Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fastlåst dialog om norsk vannkraft

Det norske kraftselskapet SN Power og mapucheindianerne i Chile taler for hverandres døve ører. Det kommer fram i en rapport som FIVAS lanserer tirsdag. Norwatch har møtt mapuche-representanten Pedro Antimilla på Norges-besøk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske kraftselskapet SN Power og mapucheindianerne i Chile taler for hverandres døve ører. Det kommer fram i en rapport som FIVAS lanserer tirsdag. Norwatch har møtt mapuche-representanten Pedro Antimilla på Norges-besøk.

Av Erik Hagen
Norwatch

Norwatch har møtt mapuche-bonden Pedro chile_snpower_antimilla_167.jpgi Oslo. Tirsdag skal han ta del i lanseringen av en rapport om den norske statsbedriften SN Powers vannkraftplaner i Chile. Rapporten, De nye conquistadorene? SN Power i Chile: Vannkraftprosjekt på Mapuche-indianernes territorium, er skrevet for Foreningen for Internasjonale Vannstudier, FIVAS.

Pedro Antimilla har, sammen med en antropolog fra chilenske Indigenous Peoples’ Rights Watch, reist hele veien til Norge for å snakke om indianernes misnøye mot vannkraftplaner i hjembygda hans. Antimilla sitter i styret i ett av de lokale mapuchesamfunnene.

Truer turismen
– SN Power sier de vil bidra til utvikling. Men SN Power er en fremmed gjest på vårt territorium. Vi kan ikke tillate at en fremmed kommer inn på vårt land og dikterer hvordan vi skal utvikle oss, sier Antimilla til Norwatch.

– Vi vil utvikle området på våre premisser, på vår måte. Vi vil beholde ressursene slik de er nå, og bevare naturen. Det kommer kanskje til å jobbe 20 chilenere på anlegget. Hva slags utvikling gir det oss?, spør Antimilla.

Han sier mapuchene selv ikke vil tjene noe på prosjektet, og at de heller ikke vil få noe gratis strøm fra anlegget.

– Strømmen de lager blir jo solgt til industriene og til andre områder, sier Antimilla, og legger til at før SN Power kom til bygda, kjente befolkningen ikke til hva en megawatt var for noe.

Antimilla sier området han bor i har et stort turistpotensiale, og at den chilenske staten har erklært territoriet for et område med nasjonal turistinteresse. Det er elver, varme kilder og vulkaner i området.

Som mange andre mapucher, selger Pedro Antimilla håndtverksarbeider til gjennomreisende turister, både chilenske og utenlandske, fra sin lille butikk. Noen mapucher har også mindre hytter som de leier ut til turister.

Prøver dialog
Selskapet sier på sin side at de forsøker å få til en dialog med lokalbefolkningen. Så sent som i forrige uke, innkalte selskapet til et åpent møte i Liquiñe.

Til en chilensk lokalavis sa SN Power at de svært var fornøyde med dialogen de hadde med lokalbefolkningen på møtet, selv om arrangementet ble ”forstyrret av en gruppe demonstranter”.

– Denne typen møter gjør det mulig for oss å informere om våre arbeidsmetoder, og vi får mulighet til å lære å kjenne lokalbefolkningens bekymringer, sa prosjektets direktør, Mario Marchese til Valdivia Noticias i helgen.

Antimilla er sterkt uenig i måten den lokale avisen dekket hendelsen på. Ifølge Antimilla utviklet møtet seg til en kjempekrangel mellom de som var for og imot prosjektet, mens selskapets representanter knapt åpnet munnen. På Youtube ble det i helgen lagt ut en serie videoer fra det kaotiske informasjonsmøtet.

Kritisk rapport
Rapportforfatter Miguel Utreras sier til Norwatch at det har vært vanskelig for mapuchene å akseptere en dialog med selskapet, så lenge de aldri ble konsultert fra begynnelsen av.

– Samfunnene mener det er uaktuelt å bli invitert inn i en dialog, etter at beslutningen om et kraftanlegg først ble fattet, sier Utreras, som selv er mapuche-indianer, og bosatt i Norge.  

Ifølge Utreras har det derfor utviklet seg til en fastlåst situasjon der selskapene og mapuchene ikke har forståelse for hverandres synspunkter.

– På samme måte som mapuchene aldri har hatt kompetanse på vannkraft, har ikke SN Power hatt kompetanse på urfolksrettigheter, sier Utreras.

chile_snpower_aftenpostenfaximile251107.jpgDet har flere ganger vært markeringer mot prosjektet i Chile. Nå trapper de opp presset i Norge. 25. november i år rykket mapuchesamfunnene inn en stor annonse i Aftenposten (til høyre) med tittelen ”Det norske selskapet SN Power truer Mapuche-folket i Sør-Chile”. Og denne uken skal Antimilla ha møte med SN Powers finansieringskilde, Norad og deleier, Norfund.

FIVAS-rapporten legges fram på et seminar i Oslo tirsdag. Rapporten ser på dialogen –eller den manglende dialogen- mellom selskapet og mapuchene.

Marginalisert
Det var først i 1883 at chilenske sentralmyndigheter fikk kontroll over mapucheområdene. Antimilla forklarer at de siden den gang har blitt diskriminert og marginalisert på sitt eget land. Chile tok kontroll over de fleste og mest fruktbare delene av mapuche-territoriet. Fortrengningen av mapuchene har ført til stor befolkningstetthet i områder som er lite egnet til jordbruk.

– I mapuchesamfunnet deler man jordstykkene likt mellom barna. Nå går det ikke an å dele jordstykkene mer, sier Antimilla, som selv har tre hektar jord og like mange tenåringsbarn.

– Alternativet er å flytte inn til byene, men vi mapucher har ikke lyst til det, sier han.

1982 innførte Pinochet-diktaturet lover om privatisering av vannressursene.

Ifølge antropolog Silvia Schönenberger i Indigenous Peoples’ Rights Watch, har det siden den gang vært spekulasjon i kjøp og salg av vannrettigheter i Chile.

Det gjør at samfunnene ikke engang ønsker å delta i undersøkelser av sosiale og miljømessige konsekvenser, siden de frykter at en slik deltakelse kan gi selskapet nødvendige forutsetninger for å få gjennomslag for prosjektplanene. Schönenberger sier at mapuchene ikke ønsker å gå i samme feil enda en gang.

Det er også vanlig at mapucheindianerne setter de store selskapene i samme bås som den chilenske staten.

”Samfunnene føler at problemet med territoriale rettigheter er en konflikt de har med staten, men at SN Power valgte side i denne konflikten fra det øyeblikk de begynte å kun ta hensyn til den chilenske staten sitt regelverk”, står det i rapporten, som Norwatch har fått en kopi av.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -