Kongo: Rikdommens forbannelse

Av Pia A. Gaarder

FN har forsøkt å finne ut hvilke selskaper som direkte og indirekte finansierer konflikten i Kongo, men resultatet ble for hard kost. Et ekspertpanel oppnevnt av FNs sikkerhetsutvalg offentliggjorde nemlig i 2002 ikke bare navnet på 29 mindre kjente selskaper og 54 personer som direkte deltar i plyndringen av Kongos ressurser.

I tillegg ble det offentliggjort en liste over 85 store selskaper som indirekte nører opp under konflikten. Alle brøt minstekravet til samfunnsansvar som settes av OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. (Blant disse fantes forøvrig åtte selskaper hvor Oljefondet har investert over 12 milliarder kroner, blant annet Anglo American, Bayer og Barclays Bank.)

Men rapporten skapte et ramaskrik. Selskapene mente at de ikke hadde fått anledning til å svare på anklagene. Sikkerhetsrådet måtte utvide panelets mandatperiode. Og året etter kom sluttrapporten. Da var 45 av de store selskapene strøket fra listen over de skyldige. Blant annet ble alle Oljefond-selskapenes forhold til Kongo-konflikten ansett som  ”løst”.

Flere stemplet FN-panelets retrett som en ren hvitvasking av selskapenes ansvar for utviklingen i Kongo, og resultat av en beinhard lobbyvirksomhet.

Nå har ett av selskapene som ble strøket fra listen, britiske Afrimex, likevel fått sterk kritikk av britiske myndigheter. Det er blitt slått fast at Afrimex har grovt brudt OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Afrimex har kjøpt mineraler i Kongo fra skruppelløse leverandører. Forsyningen kom fra gruver hvor militære grupper tvinger voksne og barn inn i tvangsarbeid.

Det er sjeldent at selskaper som behandles i de nasjonale kontaktpunktene for OECDs retningslinjer, blir kritisert for å ha brudt retningslinjene. I Norge er Aker Kværner - nå Aker Solution - blitt kritisert for sitt engasjement på Guantanamo.

Les mer om Afrimex-saken hos Global Witness