Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Statsbudsjettet: Hvor ble klimakrisen av?

Statsbudsjettet for 2008 er et lite skritt i riktig retning, men det er svært tydelig at Stoltenbergs regjering ikke har tatt inn over seg den dramatiske klimavirkeligheten.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Statsbudsjettet for 2008 er et lite skritt i riktig retning, men det er svært tydelig at Stoltenbergs regjering ikke har tatt inn over seg den dramatiske klimavirkeligheten.
Regjeringens budsjett for 2008 er et lite skritt i riktig retning. Men vi ser tydelig at Stoltenbergregjeringen ikke har tatt inn over seg den dramatiske klimavirkeligheten.

Regjeringen meldte i Soria Moria-erklæringen at de ville gå gjennom skatte- og avgiftssystemet med sikte  på å fremme miljøvennlig atferd. Avgiftspolitikken har blitt bedre i 2008-budsjettet, men er milevidt unna hva miljøet og klimaet trenger.

Framtiden i våre henders overskrifter er:

    * Dyrere fyringsolje reduserer CO2-utslippene
    * Flytrafikken begrenses minimalt
    * Bil og miljø: Stopp veksten i bilparken!
    * Nei til forurensingsrabatt for industrien
    * Klimanøytralitet nå!
    * Fortsatt avgiftssmutthull for fritidsbåter
    * Jernbanenettet forvitrer også i 2008
    * Jubler for mer miljørettet bistand

Dyrere fyringsolje reduserer CO2-utslippene
For å ta noe av det mest postitive først. Vi er gledelig overrasket over at grunnavgiften på fyringsolje øker med 40 øre. Det oppmuntrer folk til å spare energi eller å bytte til andre energibærere, for eksempel bioenergi. Men det er dessverre ikke nok. Fortsatt er avgiften under en tredjedel av hva den er i Sverige, så her håper vi på forbedringer allerede neste år.

Flytrafikken begrenses minimalt

Det er også positivt at regjeringen øker CO2-avgiften på innenriks flytrafikk. Men avgiftsendringen er ikke større enn at CO2-avgiften på flyturen fra Oslo til Bergen fra neste år vil utgjøre kr 13,50, mens den i år er kr 10,50. Det blir puslete hvis målet er å gjøre toget konkurransedyktig med flyet. På utenriks luftfart innføres det ingen avgifter, selv om det er her det haster mest å gjøre noe: pdf Utenlandstrafikken med rutefly har femdoblet seg siden 1990, og 85 prosent av flykilometerne nordmenn legger bak seg går til utlandet.

Bil og miljø
Vi er glade for at det går i riktig retning på dieselavgift, årsavgift og vrakpant, men er skuffet over at ikke kjøpsavgiftene legges om også denne gang.

Vi ser at regjeringen ikke glemmer lokalmiljøet innimellom all klimakampen. Det er positivt at dieselavgiften økes med 20 øre. Det gjenstår å øke avgiftene på diesel med ytterligere 95 øre, slik at diesel- og bensinavgiftene blir like høye. Miljømessig ville det siste vært det klart riktigste og mest rettferdige.

Det er riktig å differensiere årsavgiften etter miljøkriterier, og gi eierne av de eldste og mest forurensende dieselkjøretøyene 5000 kroner i vrakpant for å få disse av veien. Dette vil bidra til lavere NOx- og partikkelutslipp, og dermed bedre luftkvalitet.

Det skjer ingen endringer i engangsavgiften for bil, utover inflasjonsjustering. 2007-avgiftene har gitt reduserte CO2-utslipp for nye biler, men samtidig økt bilsalget kraftig. Siden vrakpanten ikke er økt i 2007 – og for de aller fleste biler heller ikke økes i 2008, er vi redd nettoeffekten blir økte CO2-utslipp fra bilparken, ikke reduserte, slik meningen var.

Framtiden i våre hender ber om at HK / effekt - komponenten i engangsavgiften vrakes, og erstattes med CO2-utslipp, slik man gjorde da man i forrige statsbudsjett erstattet slagvolumet med CO2. Det ville gitt en enda tydeligere gradering av bilavgiftene etter miljøkriterier. I tillegg bør CO2-komponenten gjøres mer progressiv – det vil si lavere avgifter for biler med svært lave utslipp, og mye høyere avgifter for bilder med store utslipp.

Stopp veksten i bilparken!
Til slutt det viktigste klimatiltaket av alle for veitrafikken: Stoppe økningen i bilparken. Stadig flere biler på veien har til nå spist opp alle miljøforbedringer, med netto utslippsøkning fra biltrafikken som resultat. For å hindre dette må vrakpanten dramatisk opp. Det vil si at det både blir dyrere å kjøpe ny bil og mer lønnsomt å ta gamle biler av veien. Den generelle vrakpanten blir i årets budsjett ikke engang inflasjonsjustert. 1500 kroner er så lite at folk knapt tar seg bryderiet med å få tauet inn gamle biler. Vi har dermed fått et avfallsproblem av gamle biler på tun og i bygater. For å slippe å ta penger fra statskassen til dette, må det finansieres med innkreving av økt vrakpant på nye biler.

Nei til forurensingsrabatt for industrien
Framtiden i våre hender protesterer mot at regjeringen foreslår å gjøre det billigere for fastlandsindustrien å forurense. Regjeringen foreslår å fjerne CO2-avgiften for fastlandsindustrien som omfattes av kvotesystemet, selv om denne skal få 80 % av kvotene gratis. Summen blir dramatisk reduserte kostnader for industriens CO2-utslipp. pdf FIVH protesterte mot en slik løsning allerede under høringen om kvotesystemet i april i år.

Klimanøytralitet nå!
Bevilgningen til statens kvotekjøp økes fra 100 til 500 millioner, og det gis en fullmakt til kvotekjøp for inntil 3,6 milliarder de neste årene. Sammen med oljeindustriens kvotekjøp skal det bidra til å oppfylle klimameldingens lovnad om at Norge vil overoppfylle sine Kyotoforpliktelser med 10 prosent.

Framtiden i våre hender mener imidlertid at Norge, som lever av å ødelegge klimaet, burde vært klimanøytrale allerede fra 2008. Betaling for utslippskutt i utviklingsland tilsvarende hele Norges utslipp ville kostet anslagsvis 6 - 8 milliarder kroner i året de nærmeste årene. Det tilsvarer mindre enn én ukes vekst i Oljefondet.

Fortsatt avgiftssmutthull for fritidsbåter
Fritidsbåter som kjører på diesel får fortsette å nyte godt av et avgiftsfritak, selv om Særavgiftsutvalget anbefalte å oppheve det. Båtlobbyen ser dermed ut til å ha vunnet frem. Det er de store utslippsverstingene som kjører på diesel, så dette avgiftsfritaket er en belønning av forurenser.

Jernbanenettet forvitrer også i 2008

Jernbaneverket mener budsjettforslaget er ”et bra jernbanebudsjett” . Vi anser dette langt på vei å være en høflighetsfrase. Framtiden i våre hender er glad for at regjeringen legger fram en historisk stor jernbanesatsing. Problemet er imidlertid at tidligere regjeringer har bevilget så skandaløst lite til jernbaneformål at selv en historisk satsing ikke er nok til å sikre fornuftig fornyelse og livskraftig drift på eksisterende baner.

En uavhengig utredning gjort for Jernbaneverket viser at fornyelsesbehovet (skinner og tekniske anlegg) er på 1 – 1,5 mrd hvert år fram til 2040. Årets bevilgning var på 660 millioner – altså bare halvparten av behovet. Driftsbudsjettet er ”vesentlig” økt. Det er bra. Men man hadde spart penger på drift om man hadde sørget for at infrastrukturen var tidsmessig.

Vi er glade for at investeringene øker til 2,34 mrd kroner (opp 5,4 %). Vi oppfordrer om at regjeringen i neste års budsjett, i tillegg til fortsatt økning i investeringene, også sørger for at de eksisterende banestrekningene fornyes til et akseptabelt nivå.

Jubler for mer miljørettet bistand

I følge Soria Mora-erklæringen vil regjeringen at bevilgningene til utviklingsarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden.”
Bistand utgjør med årets statsbudsjett 0,98 prosent av BNI, og det er tvilsomt om man rekker noen ytterligere opptrapping i denne regjeringsperioden. Men det er svært positivt at mye av økningen i bistandsbudsjettet (480 millioner kroner) vil gå til miljø- og klimatiltak.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -