Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Økologiske konsekvenser av norsk forbruk

Det norske private forbruket økte dramatisk i 2007. En økning på over 6 prosent på ett år, målt i faste kroner, er den største veksten i noe enkelt år siden 1985. Det ble satt en rekke forbruksrekorder.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske private forbruket økte dramatisk i 2007. En økning på over 6 prosent på ett år, målt i faste kroner, er den største veksten i noe enkelt år siden 1985. Det ble satt en rekke forbruksrekorder.
Økologisk utsyn del 1 2008
”Økologisk utsyn 2008” setter den økonomiske utviklinga i Norge inn i en økologisk og miljøpolitisk sammenheng.
pdf  Les hele rapporten: Økologisk utsyn 2008. Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i året som gikk. Del 1: Forbruket 379.86 Kb

Sammendrag
”Økologisk utsyn 2008” er den fjortende i en rekke med rapporter som setter den økonomiske utviklinga i Norge inn i en økologisk og miljøpolitisk sammenheng. Rapporten er i år delt i to deler. De tar for seg henholdsvis forbruket og næringslivet. Denne første delen ser på utviklinga i norsk forbruk.

Forbruket
Forbruket vårt gir miljøeffekter ikke bare i Norge, men også i land vi importerer fra. Det private forbruket i Norge økte med 6,4 % i 2007, regnet i faste kroner. Det var den største økningen i noe enkelt år siden 1985. Det offentlige forbruket økte med 3,6 %. Mens privat og offentlig forbruk økte like mye på 1990-tallet, har det private siden 2001  økt klart mest. Siden 1990 har det private forbruket i Norge nå økt med hele 85 % i faste kroner - eller med 67 % regnet per innbygger.

Matvarer: Klar rekord for kjøttforbruket
De siste åra har det vært en påfallende sterk vekst i matvareforbruket, regnet i faste kroner. Det skyldes at vi spiser mer av de dyreste matvarene – ikke minst kjøtt, som også er blant de mest ressurskrevende matvarene. I 1990 spiste hver av oss ca. 50 kg kjøtt. I 2006 hadde det økt til 75 kg, og foreløpige beregninger tyder på at det økte videre til 78,8 kg i 2007 – trolig det største hoppet kjøttforbruket har gjort i noe enkelt år.

Maten vi spiser reiser stadig lengre. Lastebiltransporten av matvarer i Norge økte i 2007, og er nå 2,4 ganger større (målt i tonnkilometer) enn for bare 14 år sia. Den økologiske andelen av matforbruket, viste en pen relativ økning fra året før, men utgjorde fortsatt bare 0,7 % av totalforbruket i 2007.

Stabil energibruk i boligene
Det mest positive trekket ved norske husholdningers forbruksmønster er at vi ikke lenger øker energibruken i hjemmene. Energibruken i boliger ligger fortsatt på om lag samme nivå som i 1995. Husholdningenes samlede strømforbruk økte i 2007, og nærmet seg rekordåret 2001, noe som nok må ses i sammenheng med at forbruket av fyringsolje og parafin falt merkbart.

Utflatingen i energibruken har kommet til tross for at både folketallet og boligflaten per innbygger stadig øker. Energibruken per person synker, og energibruken per kvadratmeter bolig synker enda mer. Men vi kunne oppnådd en absolutt reduksjon i energibruken, dersom vi ikke hadde fortsatt å øke boarealet. I 1958 hadde hver av oss 21 m2 boligareal til disposisjon, i 1990 45 m2 og i 2007 ca. 52 m2. Dette ifølge beregningsmåter som er lagt til grunn i tidligere utgaver av Økologisk utsyn. Ny statistikk som ble tilgjengelig i 2007 og 2008 kan tyde på at boarealet per person i dag er enda litt større enn det nevnte – kanskje 55-56 m2 .

Produksjonen av fritidsboliger satte en klar rekord i 2007 – både når det gjelder antallet nye hytter som ble bygd og deres gjennomsnittlige størrelse. Den var på over 98 m2 i 2007, en økning fra like over 60 m2 på 1980-tallet og 78 m2 i 2004.

 

billiten.jpg
Bilparken økte med hele 4 % i 2007. (Illustrasjon: Concorde)
Sterk økning i bil- og flyreiser
Reiseaktiviteten innenlands i Norge økte i 2007 med 2,8 %, målt i personkilometer, noe som var mer enn normaltrenden. Veksten i bilreiser var nesten den samme (2,7 %), mens den var noe høyere for tog og fly, og lavere for andre kollektive transportmiddel. Bilparken økte med hele 4 %.

 

Den klart sterkest voksende delen av reiseaktiviteten vår skjer med fly til og fra utlandet. Omfanget av våre utenlandsreiser med fly er mer enn tredoblet siden 1990, og det økte med 11 % bare fra 2006 til 2007. Vi reiser nå over halvparten så langt på utenlandsturer med fly som vi gjør med bil gjennom hele året.

Vareforbruket vokser
De ”tre store B’ene” – biff, bolig og bil, eller matvarer, bolig/energi og transport – står for om lag 60 % av forbruket vårt målt i kroner. Resten fordeler seg mellom et bredt spekter av varer og tjenester, hvorav varene tenderer til å belaste miljøet mest,. Forbruket av slike varer, som inkluderer klær og sko, møbler og husholdningsartikler, fritidsvarer fra sportsutstyr til elektronikk, toalettartikler og andre personlige varer, har økt meget sterkt siden 1990, og de siste åra klart mer enn forbruket av tjenester.

Det finnes ingen statistikk som forteller direkte om det fysiske forbruket av de fleste av disse varegruppene. Derimot finnes det statistikk over importen, som i mange tilfeller er nesten like opplysende, ettersom den norske produksjonen av mange forbruksvarer lenge har vært enten svært liten eller null. Møbler er det viktigste unntaket.

Dette er noen eksempel på utviklinga:

  • Importen av klær (målt i tonn) er mer enn doblet siden 1990, og satte ny rekord i 2007 med en økning på 5 % fra året før.
  • Importen av møbler (målt i tonn) har økt med en faktor 3,5 siden 1990, og satte ny rekord i 2007 med en økning på 10 % fra året før.
  • Importen av viktige typer elektriske og elektroniske apparat (målt i stykk) har økt mellom 2-4 ganger siden 1990, og satte i flere tilfeller ny rekord i 2007 – det siste gjaldt bl.a. importen av kjøleskap og oppvaskmaskiner.
  • Importen av sportsutstyr (målt i tonn, og her eksklusive ski og skøyter) har blitt 5,6 ganger større siden 1990, til tross for at den i 2007 falt med 9 % fra rekordåret før.

Miljø- og ressursbelastninger
Det private forbruket øker nå mer enn det offentlige, hvilket trekker i retning av større miljøbelastninger. Innenfor det private forbruket er det derimot slik at det stasjonære energiforbruket stagnerer. Både matvareforbruket og forbruket av transport innenlands øker, men likevel mindre enn det private forbruket generelt. Derimot øker forbruket av flyreiser og de fleste typer varer mer enn forbruket generelt.

I tillegg til å se på sammensetningen av forbruket og på selve forbruksnivået for å konkludere samlet sett hvorvidt miljøbelastningene fra forbruket vårt øker eller minsker, må vi også se på hvilke teknologier som brukes til å frambringe de forskjellige varene og tjenestene. Disse endres lite fra år til år, og er vanskelig å få en samlet oversikt over.

En analyse som tar for seg teknologiutviklingen for perioden 1987-2006 ble nylig gjort av Vestlandsforsking. Den tar for seg utviklinga i det økologiske fotavtrykket som norsk forbruk utløser, et mål som igjen bygger mest på to forhold: hvor store klimagassutslipp forbruket gir opphav til, og hvor stort biologisk produktivt areal det krever.

Beregningene viser at det økologiske fotavtrykket fra norsk forbruk siden 1987 har økt omtrent i takt med befolkningen. Det har med andre ord økt langt mindre enn selve det norske forbruket, noe som i stor grad skyldes mer miljø- og ressurseffektiv teknologi. Det er likevel ikke godt nok sett med miljøøyne.

For det første har verdens befolkning økt med en tredjedel siden 1987, hvilket vil si at det har blitt mindre biologisk produktivt areal og mindre ”mottakskapasitet” for klimagasser tilgjengelig per verdensborger. Et konstant fotavtrykk per person i Norge betyr derfor at vår relative overbelastning av disse ressursene har økt. For det andre var denne studiens utgangspunkt at Brundtlandkommisjonen i 1987 påpekte at belastningene på kloden allerede da var altfor store. Fornøyd kunne vi derfor bare ha vært om vi hadde klart å redusere dem vesentlig i absolutt forstand. Teknologiske forbedringer kunne ha satt oss i stand til det, men vi har spist opp den potensielle gevinsten ved å forbruke stadig mer.
 

forbruksvekst.jpg
Varer har ellers med få unntak blitt stadig billigere, mens tjenester med få unntak har blitt stadig dyrere. (Illustrasjon: justworldphoto.org)
Varer billigere – tjenester dyrere
Fra miljøsynspunkt er det ønskelig at ting som utløser store miljøbelastninger per krone vi bruker på dem blir dyrere og omvendt. I dette perspektivet viser prisutviklinga i Norge etter 1990 noen positive trekk. Strøm og fyringsolje har begge blitt dyrere Drivstoff til biler har også blitt dyrere – men det er en vare der prisen påvirker forbruket forholdsvis lite. Flyreiser innenlands har også blitt dyrere, men det gjelder nok ikke reisene til og fra utlandet, som den norske prisindeksen ikke fanger opp tilfredsstillende.

 

Andre trekk er negative. Matvarer, som er relativt miljøbelastende, har generelt blitt billigere. Kjøtt var reelt sett 28 % billigere i 2007 enn i 1990, noe som kan forklare en del av den sterke veksten i kjøttforbruket. Biler har blitt noe billigere. Det er uheldig ettersom biltallet påvirker omfanget av kjøring mer enn drivstoffprisen gjør.

Varer har ellers med få unntak blitt stadig billigere, mens tjenester med få unntak har blitt stadig dyrere. Realprisene på klær og sko falt med hele 53 % fra 1990-2007, på fritidsvarer med 38 %, på møbler og husholdningsartikler med 25 % - jfr. den sterke veksten i forbruket av slike varer. Prisene på helsetjenester har samtidig økt med 77 %, hårklipp og skjønnhetspleie med 59 %, mens prisene på kultur- og fritidstjenester og på undervisningstjenester begge økte med 44 %.

Fra 2006-2007 fortsatte trenden med synkende realpriser på varer og tilsvarende økende priser på tjenester. Matvarer var et unntak, med en svak realprisøkning. Når det gjelder energivarer, som til forskjell fra andre varer har hatt en langsiktig stigende pristrend, fortsatte denne for bensin og diesel. Strømmen falt derimot markert i pris, etter å ha steget like markert året før. Den sterke overgangen fra bruk av fyringsolje til strøm i 2007 skal nok sees i sammenheng med det.

Avgiftsomlegging på biler slo tilbake
I 2007 ble merverdiavgiften på matvarer økt fra 13 til  14 %. Det forklarer en del av prisøkningen på matvarer i 2007.

I 2007 ble engangsavgifta på nye biler differensiert mer direkte etter deres CO2-utslipp. Biler med lave til middels utslipp ble billigere og de med høye utslipp dyrere. Dette gjorde at de nye bilene som ble solgt i 2007 i snitt hadde 10 % lavere utslipp enn i 2006. Men ettersom mange biler ble billigere, økte bilsalget i 2007 samtidig til det nest høyeste nivået noensinne, uten at vrakingen økte. Bilparken vokste dermed med 4 prosent. Effekten av avgiftsgrepet kan således i alle fall på kort sikt ha blitt negativt.

Det var ellers små endringer i særavgiftene fra 2006 til 2007. Med statsbudsjettet og det reviderte budsjettet for 2008 er det innført økninger i avgiftene både på fyringsolje, bensin, autodiesel og flydrivstoff. Disse var positive fra miljøsynspunkt selv om effekten i noen av tilfellene blir beskjeden.

Andre politiske initiativ og dokument
Nye byggeforskrifter som dels er innført og dels annonsert i 2007 og i 2008, skjerper kravene til maksimal energibruk i nye bygninger. Klimaforliket som ble inngått i 2008 inneholder et løfte som kan innebære at det vil komme krav om at alle nybygg skal holde såkalt passivhusstandard. Videre er det annonsert et forbud mot å installere oljefyr i nye bygg fra 1.1.2009. Den midlertidige støtteordningen fra Enova til energiomlegging i private boliger fra høsten 2006 er forlenget gjennom nye bevilgninger både i 2007 og i det reviderte budsjettet for 2008.

Barne- og likestillingsministeren, som også har ansvar for forbrukerspørsmål, har ellers luftet muligheten for en klimamerking av varer, men det er ikke gjort noe vedtak om dette.

Derimot har staten i 2008 utviklet et sett av miljøkriterier for egne innkjøp, basert på en handlingsplan som ble lagt fram året før. Statlige innkjøpere er pålagt å følge disse kriteriene, samtidig som kommuner og fylkeskommuner er oppfordret til det samme.

pdf  Les hele rapporten: Økologisk utsyn 2008. Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i året som gikk. Del 1: Forbruket 379.86 Kb

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!