I-hjelpen 2007

Norge mottok hele 13,2 milliarder norske kroner i en gavepakke fra utviklingsland i 2006 – det høyeste beløpet noensinne. Det utgjør 69 % av det som ble gitt i bistand til utviklingsland samme år. 

Norge tjener grovt på at blant annet te er blitt så billig. Foto: Knut-Erik Helle.

Norge tjente 13,2 milliarder på lave priser på u-landsvarer i 2006
Hadde prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land utviklet seg likt sammenlignet med prisene på alle varer som omsettes i Norge, måtte vi ha betalt langt mer for dem enn vi faktisk gjorde – nærmere bestemt 13,2 milliarder kroner. Gevinsten økte med 770 millioner kroner, eller 6 %, fra 2005 til 2006.

Forklaringen på økende I-hjelp fram til første halvdel av 2000-tallet var i stor grad fallende priser på jordbruksvarer og andre råvarer – samtidig som prisene på tekstiler, klær og tilbehør flatet ut på 1990-tallet, og faktisk falt litt i pris i første halvdel av 2000-tallet. Alt dette mens det generelle prisnivået i Norge fortsatte å stige. Økningen i 2006 kan i hovedsak forklares av økt norsk importvolum av tekstiler og klær fra u-land til priser som – til tross for en liten økning - ikke holdt følge med prisstigningen på andre varer i Norge. Lave lønninger i Kina, mens våre egne lønninger stiger raskt, gir oss mer klær for pengene enn noensinne.

I-hjelpen for industrivarer utgjorde 8,81 milliarder kroner, den høyeste summen som noen gang er målt i denne rapportserien. Prisene på klær importert til Norge har falt betydelig siden midten av 1980-tallet. Billig arbeidskraft i Kina og andre asiatiske land gir oss dermed stadig mer klær til svært lave priser.

I-hjelpen for råvarer utgjorde til sammenligning 4,35 milliarder kroner, nesten en hel milliard lavere enn året før. Hovedsakelig skyldes det fortsatt prisoppgang på flere betydelige råvaregrupper. En høyere realpris på alumina og nikkelmatte utgjorde de største bidragene.

I 1980 lå verdensmarkedsprisene omtrent på gjennomsnittet av hva de hadde vært i etterkrigstiden. Utover 1980-tallet falt imidlertid prisene på råvarer og jordbruksvarer kraftig – og prisene nådde bunnen i 2001. Etter det begynte de igjen å stige raskt i pris, først og fremst som følge av økende etterspørsel fra Kina og andre raskt voksende økonomier – først og fremst i Asia. Realprisene på typiske u-landsråvarer passerte i fjor 1985-nivået, men var fortsatt 13 % lavere enn de var i 1980.

Det er usikkert hvorvidt prisoppgangen på råvarer vil vedvare, så om og når prisene igjen når 1980-nivå, er foreløpig vanskelig å spå. Etterspørselsøkningen skapes av økende industriproduksjon, vare- og kjøttforbruk i Kina og andre utviklingsland, kombinert med økt etterspørsel etter biodrivstoff og problemer med å dekke etterspørselen raskt nok. Mulige økte klimaskader i jordbruksproduksjonen – på linje med det vi har sett av tørke i Australia – må også tas med i betraktning. Dersom vi får vedvarende høye energi- og petroleumspriser, vil dette kunne forsterke effekten.

pdf  Last ned hele I-hjelpen 2007 268.83 Kb