, opp ett prosentpoeng fra året før. Ferdigvarenes andel av verdenshandelen er økt betydelig de siste tiårene, mens deres andel av norsk eksport er uendret, selv om vi holder olje- og gasseksporten utenfor. Norges relative preg av råvare- og halvfabrikateksportør er således styrket i perioden, også bår vi ser bort fra petroleumsvirksomheten.

Den norske eksporten av tjenester (247 mrd. kr. i 2007) har tradisjonelt vært dominert av skipsfartstjenester. Disse er sterkt energi- og utslippsintensive og for Norges del knyttet tett opp mot verdens bruk av fossil energi, siden tankfart har vært en norsk spesialitet. Dens betydning har likevel vært langsiktig svakt synkende.

Tjenester knyttet til olje- og gassutvinning har vært en raskt voksende eksportartikkel. Det som trakk opp veksten i tjenesteeksporten var særlig samferdselstjenester utenom skipsfart, som kan være mer eller mindre ressursintensive – de inkluderer teletjenester så vel som land- og lufttransport – og gruppen ”andre tjenester”, som bl.a. omfatter lite miljøbelastende finans- og konsulenttjenester.

Det var altså i 2007 som i 2006 noen svake tegn til en miljømessig positiv vridning i den norske eksportstrukturen.

Direkte miljøbelastninger fra produksjonen har falt – men klimagassutslippene økte i 2007
Energibruken i norsk produksjonsvirksomhet økte med nærmere 20 % fra 1990 til 2000, men har siden vært stabil. Det meste av veksten på 1990-tallet var knyttet til olje- og gassvirksomheten, og denne sektoren  økte sin energibruk også  på 2000-tallet, til tross for at den samlede olje- og gassproduksjonen har falt litt. Det henger dels sammen med selve produksjonsnedgangen på gamle felt – som ikke medfører at energibruken til å drive dem synker proporsjonalt – og dels med utbygging av nye og mer krevende felt. Etter 2000 er imidlertid veksten i energibruk i olje- gassvirksomheten blitt oppveid av en reduksjon i den registrerte energibruken i utenriks sjøfart. Fastlandsnæringene viser bare mindre endringer.

På tilsvarende måte økte klimagassutslippene fra produksjonen betydelig på 1990-tallet, men var deretter omtrent stabile fram til 2006, det siste året det foreligger næringsfordelte tall for. Foreløpige oppgaver fra SSB taler imidlertid for at utslippene fra produksjonen kan ha økt med 2-2,5 % i 2007, delvis på grunn av de store utslippene fra LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest, delvis på grunn av økt metallproduksjon og kanskje også på grunn av mer lastebiltrafikk. I det litt lengre perspektivet har utslippene fra industrien vært synkende, mens derimot utslippene fra næringsmessig transport på fastlandet – først og fremst lastebiler – er økende.

Andre utslipp til luft som det finnes statistikk over har også sunket på 2000-tallet, selv om noen økte sterkt på 1990-tallet. Unntaket er utslippene av PAH (tjærestoffer), hovedsakelig fra metallindustrien, som har vært stabile. Avfallsproduksjonen fra norske næringer har derimot økt, men langsommere enn husholdningsavfallet.

Alle ressurs- og miljøbelastninger som det finnes statistikk over, har falt relativt til verdiskapningen i Norge som helhet. Dette gjelder også innenfor de fleste enkeltnæringer.

Investeringene: Petroleum mot nye rekorder
Investeringene i olje- og gassvirksomhet har økt sterkt de siste fem åra, drevet ikke minst av prisoppgangen på produktene. I 2007 nådde de 110 milliarder kroner, det nest høyeste nivået siden 1990, målt i faste kroner. I 2008 ventes de å sette ny rekord, med 132 milliarder kroner.

De høye og økende investeringer er ikke et tegn på at produksjonen kan ventes å øke framover. Det investeres nå store summer både i tiltak for å sinke nedgangen i produksjonen fra eksisterende felt, i utbygging av mindre felt og i leitevirksomhet der en kan være fornøyd med mindre funn. Den utviklinga fremmes med stor styrke av staten, både i rollen som ene- eller majoritetseier av over 60 % av interessene i produksjonen, og gjennom utlysnings- og konsesjonspolitikken.

I 2008 ble en ny runde med leiteblokker utlyst – en av de største utlysningene gjennom tidene, med 79 blokker. Tallet var redusert fra de 104 som Oljedirektoratet foreslo å utlyse etter bl.a. miljøbegrunnede innvendinger, men det ble gjort klart at de blokkene som ble unntatt i år, godt kunne tenkes å komme med i framtidige runder. Gjennom de siste åra har myndighetene dessuten strammet til kravene overfor oljeselskapene om at eventuelle drivverdige funn må utnyttes snarest.

Rekord også for byggeaktiviteten på fastlandet
På fastlandet økte investeringene sterkt på 2000-tallet, i 2007 med over 9 % fra året før. Mange av de vareproduserende næringene som har hatt størst vekst i produksjonen – eksempelvis bergverk, trevareindustri (drevet av høy byggeaktivitet), verksteds- og verftsindustri (drevet både av petroleumsinvesteringer og eksportvekst) hører også til dem der investeringene har økt mest.

Med unntak for treforedling, har også investeringene i den mer (direkte) ressursintensive industrien økt. Det er imidlertid grunn til å merke seg at en betydelig del av investeringene i metallindustri de siste åra, og særlig i 2007, dreier seg om produksjon av råstoff og halvfabrikata til solceller, som kan sees på som en svært positiv satsing fra miljøsynspunkt.

Også bygge- og anleggsbransjen, kraftforsyning, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting har hatt sterk vekst i investeringene siden 2000. I varehandelens tilfelle kom det store løftet i 2004, og nivået har siden holdt seg høyt. Det har tydelig sammenheng med et politisk vedtak – da ble nemlig en delvis etableringsstopp for nye bilbaserte kjøpesentre opphevet. I 2008 ble den gjeninnført i en litt modifisert utgave.

Økningen i varehandelens investeringer kan også avleses i byggearealstatistikken, som en dobling av den årlige nybygginga for denne næringa. Det samlede arealet av påbegynte nybygg for næringsvirksomhet i Norge satte rekord i 2007 med en økning på hele 27 % fra året før. Arealet av næringsbygg har i seinere år økt prosentvis mye raskere enn av boliger. Liksom når det gjelder boliger er byggeaktiviteten material- og arealkrevende med en gang, mens det økende arealet av bestående bygg gjør det vanskelig å redusere den absolutte årlige energibruken.

Den sterke veksten i investeringer i kraftforsyning fortsatte i 2007 trass i at utbygginga av ny vindkraft i praksis stoppet helt opp. Den delen av investeringene som gjaldt ny produksjon var i hovedsak knyttet til de gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, som hhv. ble fullført og påbegynt dette året, samt til småvannkraft og fjernvarmeverk.

Både på vindkraft, gasskraft og småvannkraft finnes det som kjent sterkt motstridende miljøpolitiske syn, mens utbyggingen av bioenergibasert fjernvarme nok betraktes mer gjennomgående positivt. Fjernvarmeutbygginger som fikk klarsignal i 2007 og 1, halvår 2008 vil øke den samlede norske fjernvarmekapasiteten med 40 %. En mer fleksibel støtteordning til ny vindkraft ble kunngjort i 2008 og vil trolig utløse flere utbygginger de nærmeste åra.

Mange flere lastebiler - og liten økning i jernbaneinvesteringene i 2007
Investeringene i transportnæringa (eksklusive utenriks sjøfart) falt dramatisk på begynnelsen av 2000-tallet og har siden 2004 økt omtrent like mye. Fallet skyldes at det omkring 2000 – da de tre selskapene SAS, Braathens og Color Air konkurrerte – skjedde store overinvesteringer i nye fly.

Siden er det kjøp inn svært få nye fly til Norge – selv om et nylig påbegynt innkjøpsprogram fra Norwegian taler for at det vil endre seg f.o.m. 2008. Økningen i investeringene fra 2004-2007 har i stedet vært knyttet til sterkt økende kjøp av lastebiler, som igjen kan knyttes til den rivende veksten i godstransporten.

De fleste av investeringene i infrastruktur for transporten er det offentlig forvaltning som står for. I 2007 fikk den statlige delen av disse investeringene en bedre miljøpolitisk profil, idet investeringene i jernbanen fikk et betydelig løft relativt til dem i nye riksveger. Med statsbudsjettet for 2008 var det derimot veginvesteringene som fikk et kraftig løft, slik at forholdet blir tilnærmet det samme som før 2006.
Statlige rammevilkår

Finansdepartementets egne oversikter, publisert i Nasjonalbudsjettet, viser at det nokså systematisk er noen av de mest ressurs- og/eller miljøbelastende næringene i Norge: landbruk, fiske, kraftkrevende industri, treforedling, utenriks skipsfart og innenlands transport – som dels nyter godt av direkte subsidier og dels av særlige fritak for eller lettelser i skatter og avgifter. Fra 2006 til 2007 økte den synlige subsidieringen av landbruk og av innenlands transport, mens det var små endringer for de andre næringene.

I tillegg til de subsidiene som Nasjonalbudsjettet gjør rede for, forekommer imidlertid store skjulte subsidier. De viktigste mottakerne av disse er den ressursintensive industrien, luftfarten og – i alle fall etter noen tolkninger – jordbruket, gjennom den skjermingsstøtten som norsk toll på importerte matvarer gir.

De offisielt erkjente subsidiene til ressursintensiv industri i form av fritak for el-avgift hadde en verdi på kr. 3,9 milliarder i 2007. I tillegg nyter industrien også godt av anledningen til å kjøpe elektrisitet av Statkraft til langt under markedspris (verdt ca. 3,7 mrd. kr. i 2005). Disse kraftavtalene kan på grunn av konkurransereglene i EØS ikke lenger fornyes på samme vilkår, til tross for at norske politikere gjennom seks år har gjort sitt ytterste for å finne smutthull i reglene. Subsidiene gjennom billig statskraft er derfor noe redusert de to siste åra, ettersom enkelte av de gunstige kontraktene har utløpt. Ettersom mange flere myndighetsbestemte kontrakter utløper mellom 2008-2011, kommer disse subsidiene fortsatt til å reduseres.

Luftfarten er subsidiert dels ved at drivstoff til innenriks luftfart er fritatt fra mineraloljeavgift, og dessuten har lavere sats for CO2-avgift enn bensin (selv om denne satsen ble justert opp fra 2006 til 2007). Utenriks luftfart er helt fritatt fra avgifter, i Norge som ellers i verden. Den subsidieres dessuten indirekte gjennom adgangen til tollfritt salg av alkohol, tobakk m.v. på flyplassene, som bidrar til å redusere flyplassavgiftene og dessuten trolig til å øke kundenes betalingsvillighet for reiser.

Med statsbudsjettet for 2008 ble det innført en liten økning i CO2-avgifta på drivstoff til innenriks luftfart og dessuten i avgifta på autodiesel; den siste fikk en ny økning på 10 øre/liter med det reviderte budsjettet i 2008. For utenriks skipsfart ble det innført fullt fritak for skatt på overskuddet, riktignok ledsaget av et krav om at rederiene i løpet av 10 år betaler inn 2/3 av den tidligere påløpte inntektsskatten som de hittil har kunnet skyve foran seg.

De faktiske, løpende subsidiene til denne ressursintensive næringa kan derimot bli litt mindre på kort sikt, mens de blir større på lang sikt. Jordbruksoppgjørene i 2007 og 2008 ga bare små endringer i de direkte statlige subsidiene til denne næringa, men det siste av dem medførte en betydelig økning i målprisene på produktene, som betales av forbrukerne og som igjen har skjermingsstøtten som forutsetning. Budsjettet medførte ingen vesentlige endringer i rammevilkårene for industrien.

Fortsatt svak FoU-innsats
Norge har lenge hatt et mål om at 3 % av BNP skal brukes på FoU. I 2006 – det siste året det finnes tall for – gikk 1,57 % av BNP til dette formålet, mot 1,52 % i 2005. Den direkte statlige støtten til næringsrettet FoU endret seg ikke vesentlig, målt i faste kroner, gjennom statsbudsjettet for 2007 og heller ikke gjennom det for 2008. I det reviderte budsjettet for 2008 kom det en ekstrabevilgning på 70 mill. kr. til forskning på fornybar energi og karbonlagring, som likevel er en svært liten sum i det store bildet. Likevel trengs en langt sterkere satsing på næringsrettet forskning og utvikling om vi på lang sikt skal få en næringsstruktur som i mindre grad bygger på olje, gass og vannkraft.

Andre tiltak kan påvirke miljøeffektiviteten i enkeltnæringer
Det ble ikke innført nye lover eller forskrifter i 2007 eller første del av 2008 som kan ventes å få stor betydning for næringsstrukturen. Ei ny omstillingslov fra 2008 kan tenkes å få en konserverende betydning, men neppe i stort omfang, og den nye forskriften om kjøpesenteretablering kan tenkes å få en liten virkning for aktiviteten i bygg og anlegg og/eller i varehandelen.

Derimot kom noen nye reguleringer og avtaler som kan få en noe større, og da positiv, betydning for miljøeffektiviteten i enkeltnæringer. Tilstrammingen i byggeforskriftens krav til energibruk i nye bygg får trolig betydning for miljøeffektiviteten i tjenesteytende næringer, så vel som i boliger. Sannsynligheten for det kan styrkes ved at det inngått en frivillig avtale mellom staten og viktige aktører i byggebransjen om å samarbeide for å oppnå målet om miljøeffektivt byggeri.

En annen frivillig avtale – med et flertall av bransjene som står for store NOx-utslipp – som ble inngått i 2008, vil dersom den fungerer etter hensikten føre til større reduksjoner i disse utslippene enn ellers forventet. I 2007-2008 er det også innført strengere forbud mot og begrensninger på bruken av ulike miljøgifter, strengere krav til kildesortering av bygge- og rivningsavfall, og bebudet et utvidet forbud mot å legge nedbrytbart avfall på deponi (med virkning fra 1. juni 2009). Dessuten har landbruks- og matdepartementet våren 2008 bebudet flere tiltak for å minske avgangen av dyrka jord – enten det er til transportinfrastruktur, til næringsetableringer eller til boligbygging.

pdf  Les hele Økologisk utsyn 2008. Del 2: Produksjonen 386.69 Kb  

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!