Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Støtte til bosetterhandel?

Norske myndigheter kan ikke svare på om bosetter-varer fra Palestina eller Vest-Sahara gis tollreduksjon når de ankommer Norge.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norske myndigheter kan ikke svare på om bosetter-varer fra Palestina eller Vest-Sahara gis tollreduksjon når de ankommer Norge.


Av Erik Hagen
Norwatch

vin_golan_israel_bosetter.jpgBåde Israel og Marokko har okkupert områder som ikke tilhører dem. Verken Norge eller resten av det internasjonale samfunn, anerkjenner de to statenes annektering av palestinske, syriske og vestsahariske områder. Likevel kommer varer fra ulovlige bosetninger hele veien fram til norske forbrukere. Men ikke bare det. Det er umulig å fastslå om varer også gis tollreduksjon når de kommer til det norske markedet.

Bosetterne har blitt viktige verktøy for Israel og Marokko for å befeste sine okkupasjoner. I dag er det israelske bosetninger på Vestbredden, Golanhøydene og Øst-Jerusalem, alle okkupert i 1967. Marokko har på sin side flyttet titusener av marokkanere inn i Vest-Sahara etter okkupasjonene i 1975 og 1979.

Bare i løpet av første halvdel av 2008, skal 149 nye bosetninger, og 96 såkalte ”utposter” ha blitt bygget i palestinske områder, ifølge avisen Observer. Marokko annonserer på sin side store utbyggingsprosjekter i okkuperte Vest-Sahara. I juli meldte myndighetene at de ville bygge 22.000 nye boliger sør for Vest-Saharas største by El Aaiun.

Flere av bosetningene holdes i live ved å eksportere varer til det europeiske markedet.

Når Israel og Marokko handler med andre land, sørger de også for å eksportere varer laget av disse bosetningene. Det er snakk om jordbruksprodukter som paprika, avokado, meloner, tomater og urter, samt i flere tilfeller fiskeri- og industriprodukter. Uten å vite det, kan norske forbrukere dermed kjøpe grønnsaker eller frukt fra ulovlige bosetninger, til tross for at varene uskyldig er merket ”Israel” eller ”Marokko”.

Fra 1. januar til 1. august 2008 hadde tollvesenet registrert import fra Israel til en verdi av 488 millioner kroner. Fra Marokko var den tilsvarende importen 355 millioner. Hvor mye av dette som stammer fra okkuperte områder er umulig å vite.

Frihandel
Ikke bare er det rom for at Norge importerer slike produkter, men det er også mulig at vi støtter handelen ved å gi bosetter-varene tollreduksjoner.

På 90-tallet inngikk Norge frihandelsavtaler med Israel og Marokko. Avtalene gir norske importører mulighet til såkalt preferansetoll på varene de importerer – altså en lavere toll en hva som er normalt. For noen varer gis det full tollfrihet.

Avtalene kom i stand gjennom frihandelssamarbeidet EFTA, og gjelder varer laget innenfor grensene til henholdsvis Norge og Israel/Marokko. Men avtalene lot det være opp til Israel og Marokko å definere sine egne grenser. Dermed har de to landene gjennom frihandelssamarbeidet uhindret kunnet eksportere varer produsert i folkerettsstridige bosetninger.

Norske myndigheter sier at de okkuperte områdene ikke er inkludert i frihandelsavtalene, og at dersom importørene får tollpreferanser på import derfra, er det fordi selskapet ulovlig har feilrapportert opprinnelsesstedet. Men det er i praksis umulig å finne ut hva myndighetene gjør for å hindre at det gis tollpreferanse på feilmerkede varer som kommer til landet.

Europakommisjonen følger nøye med på at EU-statene ikke støtter samhandel med israelske bosetninger gjennom tollreduksjoner.

Men få sjekker hva Norge gjør.

Når det gjelder import fra Israel-okkuperte områder, henger Norge etter EU, både i informasjon om hvor mye kontroll som utføres, hva slags kontroll som gjøres, og hvor ofte man avslører at importører har trikset ved å deklarere feil opprinnelsessted på varene.

Forbisett
Det er i Israel-samarbeidet at de europeiske tollkontrollene har kommet lengst. I 2005 ble EFTA-landene og Israel enige om et slags tillegg til frihandelsavtalen, en såkalt ”technical arrangement”. Gjennom det to sider lange dokumentet pålegger israelske tollmyndigheter landets egne selskaper å merke produktene bedre, slik at det skal bli lettere for Norge og EFTA å ekskludere okkupasjons-varer fra frihandelssamarbeidet.

Til tross for at dette i teorien kan sette en delvis stopper for norsk handel med bosetninger, og til tross for at den av flere omtales som et politisk nederlag for Israel, har ordningen overhodet ikke blitt nevnt i norsk presse siden den ble inngått. Teksten, som ble gitt en svært synlig plassering på de israelske tollmyndighetenes hjemmesider i 2005 har blitt viet null oppmerksomhet fra politiske interessegrupper eller av media i Norge, og er ikke engang nevnt på en eneste norsk hjemmeside.

Gjennom ordningen pålegger Israel sine egne produsenter å påføre produksjonsstedets postnumre synlig på opprinnelsesdokumentene som følger med hver forsendelse. I praksis vil det dermed være mulig å finne ut om varene er produsert på anerkjent israelsk territorium eller ikke.

Denne ordningen ble inngått et halvt år etter at EU gjorde det samme. I EU lå det en årelang politisk debatt, og et omfattende press på Israel, bak opprettelsen av systemet.

For å sjekke at frihandelssamarbeidet nå respekteres, har Europakommisjonen utarbeidet en oversikt over postnumre i Israel, og de vet nøyaktig hvilke poststeder som ligger innenfor, og hvilke som ligger utenfor Israels anerkjente grenser. På denne måten kan EU-statenes tollmyndigheter, ved å ta en rask titt på varenes opprinnelsessertifikat, avsløre om varen er laget på israelsk eller på okkupert land. Kommisjonen legger press på medlemsstatene om å kontrollere at de ikke gir tollpreferanser til ulovlige bosetninger, og på Israel for at sertifikatene merkes korrekt.

Norge er ikke under press fra EU-kommisjonen, og her kan vi gjøre som vi vil.

Melder selv
Når en norsk importør mottar en forsendelse fra utlandet, må selskapet selv elektronisk registrere forsendelsen til norske tollmyndigheter. Man skriver blant annet inn hvilket produkt og hvor mye man har importert, samt hvilket opprinnelsesland det kommer fra. For import fra Marokko og Israel skriver man dessuten at man har krav på preferansetoll i henhold til frihandelsavtalen.

Forutsetningen for å få preferansetoll, er at man sitter på et opprinnelsesbevis som har ankommet Norge sammen med forsendelsen. På de israelske bevisene står det nå svart på hvitt hvilke poststeder som varen er laget i.

Men det er en hake. Beviset sendes ikke automatisk inn til tollmyndighetene, og det er ingen obligatorisk ”rubrikk” i den elektroniske egendeklarasjonen for å fylle inn hvilket israelsk poststed eller marokkansk by varen er laget i. Derimot skal beviset oppbevares hos importøren, og kun oversendes dersom den lokale tollregionen i Norge krever etterkontroll.

Så spørsmålet er: hvor ofte kontrollerer egentlig Tollen disse opprinnelsesbevisene – og hvilke metoder bruker man? Sjekker man postnumrene som nå står påført på de israelske bevisene?

EU-kontroll sterk
I EU-landet Sverige gjøres iallfall det. Importørene i Sverige må oppfylle samme krav som i Norge. De må deklarere importen elektronisk, og overlevere opprinnelsesbeviset ved etterkontroll fra tollen.

– Europakommisjonen har stilt strenge krav til at vi gjør kontroll på varer fra Israel. Så det er en stor mengde som kontrolleres. Det er ikke 100 prosent. Men i forhold til totalimporten fra Israel er det en svært stor andel, sier Hans Peter Ohlsson, sjef for etterkontrollavdelingen i Tullverket i Sverige til Norwatch.

Han tror at det er frukt og grønnsaker det er særskilt kontroll over.

– En av metodene er at vi kontrollerer opprinnelsesbevisene opp mot postnummerlister fra Israel, bekrefter Ohlsson. Dette er hovedmetoden EU-landene jobber etter.

– Det er bedrageri dersom varene egentlig er fra okkuperte områder, og importørene krever tollpreferanse, sier Ohlsson til Norwatch.

Også i Storbritannia er kontrollen omfattende.

I perioden fra EU-Israels tilsvarende ’technical arrangement’ trådte i kraft 1. februar 2005, til 30. juni 2008 har det britiske tollvesenet, HM Revenue and Customs (HMRC), avslått tollpreferanse på hele 529 israelske sertifikater fra ulovlige bosetninger. Det sier kommunikasjonsrådgiver Jan Marszewski i det britiske tollvesenet til Norwatch.

Den britiske ministeren ansvarlig for skatte- og tollsaker, Jane Kennedy, sa i parlamentet tidligere i år at britene har avslått sertifikater fra israelske bosetninger for perioden 1. februar 2005 til 31. januar 2008 til et beløp på 338.000 pund. Eller 3,5 millioner kroner.

Tollen vet ikke
Men om de norske kontrollene er like systematiske som i EU, er umulig å si.

Det umulig å vite hva som gjøres for å hindre at varer fra israelsk- og marokkansk-okkuperte områder gis tollpreferanse når det ankommer det norske markedet. Grunnen synes å være at tollmyndighetene i Norge ønsker å holde sine kort tett til brystet, og ikke vil avsløre hvilke kontroll-metoder de benytter.

– Vi har kontroller på opprinnelsesbevis fra Marokko og Israel, men hvor ofte og den nærmere kontrollmetodikk ønsker vi ikke å gå inn på, sier Reidar Knutsen, rådgiver i Tollvesenets Seksjon for økonomisk kontroll til Norwatch.

– Hvis vi har indikasjoner om at det kan være varer som ikke er produsert i tråd med opprinnelsesreglene, eller mistenker at det er varer fra andre steder, kan vi sende beviset til tollmyndighetene i avsenderlandene og be de verifisere det, sier Knutsen, som ikke ønsker å fortelle om de kontrollerer opprinnelsessertifikatene opp mot EU-kommisjonens adressebok over tabu-postnummer.

Selv det å få vite hvor mange ganger man har avslørt feil i sertifikatene, slik britene gjør, er nær sagt umulig å finne ut. Grunnen er at de norske datasystemene ikke kan sortere informasjon om kontroller og kontrollresultater etter land.

Å finne ut av det, vil være en omfattende, manuell jobb, ifølge Tollvesenet.

Det som er klart, er at tollmyndighetene i Norge generelt ikke avdekker mye feil i opprinnelsessted overhodet. For 2007 ble det etterberegnet ekstratoll på 354.759 kroner. For 2006 var tallet noe større: én million kroner. Det var den totale summen for alle feilrapporterte varer fra alle verdens land.

Heller ikke Finansdepartementet, som Tollvesenet ligger innunder, kan svare på spørsmålet om omfanget eller metoder for kontroller av israelske og marokkanske sertifikater.

Det er med andre ord umulig å vite fra norske myndigheter hva som gjøres for å hindre at ulovlige bosetninger får solgt sine produkter i Norge med tollpreferanser.

Les også:
11.09.2008: Vinmonopolet selger vin fra okkuperte landområder
11.09.2008: Fjernet Israel-okkuperte områder i 1999
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -