Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Markedet må mobiliseres mot klimatrusselen!

Å gjøre det dyrere å forurense er ikke nok. Det må utvikles alternative former for energi, som det etter hvert blir lønnsomt å velge. Det må bli mulig å rense kull, olje og gass, slik at de ikke lenger bidrar til forverring av klimaet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Å gjøre det dyrere å forurense er ikke nok. Det må utvikles alternative former for energi, som det etter hvert blir lønnsomt å velge. Det må bli mulig å rense kull, olje og gass, slik at de ikke lenger bidrar til forverring av klimaet.

Av Per Kleppe, tidligere finansminister og med i "Besteforeldreaksjonen for en ansvarlig klimapolitikk"

For to år siden skrev jeg en artikkel (”Kan kapitalismen ”reformeres”?, Dagsavisen 23/2-06) om boken ”Capitalism as if the World Matters” (Earthscan, 2005). Den var skrevet av den kjente engelske miljøforkjemperen Jonathon Porritt. Han mente at en ”reformert” kapitalisme kan spille en rolle for at utviklingen gradvis blir bærekraftig, både ved å respektere de grensene som naturen setter og ved å bidra til en mer rettferdig samfunnsutvikling.

kleppemflere.jpg
Per Kleppe med flere i aksjon
 
    
Hvorfor legger Porritt – som hører hjemme på den politiske venstresiden – slik vekt på å få kapitalistene med i arbeidet for en bærekraftig utvikling? Han mener at hvis man vil oppnå praktiske resultater, er det urealistisk å se bort fra at kapitalismen i dag er det dominerende systemet i verden for organisering av økonomien. Han er klar over at kapitalismen bærer et hovedansvar for de klimaproblemene vi nå står overfor, preget som den er av kortsiktig jakt etter størst mulig profitt, koste hva det vil av stor ressursbruk, økt ulikhet og fattigdom.
Porritts idé er å utnytte kapitalismens jakt på profitt ved å gjøre miljøvennlighet mer lønnsomt. En forutsetning for å lykkes med dette er at myndighetene, nasjonalt og internasjonalt, går inn for å få nedfelt krav om bærekraft i lover og internasjonale avtaler.

For to år siden syntes jeg at Porritt var altfor optimistisk. I dag ser jeg mer positivt på mulighetene for å få til en endring i næringslivets holdninger og atferd. Den siste utredningen fra FNs klimapanel, fra 2007, har minsket usikkerheten. I dag godtar de fleste at klimaendringene er menneskeskapte. Al Gores kampanje har påvirket holdningene. Siden USA er et viktig land i denne sammenheng, er det positivt at Bush’s presidentperiode snart er over og at alle de tre aktuelle presidentkandidatene går inn for rensning av CO2.

Siden midten av 1990-årene er det blitt vanlig å snakke om ”bedriftenes samfunnsansvar” (på engelsk Corporate Social Responsibility) . FNs  ”Global Compact” bygger på prinsippet om ”føre var” på miljøområdet og lister opp krav til næringslivet. Tilsvarende krav finnes på mange hold. Problemet er at de fleste ikke oppfatter slike krav som forpliktende. Hvis valget står mellom ”samfunnsansvar” og lønnsomhet, vil nesten alle bedrifter velge det siste.

Gode etiske holdninger er viktige, men for at bedriftene skal endre sin atferd, må man gjøre det lønnsomt for dem å gjøre det. Bruk av klimakvoter bør etter hvert gjøre det så dyrt for bedriftene å forurense at de vil velge energiformer som ikke fører med seg utslipp av skadelige gasser. Det er viktig å få på plass en ny global klimaavtale som kan avløse Kyotoavtalen i 2012. En slik avtale bør føre til at vi får internasjonale klimakvoter, selv om utslippskravene vil måtte variere for å gi rom til fattige lands behov for utvikling .

Å gjøre det dyrere å forurense er ikke nok. Det må utvikles alternative former for energi, som det etter hvert blir lønnsomt å velge. Det må bli mulig å rense kull, olje og gass, slik at de ikke lenger bidrar til forverring av klimaet. Det må gjøres langt større innsats for å utvikle fornybar energi, basert på vind, bølgekraft og solstråler. Utnyttingen av vannkraft må også forbedres. Vi må få biobrensel av en form som ikke svekker matforsyningen i verden. På alle disse områdene er det tale om å utvikle ny teknologi. Det er også behov for nye teknologiske løsninger for drift av biler, skip og fly, med sikte på drastisk reduksjon av forurensningene.

Det er vanskelig å få til en rask utvikling av ny teknologi på alle disse områdene uten at stater som har råd til det, også Norge, gir omfattende støtte til forskning, utvikling og praktisk tillempning. Det vil skape en forventning i næringslivet om at slike endringer kommer og at det snart kan åpne for lønnsomme investeringer. Dette er alt i gang. I tidsskriftet Economist for 1-7. mars 2008 sier en ”venture” kapitalist fra Silicon Valley: ”Det skjer en utrolig flytting av talent fra tradisjonell til ”ren” teknologi. Du kan få oppfylt dine kapitalistiske mål samtidig som du føler deg samfunnsnyttig”. Mange av dem som nå rekrutteres til dette er fra de samme miljøene i Silicon Valley som sto bak IKT-revolusjonen.

Disse ”venture” kapitalistene er vant til å satse før produktet er ferdig utviklet. De er innstilt på at det ofte kan gå galt, men det balanseres opp av muligheten for et stort utbytte når det går bra. Å satse på ”ren” teknologi krever større innsats av penger enn det som har vært vanlig i utvikling av tradisjonell teknologi og det kan ta lenger tid før resultatene kommer. Men forventningen om et nytt styre i Washington, med satsing av offentlige midler på ny teknologi, har ført til at de amerikanske investorene mener at risikoen er blitt mindre.

Flere av de store amerikanske ”venture” firmaene satser nå på å bli store på ”ren” teknologi. De svar som de kommer fram til, kan få store globale virkninger. For Norge vil det bety økt konkurranse på flere av de områdene regjeringen har sagt at den vil satse store beløp, men hvis regjeringen somler med å satse tilstrekkelig, for eksempel på fornybar energi, kan det teknologiske forspranget som man har snakket om, gå tapt. Det er mange tegn som tyder på at vi står overfor en ny teknologisk revolusjon, selv om kompleksiteten gjør at denne prosessen kan ta tid.

Hvis de bedriftene som vil satse, får tilstrekkelig hjelp av myndighetene til å komme gjennom den kostbare startfasen, kan de bli i stand til å utvikle nye teknologier som etter hvert blir konkurransedyktige. Med en massiv statsstøtte fra USA, EU og land som Norge, kan næringslivet se muligheter for fortjeneste og dermed vil endringen være i gang. Det er en prosess som markedet ikke vil klare alene uten omfattende offentlig støtte i startfasen – som kan ta tid. Det er også statene som må sørge for nødvendige lover og avtaler, nasjonalt og internasjonalt.

Er dette for optimistisk? Mulighetene for at dette skal kunne realiseres er til stede. Markedet kan mobiliseres hvis myndighetene legger forholdene til rette for det. Først trenges en massiv satsing på ny teknologi. Etter hvert kan kjøp av klimakvoter bli en viktig faktor, når en global klimaavtale er på plass og når markedet  får tilgang til lønnsomme tekniske alternativer.

   
Utdrag fra denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 6. mai 2008

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -