Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ny rapport: Omstridt norsk test av AIDS-medisin i u-land

Det norske legemiddelselskapet A-Viral testet ut AIDS-medisiner på filippinske forsøkspersoner stikk i strid med etiske anbefalinger i Norge. Dette går fram av en helt ny Norwatch-rapport om norsk testing av legemidler og behandlingsmetoder i u-land.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske legemiddelselskapet A-Viral testet ut AIDS-medisiner på filippinske forsøkspersoner stikk i strid med etiske anbefalinger i Norge. Dette går fram av en helt ny Norwatch-rapport om norsk testing av legemidler og behandlingsmetoder i u-land.

Av Erik Hagen
Norwatch

aids_medisiner_filippinene1.jpgLegemiddelindustrien har et uuttømmelig behov for pasienter som kan delta i å prøve ut nye medikamenter. En stadig større andel av disse testene finner sted i Sør. Flere internasjonale rapporter anslår at mellom 20 og 30% av all uttesting av legemidler finner sted i utviklingsland.

Norwatch har i dag lagt ut en rapport om hvilke norske selskaper som har foretatt uttesting av legemidler og behandlingsmetoder i Sør. Dette er den eneste rapporten hittil som på en utfyllende måte tar for seg temaet. pdf Last ned rapporten her (1 Mb, pdf)

Rapporten tar særlig for seg det norske selskapet A-Viral som prøvde ut AIDS-medisiner på Filippinene i 2000-2002. Norwatch har besøkt Filippinene og lyktes å spore opp fem av pasientene som deltok i det norske prosjektet.

I tillegg ser rapporten på A-Virals AIDS-tester i Uganda, NorChips livmorhalskreft-undersøkelser i Kongo, Rikshospitalets strupekreft-behandling i Kina og Normedicas AIDS-planer i Thailand.

– Utilstrekkelig pasientinformasjon
Ingen skal delta i kliniske undersøkelser uten at de samtykker. Vanligvis skjer et samtykke ved at pasienten signerer en utfyllende kontrakt, som gjør rede for medikamentet, prosjektet og selskapet.

Men de fem AIDS-pasientene Norwatch snakket med på Filippinene, sier de ikke fikk kopi av kontrakten de signerte, da de deltok på det norske AIDS-forsøket i landet. Ingen husker heller helt hva det sto i kontrakten eller hvilket språk den var skrevet på, og de kunne huske om de hadde blitt fortalt at de hadde rett til å avbryte behandlingen. Ingen kan huske det nøyaktige tidspunktet de tok pillene. Ingen har fått skriftlig informasjon om det norske selskapet A-Viral, som alle fem trodde gikk under navnet Aid-Viral.

– Jeg leste ikke det som sto i avtalen, jeg ble bare bedt om å signere, sa en av dem.

– Jeg ante ikke at jeg hadde rett til å beholde en kopi av avtalen, sa en annen.

Ingen av de fem pasientene som Norwatch har snakket med sier de har skriftlige bevis på at de noen gang har deltatt i det norske forsøksprosjektet. Ingen av pasientene regner med å få medisin fra A-Viral dersom mirakelkuren viser seg å fungere en gang i framtiden.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) i Norge er enig i at det manglet informasjon.

”Pasientinformasjonen er etter vår vurdering altfor mangelfull, og ville ikke ha blitt tilrådet her”, skrev komiteen sommeren 2002 i et brev til A-Viral – som Norwatch har fått innsyn i.

Den etiske komiteen pekte på flere forhold, blant annet at pasientene ikke hadde fått god nok informasjon om hva slags rettigheter de hadde etter at prosjektet var ferdig.

Traumer
Forsøkspersonene i Manila kan også fortelle om smertefulle, men riktignok forbigående bivirkninger.

– Hvis du møter de norske legene som lagde medisinen, så si til dem at jeg led av traumer og et kroppslig helvete, og at jeg trodde jeg skulle dø, sier en av pasientene fra Filippinene.

Samtidig med at hun deltok i programmet, meldte det norske selskapet til investormiljøet at medikamentet ikke hadde bivirkninger.

Norwatch har også sporet opp den underlige historien om hvordan medikamentets mulige effekt på AIDS-viruset først ble oppdaget. Den franske legen som tok patentet på A-Virals medisin havnet i varetektsfengsel for sine forsøk på AIDS-pasienter i Paris. Han døde i varetekt i 1992. Noen år senere kjøpte det norske selskapet patentet hans.
Patentet var altså resultatet av et kontroversielt prosjekt som de franske domstolene aldri fikk kommet til bunns i. Saken i Paris ble henlagt da legen døde.

Uenig i kritikken
Einar Stokke, som var daglig leder i A-Viral da undersøkelsene ble gjennomført, er ikke enig i NEMs og pasientenes innvendinger knyttet til pasientinformasjonen. Han understreker at samtykkekontrakten er godkjent av en etisk komité, og sier at alle pasientene fikk en kopi.

Kontrakten, som Stokke har gitt Norwatch en kopi av, står skrevet på både filippinsk og engelsk.

– Pasientsamtykke er langt mer enn at pasienten underskriver et dokument. Det er en kommunikasjonsprosess mellom pasient og lege som så resulterer i en underskrift. I denne prosessen oppfordres pasienten til å stille spørsmål, sier Stokke til Norwatch.

Pasientene på Filippinene ble fulgt opp med regelmessige undersøkelser i to år etter at behandlingen ble avsluttet, ifølge Stokke.

Dersom pillen skulle vise seg å fungere, var det planlagt at det skulle komme forsøkspersonene til gode. Ingen av forsøkspersonene Norwatch har snakket med kjente til dette.

Han sier at enkelte av pasientene fikk magesmerter, men de skal ha gått over når medikamentene ble tatt sammen med et måltid.

Stokke sier han gjennom årene har vært i kontakt med mange HIV/AIDS-positive, og han er godt orientert om hva slags alvorlige bivirkninger dagens konvensjonelle behandling fører med seg.

– For å sette dette litt i perspektiv, så snakker vi hele tiden om en dødelig sykdom og hvor det er dokumentert betydelige negative bivirkninger ved bruk av medisiner som er på markedet i dag. De dokumenterte bivirkningene av phenylbutazone var betydelig mindre i forhold, sier Stokke.

Han understreker at medikamentet gjennomgikk svært strenge sikkerhetstester på både dyr og friske mennesker før pasientene ble gitt til pasientene.

aids_medisiner_filippinene2.jpgPasienter ”mer egnet”
Det er mange grunner til at legemiddelbransjen ser utover sine egne landegrenser. Det er billigere. Noen programmer koster bare en femdel så mye i Sør som i Nord.

I tillegg er det lettere å rekruttere forsøkspersoner. Pasientene i Nord er stadig mer skeptiske til å delta i slike programmer. Helsetilbudet er allerede velutviklet, og kunnskapen er stor blant befolkningen om risikoen involvert i å delta i uttestingsprogrammer.

Det er også lovfestet i mange land – blant annet i Norge – at pasienter har krav på motta den beste behandlingen som eksisterer på markedet. Dette er sjeldent tilfellet i Sør. Fattige pasienter er derimot ”mer egnet” til å delta, siden de ikke går på andre legemidler mens uttestingen pågår. I slike ”rene” pasienter kan forskerne lettere dokumentere effekten av medikamentene de tester ut.

I u-land kan legemiddelindustrien tilby eksperiment-medikamenter til pasienter som ellers ikke ville hatt råd til annen behandling. Programmene blir dermed en kjærkommen behandling for pasienter som ikke kunne fått andre tilbud. Når selskapene ofte tilbyr et lite honorar i tillegg, strømmer forsøkspersonene til.

Liten bransje
A-Viral er en del av den norske biotek-bransjen. Sammenliknet med andre land er bransjen liten. Mange av de norske selskapene jobber opp mot marin bioteknologi, mens kun en håndfull arbeider med tradisjonell uttesting av medisiner på pasienter. Enkelte av de private selskapene består ofte kun av små nettverk, som gjerne tilknytter seg kompetansen til statlige og private helseinstitusjoner i inn- og utland.

Siden bransjen er liten, er det naturligvis også sparsomt med norske eksperimenter i Sør. Norwatch har snakket med mange i næringen, og har sannsynligvis sporet opp de få eksperimentene som har funnet sted det siste tiåret.

pdf LAST NED RAPPORTEN HER: "På jakt etter pasienter: Norsk uttesting av legemidler og behandlingsmetoder i utviklingsland" (1 mb, pdf).

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -