Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norsk biodrivstoffselskap får kritikk i Ghana

BioFuel AS satser på biodrivstoff fra jatropha-planten, men får nå sterk kritikk for hvordan de sikrer seg plantasjeområder i Ghana. Daglig leder i BioFuel, Johan Fredrik Dahle, mener at kritikken er overdreven, men innrømmer at selskapet gikk for fort frem og ikke hadde miljøgodkjennelsen i orden før de startet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
BioFuel AS satser på biodrivstoff fra jatropha-planten, men får nå sterk kritikk for hvordan de sikrer seg plantasjeområder i Ghana. Daglig leder i BioFuel, Johan Fredrik Dahle, mener at kritikken er overdreven, men innrømmer at selskapet gikk for fort frem og ikke hadde miljøgodkjennelsen i orden før de startet.

Les også: Betinget ja til biodrivstoff-plantasjer
Av Pia A. Gaarder
Norwatch

jatropha_biofuel_186.jpgBioFuel AS (tidligere BioDiesel Norge) satser på produksjon av råolje fra frøene til jatropha-planten. Planten skal være hardfør, og vokser vilt på områder som ikke egner seg for matproduksjon. Ifølge BioFuel viser en Econ-analyse at jatropha er en av svært få planter som både kan gi positive ringvirkninger for lokalmiljøet, redusere CO2-utslipp og øke energisikkerheten. Så lenge jatropha-plantasjer ikke etableres i jordbruksområder, skal planten ikke konkurrere med intensiv matproduksjon.

Til tross for disse tilsynelatende lovende utsiktene får BioFuels nysatsning i Ghana hard medfart i rapporten ” Biofuel Land Grabbing – Ghana”. Rapporten er skrevet av Bakari Nyari som er nestleder i den ghanesiske nettverksorganisasjonen RAINS (Regional Advisory and Information Network Systems), og lagt ut på hjemmesidene til Gaia Foundation.

I rapporten fremgår det at BioFuels ekspansjon i området rundt landsbyen Alipe er blitt stanset etter lokale protester. Landsbyens fellesområder ble leid ut til selskapet etter at høvdingen satte sitt tommelfingeravtrykk på avtalen. Samtidig fremgår det at høvdingen i ettertid ikke visste hva han underskrev på, og at selskapets fremgangmåten ikke er juridisk bindende. Selskapet har nå stanset ekspansjonen i Alipe-området.

Selv om området som BioFuel ønsker å omdanne til Jatropha-plantasjer er savanne og ikke jordbruksland i tradisjonell forstand, er en rekke av lokalbefolkningen avhengig av å for eksempel å sanke nøtter fra trærne for å overleve. Det dreier seg primært om kvinner som nå er i ferd med å miste sitt levebrød uten å få noe alternativ.

I tillegg skal det være stor uenighet om leien for de områdene som BioFuel Africa allerede har ryddet, og som dermed skal ikke kan brukes til tradisjonelle aktiviteter.

Til Norwatch sier rapportforfatteren Bakari Nyari at selskapet har forflyttet seg til andre områder ikke langt unna og er i ferd med å skaffe seg innpass på fellesskapets eiendommer der.

Han er sterkt kritisk til at internasjonale selskaper nå kaster sine øyne på store landområder i Ghana for å dyrke råvarer til biodrivstoff. Han er redd for at de tradisjonelle eiendomsforholdene gjør at selskapene kan overtale et lite mindretall som i dag administrerer landområdene på vegne av fellesskapet. På den måten kan store områder komme inn under selskapenes kontroll til en billig penge og på fellesskapets bekostning.

Klassekampen hadde for øvrig mandag 28. april en større artikkel om saken.

Manglende miljøgodkjennelse
Daglig leder for BioFuel AS, Johan Fredrik Dahle, gjenkjenner seg ikke i rapportens beskrivelse. Han sier at omfanget av protesten er blitt sterkt overdrevet, og at det er uproblematisk for dem å flytte til andre områder hvor selskapets aktiviteter blir positivt mottatt.

- Det er ikke mulig å utvikle denne businessen uten å ha lokalbefolkningen med oss, sier Dahle. Han hevder at rapporten inneholder motargumenter som alle kom frem på et åpent møte med lokalbefolkningen som BioFuel selv tok initiativ til i januar i år og sier at det ikke er riktig at selskapet stanset prosjektet på grunn av protestene:

- Vi stanset aktivitetene i området fordi miljøgodekjenningen ennå ikke var på plass. Uenighetene med Nyari dukket opp etterpå. Vi har forlatt området og videreført aktivitetene andre steder hvor det ikke er uenighet rundt denne aktiviteten, sier Dahle som legger til at miljøgodkjennelsen i mellomtiden har kommet.

Nå avventer selskapet en avklaring fra de offisielle landeierne om hva som skal skje i det omstridte området.

På spørsmål om hvem som er de offisielle landeierne, sier Dahle at det er høvdingen og eldrerådet.

Dementi
Dahle mener at saken er blitt fremstilt feil. Han forteller at høvdingen i et brev til dem har kraftig dementert påstandene i den kritiske rapporten. Dahle har oversendt Norwatch en kopi av brevet. Det er skrevet på engelsk og underskrevet med et fingeravtrykk. Rett under fingeravtrykket står navnet til høvdingen, Kusawgu Wura Sulemana Jakpa Tuntumba I.

I dette brevet datert 25. april 2008 står det blant annet at høvdingen tar sterkt avstand fra fremstillingen til sin talsperson Nyari, og at det blir spredt falsk informasjon som høvdingen selv er helt uskyldig i. I brevet står det at høvdingen nå forventer at selskapet kommer tilbake og fortsette med prosjektet som vil føre til forbedringer for lokalbefolkningen som arbeidsplasser, rent drikkevann og skolebygninger.

Norwatch har ennå ikke fått diskutert detaljene i dette brevet med Bakari Nyari, men vil senere komme tilbake til saken.

For fort frem
Dahle innrømmer imidlertid at selskapet har gått for fort frem i nettopp det omstridte området.

- Det har tatt lang tid å få prosjektet og avtalen i havn. Gründerne arbeidet i tre år før de til slutt kom i mål med en avtale som ga oss mulighet til å sette i gang. Etter at vi hadde signert kontrakten, så gikk vi nok for fort frem. Vi burde ha vært flinkere til å få miljøgodkjenningen på plass før vi startet, sier Dahle.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor de startet uten miljøgodkjenningen, påpeker Dahle at det finnes en regel på at man ikke trenger en miljøgodkjenning for å starte prosjekter på under 40 hektar.

Ifølge Dahle var det stor interesse fra lokalbefolkningen for at man satte i gang, men det mener han altså nå at de ikke skulle ha gjort. Dahle sier at BioFuel har målt opp området som ble ryddet med GPS, og at det dreier seg om 72 hektar og ikke 2800 hektar slik det står i rapporten.

- Men høvdingen underskrev med et fingeravtrykk. Hvordan sikret dere at oversettelsen var riktig, slik at høvdingen visste hva han gjorde, og hvordan sikret dere at leien av landområdene kom hele fellesskapet og ikke bare høvdingen og eventuelt hans familie til gode?

- Det er veldig viktig punkt. Men det er ikke slik at en enkeltperson har underskrevet avtalen med oss. Den er underskrevet av tre personer pluss en offisielt oppnevnt tolk. Dette er med andre ord en såkalt stool-kontrakt undertegnet av Chiefen og eldrerådet, og ikke av en enkelt Chief og eventuelt hans familie, sier Dahle som forteller at selskapet har fått hjelp fra lokale advokater.

- Men hva med kvinnen som reiste seg opp og sa at treet hun levde av, var borte?

- Det vet jeg ikke. Jeg var ikke selv tilstede på møtet. Men jeg vet at enkelte har vært redde for viktige muligheter til å sanke nøtter. Men EPA-godkjenningen [miljøgodekjenningen, red.anm.] skal nettopp sikre deres muligheter.

- Det betyr at det ble tatt ned noen trær som burde hatt stått?

- Ja, det skjedde helt i starten. Men vi har lært av det som skjedde og er blitt flinkere til å finne ut hva som skal stå. Det gjelder å bli enige med lokalbefolkningen om dette, sier Dahle.

Hemmelig kontrakt
BioFuels daglige leder vil ikke gå noe stort inn i kontrakten og dens innhold.

- Det er inngått en kommersiell avtale hvor det betales en leie for hvert hektar som tas i bruk. Det dreier seg om markedspris for den type områder, som kan variere i ulike deler av Ghana.

Han vil ikke oversende Norwatch en kopi av kontrakten:

- Det dreier seg om en avtale mellom to parter og det er ikke riktig av meg å diskutere den uten først å snakke med den andre partneren, sier Dahle.

Dahle forteller imidlertid at BioFuel i ettertid har arbeidet med kontrakformatet for å få til en bredere underskrift på avtalene. Hensikten er å sikre at en bredere oppslutning.

Miljøgodkjennelsens krav
Dahle sier i tillegg at Ghanas EPA (Environmental Protection Agency) setter en rekke vilkår i miljøgodkjennelsen som må oppfylles.

- Lokalbefolkningen må sikres deltakelse og den må få dyrke jorden sin på en god måte. Det må sørges for at lokalbefolkningen fortsatt har mulighet til å sanke nøtter og andre ting. I tillegg må det opprettes et lokalt råd som skal avgjøre hvordan området skal tas i bruk. Det er dermed ikke sant at selskapet kommer og tar seg til rette, og gjør alt på egen hånd, sier Dahle.

Han påpeker at det gjennom EPA-godkjenningen eksisterer en lang rekke med helt konkrete bestemmelser for hvordan man skal jobbe med lokalbefolkningen.

- Det er ikke slik at man kan komme til Ghana og oppføre seg hvordan man vil, sier Dahle.

Han kan imidlertid ikke si konkret hvordan selskapet akter å arbeide for at svakere grupper som for eksempel kvinner ikke faller utenfor beslutningsprosessen for hvordan området skal administreres.

Les også: Betinget ja til biodrivstoff-plantasjer

FAKTA

Stavangerfirmaet BioFuel AS (tidligere BioDiesel Norge) ble dannet 2. juli 2007, og satser på å utvinne bioenergi fra frøene til jatropha-planten. Selskapet har ennå ikke startet produksjonen, men er i ferd med å skaffe seg plantasjer i Ghana. Styreleder i selskapet er siden oktober i fjor Jan Audun Reinås, tidligere konsernsjef i Norske Skog og avgått styreleder i Norsk Hydro.

De opprinnelige aksjonærene var NorFuel AS (som er finansiert gjennom Såkorn inVest II, Rogaland Vekst, Radiance og Hafslund Venture)- nå Perennial Bioenergy AS , gründerne, og et antall private aksjonærer.

BioFuel AS må ikke forveksles med Jens Ulltveit-Moes "Biofuel Energy" (som skiftet navn i november 2008 til Umoe Bioenergy ASA. Selskaper eier Christiania Bioenergia Participacoes S.A og Destilaria Paranapanema S.A.)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -