Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Problematisk Aracruz-salg

Kort tid etter at Lorentzen-gruppen solgte Aracruz Celulose falt aksjekursen dramatisk. Lorentzen har ennå ikke fått noe oppgjør. Votorantims kjøp av Aracruz  skulle styrke brasiliansk industri.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kort tid etter at Lorentzen-gruppen solgte Aracruz Celulose falt aksjekursen dramatisk. Lorentzen har ennå ikke fått noe oppgjør. Votorantims kjøp av Aracruz  skulle styrke brasiliansk industri.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

aracruz_peker_330.jpgKnapt ett år etter at den langvarige landkonflikten var avsluttet i indianernes favør, solgte Lorentzen-gruppen sine aksjer i Aracruz Celulose til det brasilianske selskapet Votorantim. Cellulosegiganten gikk dermed over på brasilianske hender. Salgsavtalen som ble gjort kjent 6. august, kom dermed i havn kort tid før Aracruz’ aksjekurs begynte å falle.

Sammenlignet med september skal Aracruz - som er en av Brasils to største eksportbedrifter, mistet halvparten av sin verdi, skrev bloomberg.com i begynnelsen av oktober. Bak det dramatiske kursfallet ligger finanskrisen og avsløringene om at finansavdelingen i Aracruz har spekulert i bedriftens midler. Store summer – det snakkes om flere milliarder dollar – har gått tapt på risikohandel med derivater.

Til Dagens Næringsliv bekreftet Erling Lorentzen nylig at de ennå ikke har fått pengene fra salget av aksjene i Aracruz. Den brasilianske næringslivsavisen Valor Econômico skriver på sin side at Votorantim bekrefter kjøpet av aksjene i Aracruz, men at det er en økende forventning om en reforhandling av betingelsene for salget.

Votorantims presseansvar vil ikke kommentere saken overfor Norwatch direkte. Men de oversender 27. oktober en faktamelding om salgsavtalen:

– Styret i Votorantim Celulose e papel S.A. ("VCP") informerer om at skrittene for å konkludere kjøpet av  Aracruz-aksjene som Arapar eier, skal fortsatt bli gjennomført. Sluttdato for transaksjonen, som opprinnelig var satt til 6. oktober, er blitt utsatt, heter det i den knappe meldingen.

Arapar som er del av Lorentzen-gruppen, sitter dermed fortsatt på aksjene i Aracruz. Avtalen som ble inngått i august, skal også inneholde en enorm kompensasjon som Votorantim må betale dersom de skulle bryte avtalen. Så om salget av Aracruz skal være sikkert, er det ikke sikkert når pengene kommer og det er heller ikke sikkert at det blir like mye som Lorentzen-gruppen regnet med.

Markedsutviklingen
Det var i begynnelsen av august at Lorentzen-gruppen gjorde kjent at de solgte seg ut av cellulosegiganten Aracruz. Votorantims kjøp av Lorentzens aksjer ble ikke en stor nyhet i Brasil, og gikk ikke ut over næringslivssidene i brasilianske aviser.

– I Brasil ble salget sett på som nok et kapittel i den pågående prosessen med å styrke de store brasilianske industrigruppene. Det er et steg på veien mot Brasils mål om å bli en stor regional aktør i Latin-Amerika, men også i ”Sør” generelt, sier Winfried Overbeek til Norwatch. Overbeek har fulgt landkonflikten mellom Aracruz og urbefolkningen i området i mange år fra sitt arbeid i organisasjonen FASE-ES og i paraplyorganisasjonen «Forum mot grønn ørken».

Hovedårsaken til at Lorentzen solgte seg ut, mener Overbeek skyldes markedsutviklingen og den brasilianske regjeringens langtidsstrategi for denne sektoren. Men han påpeker at den langvarige konflikten med urfolk og lokalbefolkningen kan ha bidratt til avgjørelsen i og med at kritikken fulgte etter Lorentzen og Aracruz både i Brasil og i Norge.

Brasilianske eiere
Alle de store eierne i Aracruz blir dermed nå brasilianske. Kjøperen - Votorantim Pulp and Paper Company (VCP), er del av Votorantim-gruppen eid av Brasils store businessfamilie, Ermínio de Moraes.

Votorantim satt allerede med 28 prosent av aksjene i Aracruz, og har med avtalen sikret seg over halvparten av aksjene. Den tredje store aksjonæren er brasilianske Safra Bank med 28 prosent. Den brasilianske utviklingsbanken, BNDES, eier 12,5 prosent av aksjene og resten – 3,5 prosent – er fordelt på en rekke småaksjonærer, blant annet det norske Oljefondet.

Navnet Aracruz Celulose - tatt etter den lille byen Aracruz like ved hovedfabrikken i Espirito Santo, kan nå forsvinne dersom Votorantim iverksetter planene om å fusjonere sin egen og Aracruz’ celluloseproduksjon.

– En sammenslåing av VCP og Aracruz vil skape en internasjonal gigant med 10 prosent av verdensmarkedet for cellulose generelt, 21 prosent av verdensmarkedet for kortfibret cellulose og 34 prosent av all eukalyptusbasert cellulose. I dag representerer celloluse og papirproduksjonen i VCP-gruppen bare 11 prosent av deres omsetning på 19 milliarder dollar, forteller Overbeek.

Finanskrisen har imidlertid gjort at alle fusjonsplaner er blitt lagt på is.

Oppdelt sektor

Brasilianske økonomer satte Lorentzens salg i forbindelse med utviklingen i cellulose og papirmarkedet generelt. Sammenlignet med andre globale industrisektorer, er denne fortsatt relativt oppdelt og med mange selskaper.

Analysen går ut på at når prisene på verdens cellulosemarked går ned – slik det skjedde lenge før finanskrisen, forsøker selskapene å kompensere de finansielle tapene ved oppkjøp. På den måten håper de å bedre møte den nye situasjonen, både gjennom investeringer og gjennom økt kapasitet for når markedet snur og prisene igjen øker.

Den brasilianske økonomisten Helder Gomes skal ha forklart Votorantim-gruppens ønske om å delta i det globale spillet på denne måten:

– Logikken til det globaliserte markedet krever at det skapes et større selskap med mer kraft på det tøffe internasjonale markedet. Store selskap og produksjonsmodeller er allerede konsolidert i Europa og i USA, og nye markeder som Kina kan også plutselig presentere seg på cellolose og papirmarkedet.

Støttes av Brasils regjering
Overbeek forteller at prosessen med fusjoner og oppkjøp har full støtte av den føderale brasilianske regjeringen. Dette kom også detaljert frem i den nasjonale politikken for næringslivsutvikling som ble lansert nylig.

Langtidsplanen legger vekt på ekspansjonsevne, eksport, internasjonalisering av næringslivet og på teknologisk lederskap. Cellulosemasse og papirsektoren er et av de prioriterte områdene for denne politikken sammen med flyproduksjon, olje, gass og petrokjemisk sektor, bioetanol, gruvedrift, jern og stål og kjøtt.

– Myndighetenes instrumenter for denne politikken er blant annet kreditt og deltakelse av BNDES, et eget finansieringsprogram under Departementet for vitenskap og teknologi samt investeringer i strategiske selskaper som det statseide oljeselskapet Petrobrás, sier Overbeek.

Brasil er i dag ledende på celluloseproduksjon basert på eukalyptus. Ifølge et av de største analysebyråene for sektoren, Pöyry, er Brasil det beste stedet i verden for investeringer på dette området.

– Lorentzen selv benekter det, men har den internasjonale kritikken mot Aracruz’ spilt en rolle for beslutningen om å selge seg ut?

- Når Lorentzen nå trekker seg ut av Aracruz, kan dette sette sluttstrek for kritikken av hvordan Aracruz behandler lokalsamfunnene. Aracruz’ aktiviteter har skapt alvorlige økonomiske, sosiale, miljømessige og kulturelle problemer - spesielt i delstaten Espirito Santo. Her startet selskapet sin aktivitet under militærdiktaturet. Det etablerte seg på et område som i 2007 ble erklært som opprinnelig indianerterritorier og som Aracruz nå har måttet gi tilbake. Det betyr at Aracruz okkuperte dette området på en ulovlig måte fra begynnelsen av. Selskapet kastet ut indianerne og ødela deres naturressurser, sier Oeverbeek.

Han mener at til tross for at landkonflikten endte med full seier til urbefolkningen, klarte Aracruz og Lorentzen aldri å bli kvitt kritikken som ble fremført ikke bare i Brasil, men også i Norge av indianerledere, NGOere, aktivister, journalister, TV og Kirken.

– Den norske kongefamilien og den norske regjeringen gjennom Oljefondets investeringer, har hele tiden fått spørsmål om overgrepene som fant sted i Brasil - og det til tross for at Lorentzen alltid har benektet disse fakta, sier Oeverbeek.

- Blir situasjonen for lokalbefolkningen bedre nå som eierne blir brasilianske, eller kan det føre til mindre oppmerksomhet mot overgrep som fortsatt finner sted?

– Votorantim og andre store brasilianske celluloseselskap er ikke noe bedre eller verre enn Aracruz. Men med en stor utenlandsk storeier som Lorentzen-gruppen, så var det mulig å stille selskapet til ansvar også i eierens hjemland – slik det er blitt gjort i Lorentzens tilfelle. Et rent brasilianskeid selskap gjør det vanskeligere å presse selskapene via denne type kritikk, sier Overbeek.

Men han legger til:

– Til tross for at de fleste eierne nå er brasilianske, så er internasjonaliseringen av hele selskapet fortsatt stor. Aracruz har norske, tyske og australske maskiner installert i sine fabrikkshaller. Selskapet bruker et finsk konsulentselskap for å hjelpe seg i sine ekspansjonsplaner og 97 prosent av papirmassen eksporteres til utlandet.



FAKTA

Lorentzen-gruppen har inngått en salgsavtale som ble offentliggjort 6. august 2008 om å selge alle sine aksjer i Aracruz til en av medeierne i cellulosegiganten,  brasilianske Votorantim Celulose e Papel. Salget er per i dag fortsatt ikke gjennomført.

  • Lorentzen-gruppen består av Arapar og av Lorentzen Empreendimentos.
  • Det er Arapar og ikke Lorentzen Empreendimentos som har sittet med størstedelen av aksjene i Aracruz.
  • Arapar har eid 27,99673 prosent mens Lorentzen Empreendimentos har sittet med en liten aksjepost på 0,00263 prosent.
  • Avtalen innebærer at Votorantim overtar alle disse stemmegivende aksjene.
  • Før avtalen ble undertegnet eide Votorantim Celulose e Papel allerede 28 prosent av aksjene.
  • Andre store aksjonærer er den brasilianske banken, Safra Bank (28%), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%).
  • De resterende 3,5 prosentene av Aracruz' er fordelt på en rekke aksjonærer, blant annet det norske Oljefondet som per 31.12.07 hadde investert 47, 7 millioner i 0,095 av aksjene.

 

Oppdatert 27. oktober 2008

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -