Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet - en mulig råvarespekulant?

Oljefondet har mulighet til å tjene penger på verdens voksende matvarepriser. Men forvalterne av oljeformuen har ennå ikke valgt å bli råvarespekulant. Til gjengjeld står fondet som deleier i verdens største råvarebørser.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Oljefondet har mulighet til å tjene penger på verdens voksende matvarepriser. Men forvalterne av oljeformuen har ennå ikke valgt å bli råvarespekulant. Til gjengjeld står fondet som deleier i verdens største råvarebørser.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch


Prisene på mais, hvete og ris skyter i været. Men også gull og kopper går godt, for ikke å snakke om prisen på olje. Globalt har matvareprisene, ifølge Verdens matvareprogram, steget med 72 prosent siden 2002 og med 22 prosent fra 2006 til 2007. Årsakene er mange og strekker seg fra stigende etterspørsel etter kjøtt og meieriprodukter, økte energipriser og ødelagte avlinger grunnet klimaendringer til den økende konkurransen mellom produksjon av biodrivstoff og mat. Verdens fattige har dermed fått ytterligere hardere kår.

En rekke internasjonale fond har investert i det kompliserte markedet for råvarederivater, hvor de kjøper og selger alt fra hvete og sukker, gull og råolje. Fondene er egentlig ikke interessert i råvarene. De er ute etter å tjene penger på prisutviklingen, og de selger derfor unna kontraktene før de går ut. Disse råvarespekulantene har den siste tiden kunne innkassere en pen fortjeneste.

Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet) har siden 2006 kunnet investere i råvaremarkedet. Men Bjørn Taraldsen i Norges Bank Investment Management opplyser til Norwatch at Oljefondet ennå ikke har benyttet seg av muligheten til å investere i råvarederivater. Han vil ikke si noe om hvilke vurderinger som ligger bak:

– Det dreier seg om et instrument som Finansdepartementet har tillatt oss å ta i bruk, men som ennå ikke er blitt anvendt. Vi har ingen kommentarer til spørsmålet om hvorfor. Norges Bank kommenterer generelt ikke slike ting, sier Taraldsen til Norwatch.

Spekulasjonsmulighet
Det var Finansdepartementet som i sin tid vedtok å utvide investeringsmulighetene for Statens pensjonsfond – Utland med virkning fra 1. januar 2006. Finansdepartementet sluttet seg den gang til en rekke av Norges Banks forslag om å endre rammeverket for den operative forvaltningen av Oljefondet. Endringene som ble innført, åpnet blant annet muligheten for at oljeformuen også kan investeres i råvarederivater.

Men hverken Finansdepartementet eller Norges Bank ønsket å inkludere råvarer i referanseindeksen til Oljefondet på linje med aksjer, obligasjoner og valuta. Begge fremhevet Norges egen råvareavhengighet som motargument mot å inkludere råvarer i referanseindeksen.

Likevel mente Finansdepartementet at råvarekontrakter kan øke avkastningsmulighetene og bidra positivt til Norges Banks risikostyring.

– Avkastnings- og risikostyringshensyn taler på denne bakgrunn for at det gis adgang til å benytte råvarekontrakter i den aktive forvaltningen av fondet, konkluderte departementet den gang i Stortingsmelding nr. 1 (2005-2006).

Råvarebørser
Råvarekontrakter handles på en rekke børser i blant annet USA og Storbritannia. Blant de mest kjente børsene i dag er NYMEX, LIFFE og Chicago Board of Trade. Det finnes kontrakter på hvete, soyabønner, kveg, kakao, bomull, tømmer, kopper, råolje, naturgass og en rekke andre råvarer.

Når råvarekontraktene løper ut, kan partene velge mellom et rent pengeoppgjør og faktisk levering av underliggende råvare. Men vanligvis selges kontraktene videre før forfall.

Som Norges Bank selv skriver ”det er ikke ønskelig at oppgjøret skjer i form av levering av råvaren til Norges Bank”.

Men om Oljefondet ennå ikke har benyttet seg av muligheten til å bli råvarespekulant, så viser Norwatchs gjennomgang av Oljefondets portefølje at oljeformuen er investert i en rekke av verdens største råvarebørser:

Oljefondet har nemlig investert 571,1 millioner i CME Group som består av råvarebørsen Chicago Board of Trade (CBOT) og av Chicago Mercantile Exchange (CME); 177,3 millioner i The New York Mercantile Exchange (NYMEX); 246,2 millioner i IntercontinentalExchange Inc som eier New York Board of Trade og 343,1 millioner i NYSE Euronext som eier derivatbørsen LIFFE. Til sammen står med andre ord litt over 1,3 milliard kroner på bok i disse fire råvarebørsene.

 

FAKTA: VERDENS STØRSTE RÅVAREBØRSER


The New York Mercantile Exchange (NYMEX) regnes som verdens største råvarebørs, og har to hovedavdelinger: The New York Mercantile Exchange og The New York Commodities Exchange (COMEX). Nymex’ moderselskap NYMEX Holdings, Inc. ble børstnotert i november 2006. Oljefondet har investert 177 282 000 kroner i Nymex Holdings per 31.12.2007..

CME Group består av råvarebørsen Chicago Board of Trade (CBOT) og av Chicago Mercantile Exchange (CME). De to selskapene ble sammenslått i 2007. Oljefondet har investert 571.109.000 kroner i CME Group.

Ifølge en pressemelding fra 17. mars i år er det blitt enighet om at CME Group skal kjøpe opp Nymex Holdings Inc.

New York Board of Trade (NYBOT) er siden 2007 et heleid datterselskap til IntercontinentalExchange (ICE), og er i dag kjent som ICE Futures US. I 1998 ble NYBOT moderselskapet til både New York Cotton Exchange (NYCE) og the COffee, Sugar and Cocoa Exchange (CSCE). Oljefondet har investert 246.196.000 kroner i IntercontinentalExchange Inc.

NYSE Euronext
NYSE Euronext er et holdingselskap som ble skapt gjennom sammenslåingen av NYSE Group and Euronext, og ble lansert i april 2007. Råvarebørsen London Commodity Exchange ble i 1996 slått sammen med LIFFE (London International Financial Futures and Options Exchange). Derivatbørsen LIFFE ble igjen kjøpt opp av Euronext, og LIFFE er i dag en del av NYSE Euronext. Oljefondet har investert 343.139.000 kroner i NYSE Euronext.

 

 

I dag - 4. april 2008 - legger Finansdepartementet frem den årlige Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens Pensjonsfond - Utland. I meldingen legger regjeringen opp til flere endringer i investeringsstrategien for fondet: Det foreslås å åpne for å investere inntil 5 prosent av kapitalen i fast eiendom; Referanseporteføljen utvides til ved å inkludere flere fremvoksende aksjemarkeder - Argentina, Chile, Columbia, Egypt, Filippinene, India, Indonesia, Kina, Malaysia. Marokko, Pakistan, Peru, Polen, Russland, Thailand, Tsjekkia, Tyrkia og Ungarn. Til slutt foreslås det også at eierandelsgrensen i børsnoterte selskaper heves fra 5 til 10 prosent.

Det har vært en gradvis utvikling av investeringsstrategien til Statens pensjonsfond – Utland:

· Ved opprettelsen ble fondet forvaltet på samme måte som Norges Banks valutareserver, og det ble kun plassert i statsgaranterte renteinstrumenter.
· Fondet har vært investert i aksjer fra 1998.
· I 2000 ble framvoksende markeder inkludert i referanseporteføljen for aksjer.
· Referanseporteføljen for renter ble utvidet i 2002 med ikke-statsgaranterte obligasjoner (dvs. kredittobligasjoner og obligasjoner med pantesikkerhet i fast eiendom).
· I 2004 ble det etablert nye etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland.
· I 2006 ble investeringsuniverset ytterligere utvidet, bl.a. ved at særskilte grenser knyttet til kredittrisiko for obligasjoner ble fjernet. Det ble videre gitt generell adgang til å bruke instrumenter som henger naturlig sammen med tillatte aktiva, herunder råvarederivater og fondsandeler.
· Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006 – 2007) er det lagt opp til en gradvis økning av fondets aksjeandel til 60 pst., og til å inkludere segmentet for små børsnoterte selskaper i referanseporteføljen for aksjer.

(Kilde: Stortingsmelding nr.1, 2007-2008)

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!