Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norsk selskap bygget omstridt gruveanlegg

Tre år etter at 52 gruvearbeidere skal ha blitt levende begravet i en gullgruvefelt i Tanzania, fikk det norske konstruksjonsselskapet Noremco oppdraget med å delta i byggingen av det omstridte gruveanlegget på området som var blitt brutalt ryddet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tre år etter at 52 gruvearbeidere skal ha blitt levende begravet i en gullgruvefelt i Tanzania, fikk det norske konstruksjonsselskapet Noremco oppdraget med å delta i byggingen av det omstridte gruveanlegget på området som var blitt brutalt ryddet.

Av Erik Hagen
Norwatch

noremco_kontor_tanzania.jpg52 småskala-gruvearbeidere skal ifølge en tanzaniansk juristorganisasjon ha blitt levende begravet da et kanadisk selskap sammen med tanzanianske myndigheter i 1996 fylte igjen inngangene til gruvene de arbeidet i. Området skulle da omlegges til kommersiell drift.

Et av selskapene som fikk anbud for å delta i byggingen av gruveanlegget tre år senere, var norske Noremco, et entreprenørselskap eid av Veidekke, og med hovedkontor i Tanzania. Det kommer fram av Noremcos egne hjemmesider.

Les også:
Noremco:  – Oppdraget var begrenset

Jevnet med jorden
Da gullforekomstene i Bulyanhulu, Tanzania, ble gjort om til kommersiell drift i 1996, ble de lokale bosetningene fjernet. Alle de tidligere gullgraverne ble tvangsflyttet. Titusener av mennesker kan ha blitt forvist fra sine hjem i løpet av første uke av august 1996.

I tillegg sier en tanzaniansk jurist-organisasjon at 52 småskala-gruvearbeidere ble levende begravet da utenlandske bulldosere fylte igjen gruvesjaktene. De 52 skal ha befunnet seg nede i gruvegangene. Ryddingen ble gjort av det kanadiske selskapet Kahama Mining Co.Ltd. i samarbeid med tanzanianske myndigheter, i strid med en kjennelse fra en tanzaniansk lagmannsrett.

En kontraktør har også et ansvar i slike tilfeller, ifølge advokat Tundu Lissu i den tanzanianske organisasjonen Lawyers’ Environmental Action Team (LEAT). Norwatch møtte Lissu i Tanzania i november.

– Etisk sett har en kontraktør som Noremco også et ansvar. Noremco burde definitivt ha tatt dette opp med selskapet da de inngikk kontrakten, sier Lissu til Norwatch.

Noremcos kontraktsperiode var fra september 1999 til august 2001, og verdien på kontrakten var 9,5 millioner dollar. Avtalen ble inngått med Kahama Mining Co.Ltd. – det samme selskapet som eide bulldoserne som tettet igjen gruvesjaktene.

16.000 kubikkmeter med betong ble benyttet for alle betong-grunnarbeider ved prosjektet. Noremco deltok også i sprengning og transport av granitt-masser. Selskapet fikk kontrakten i samarbeid med den sørafrikanske entreprenøren Murray & Roberts.

Selskapet som de arbeidet for, Kahama, som i dag er eid av Barrick Gold, nekter for at noen døde i episoden i 1996. Mens de nye eierne i Barrick tjener millioner på gruvedriften i området i dag, har knapt en eneste kompensasjon blitt gitt til de som ble kastet fra sitt hjemsted

barrick_bulyanhulu_tapescreenshot3.jpgStore forekomster
Det var lokale landsbyboere i Bulyanhulu som i 1975 oppdaget at de bodde på gull. I løpet av de to neste tiårene var det storstilt innvandring til området av småskala-gruvearbeidere som ville delta i eventyret. Det er uklart hvor mange som til slutt bodde der under avviklingen. Noen rapporter antyder at flere hundre tusen bosettere bodde på tomten, som etter hvert skulle omreguleres til kommersiell gruvedrift.

I september 1994 fikk det kanadiske selskapet Sutton Resources rettighetene til å drive gullproduksjon på området, gjennom sitt tanzanianske datterselskap Kahama Mining Co. Ltd. Lokalbefolkningen motsatte seg selskapets krav, og 29. september 1995 kom saken opp for en lagmannsrett i Tanzania.

Dommer Justice Mchome skrev i domsavsigelsen at han ble overrasket over hvordan saken utviklet seg. Da den først kom for retten, trodde han det skulle bli et enkelt tilfelle av småskala-gruvearbeidere som hadde trengt seg inn på selskapets eiendom.

”Men da forsvaret leverte sin skriftlige uttalelse og sine motkrav, oppdaget jeg at denne rettssaken var mer enn bare det. […] Jeg fant at ingen tiltak hadde blitt gjort for å kompensere og/eller gjenbosette lokalbefolkningen”, skrev dommeren, ifølge en publikasjon om Bulyanhulu-episoden utgitt av de kanadiske studentavisene The Varsity og The Atkinsonian i 2002.

Dommeren slo fast at saken omfattet visse ”elementære grunnlovsfestede rettigheter og plikter”, og sendte den videre opp i rettssystemet. Men dit kom den aldri.

”Hold kjeft”

Ett år senere, mens saken fortsatt befant seg i rettssystemet, begynte dramatikken i Bulyanhulu. Fram til da hadde det vært et intenst press internt i det kanadiske gruveselskapet om å få fart på prosjektet. Aksjekursen hadde sunket til under en tredel av sitt 1994-nivå. Selskapet hadde en rekke møter med de absolutte toppene i Tanzania, inkludert statsministeren og presidenten, for å få problembefolkningen ut av området.

31. juli 1996 ankom regjeringens representant, Generalmajor Tumaniel Kiwelu, en av de nærliggende landsbyene der mange av gruvearbeiderne bodde. Norwatch har vært i Tanzania og har fått kopi av en svart-hvitt, flimrende politivideo som viser episoden. Med en sprakende ropert, og ledsaget av væpnet politi, forteller han en folkemengde at de ikke lenger får lov til å drive gruvevirksomhet i området.

”Ser du noe som ser ut som et mineral, har du ikke lov til å legge det i lommen”, sier Kiwelu til befolkningen.

Videoen viser hvordan flere av de tilhørende arbeidere gjentatte ganger ber om å få stille spørsmål, men uten å få komme til orde.

barrick_bulyanhulu_tapescreenshot4.jpg”For å drive gruvedrift nå, må dere ha en tillatelse”, sier generalmajor Kiwelu.

”Fra hvor?”, roper en av de tilhørende.

”Hei du, hold kjeft”, svarer Kiwelu.

Han forteller at beboerne har 24 timer på å forlate området.

Samtidig reiser en av beboerne umiddelbart for å oppsøke dommeren fra året før. Der fikk han støtte. ”Selv en fattig bonde har retten til i det minste å bli konsultert innen en beslutning som berører hans liv blir fattet”, fastslår dommer Mchome 2. august, ifølge de kanadiske studentavisene.

barrick_bulyanhulu_tapescreenshot5.jpgMchome beslutter at ingen utvisninger kan finne sted så lenge saken behandles i rettsvesenet.

Dette stopper ikke myndighetene og selskapet. Bare 5 dager senere valser en av Kahamas bulldosere over jordene ved Bulyanhulu. Maskinene fyller 500 gruvesjakter med stein og grus.

Men de lokale småskala-gruvearbeiderne er på jobb den dagen. Ifølge den tanzanianske jurist-organisasjonen LEAT ble 52 mennesker levende begravet. Ingen har sett dem siden.

Politiet kom til stedet en ukes tid senere, men ville ikke grave opp igjen gruvegangene. De mente det ville bli for dyrt.

– Da jeg sa at det var mennesker nede i sjaktene, nektet de. De begynte å slå meg så jeg falt, sa øyenvitnet Mafuru Butondo til TV 2 i går.

Både Kahama, som gjennomførte ryddingen i 1996, og Barrick Gold, som senere kjøpte opp Kahama, avslår at noen døde i episoden i 1996.

Norwatch mailet spørsmål til Noremco og Barrick Gold i forrige uke, og venter på kommentarer.

Noremco som har vært til stede i det østafrikanske landet siden 1982, og har spesialisert seg på prestisjeprosjekter. De har reist hypermoderne kjøpesentre, høybygg, fremmede staters ambassader – og flere gruveanlegg.

Les også:
08.04.2008: Barrick Gold i enda en verstinggruve
08.04.2008: Gruvekritiker anklaget for oppvigleri
10.04.2008: -Oppdraget var begrenset
15.04:2008: Barrick Gold truer forlag med søksmål

FAKTA: Gullet i Bulyanhulu
1975: Landsbyboere ved Bulyanhulu i Tanzania starter småskala-gullgraving. De neste to tiårene strømmer tusener av tanzanianere til området for å ta del i bonanzaen.
1994: Kahama Mining Co.Ltd, et datterselskap av kanadiske Sutton Resources, får rettigheter for gruvedrift i Bulyanhulu.
20. sept. 1995: En lagmannsrett i Tanzania uttaler at landkonflikten mellom selskapet og bosetterne omfatter visse ”elementære grunnlovsfestede rettigheter og plikter”, og sender den videre opp i rettssystemet.
31. juli 1996: Landets gruveminister sier at beboerne har en måned på seg å forlate området. Samme dag tropper den tanzanianske generalmajoren Tumaniel Kiwelu opp i bosetningene og gir beboerne 24 timer på å dra.
2. august 1996: Dommer Mchome i lagmannsretten i Tabora beordrer at politiet og selskapet ikke kan gå i gang å utvise beboerne så lenge saken er til behandling i rettsvesenet.
7. august 1996: En bulldoser fra Kahama Mining begynner å fylle gruvesjaktene. Ifølge den tanzanianske juristorganisasjonen LEAT, blir 52 gruvearbeidere meldt savnet etter episoden.
Slutten av august 1996: Politiet nekter å grave opp gruvesjaktene for å se etter savnete, ettersom det vil bli for kostbart.
1999: Barrick kjøper opp Sutton Resources – og datterselskapet Kahama – og overtar dermed rettighetene til Bulyanhulu.
April 2001: Gullproduksjonen i Bulyanhulu begynner.
2002: Verdensbankens klageorgan CAO gjennomfører en granskning av prosjektet. Det er Verdensbanken som har sørget for finansieringen av Bulyanhulu-gruven. Rapporten renvasker selskapet og myndighetene, og antyder at frivillige organisasjoner som sprer rykter om prosjektet vil kunne strafforfølges. Advokat Tundu Lissu, som har arbeidet med å spre informasjon om episoden, kastes i fengsel og anklages for oppvigleri.
31. desember 2007: Oljefondet har aksjer for 1,4 milliarder kroner i Barrick Gold.

(Sist oppdatert 9. april 2007)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -