Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2040

Oljefondselskap stakk av fra miljøkatastrofe

Oljefondselskapet Barrick Gold tjente milliarder av kroner på utvinning av kopper, sølv og gull på den tropiske paradisøya Marinduque på Filippinene. Den fattige lokalbefolkningen satt igjen med en miljø- og helsekatastrofe. Nå kjemper selskapet i retten for å slippe å rydde opp etter seg. VIDEO: Giftig paradis (42 mb, WMV-format)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oljefondselskapet Barrick Gold tjente milliarder av kroner på utvinning av kopper, sølv og gull på den tropiske paradisøya Marinduque på Filippinene. Den fattige lokalbefolkningen satt igjen med en miljø- og helsekatastrofe. Nå kjemper selskapet i retten for å slippe å rydde opp etter seg. VIDEO: Giftig paradis (42 mb, WMV-format)

På Filippinene: KNUT-ERIK HELLE (Tekst og foto)
Norwatch

VIDEO: Giftig paradis (42 mb, WMV-format)

{flv}barrick_ph_no{/flv}
Fiskeren Wilson Manuba er ett av ofrene for gruvedriften på Marinduque. Han har mistet et ben og har store sår som ikke vil gro på grunn av tungmetallforgiftning.

– Jeg frykter jeg vil miste det andre benet mitt også. Penger til medisiner har jeg ikke. Ingen ønsker å dekke disse utgiftene. Vi har ikke fått ett øre fra gruveselskapet, forteller trebarnsfaren Manuba til Norwatch.

I dag må Wilson Manuba kjempe for å livnære familien sin.

Et liv i fattigdom
– Til tross for alt klarer jeg å komme meg opp og arbeide for familien. Jeg fisker fremdeles, men av og til orker jeg ikke å krabbe de to kilometerne ned til sjøen. Det er virkelig hardt. Spesielt når det regner, forteller fiskeren.

Mange deler Wilson Manubas skjebne i de tolv fiskerlandsbyene i Calancan-bukta som er hardest rammet av miljøgiftene fra gruvevirksomheten på Marinduque. Mange er døde og enda flere må leve med høye nivåer av tungmetaller i kroppen.

Wilson Manuba og andre i bukta som lider av forgiftning kan bli friske. Men veldig få i de fattige fiskerlandsbyene har råd til å betale de 3000 kronene behandlingen koster.

I 16 år ble omkring 200 millioner tonn gruveslam med kadium, sølv, sink, kobolt, nikkel, bly, kvikksølv og arsenikk sluppet rett ut i sjøen. Gruveslammet har dannet en åtte kilometer lang kunstig øy midt i Calancan-bukta. I tillegg blåser fremdeles giftig støv fra gruveområdene ned i landsbyene.

Amerikanske forskerne fra United States Geological Survey (USGS) har foretatt uavhengige undersøkelser på Marinduque, og fant akutt høye forekomster av flere giftige tungmetaller i Calancan-bukta. Filippinske helsemyndigheter har funnet høye konsentrasjoner av bly i barn og voksne i fiskerlandsbyene. Flere barn har fått behandling for svært høye nivåer av bly i kroppen.

Raserte fiskebestander
For landsbyene som er avhengige av bukta forsvant næringsgrunnlaget ettersom det giftige gruveslammet raserte fiskebestandene og koraller fulle av liv. Innbyggerne lever i dag på et eksistensminimum og i fattigdom.        

– Når jeg tenker på barna som må vokse opp her vil jeg bare gråte, forteller den lokale miljøaktivisten Alex Ramoran til Norwatch.

De lokale myndighetene på Marinduque har planer om å flytte hele lokalsamfunnet i Calancan-bukta til et giftfritt sted på øya, men som en av de fattigste provinsene på Filippinene finnes det ikke penger til å gjennomføre den storstilte forflyttingen.

Flere multinasjonale gruveselskaper er interessert i å gjenoppta gruvedriften på Marinduque. Store mengder kopper finnes fremdeles i det nå forlatte gruveområdet.

– Den Filippinske regjeringen har på nytt valgt ut Marinduque som et prioritert område for gruvedrift. Vi samlet inn 15 tusen underskrifter og fikk midlertidig fjernet Marinduque fra listen over potensielle nye gruveprosjekter, forteller Alex Ramoran.

De lokale myndighetene på Marinduque har innført et 50 år langt moratorium mot enhver form for gruvedrift på øya.

Vanskelig rettslig kamp
Myndighetene på Marinduque har gått til søksmål mot Barrick Gold for å få kompensasjon for ødeleggelsene på tropeøya. Den føderale distriktsdomstolen i Nevada har godtatt at søksmålet blir rettet mot Barrick Gold, som i 2006 kjøpte gruveselskapet Placer Dome. Det var Placer Dome, gjennom sitt lokale datterselskap Marcopper, som stod for gruvedriften på Marinduque.

I mai i år avslo domstolen i Nevada å behandle søksmålet fordi de mente at saken ikke har sterk nok tilknytning til Nevada. Advokatene som representerer Marinduque har anket dommen, og er bestemt på kjempe videre for å stille multinasjonale Barrick Gold til ansvar for miljøkatastrofen på Marinduque.

Berørte fiskere på Marinduque har tatt ut et separat søksmål på 900 millioner amerikanske dollar for tapte inntekter og skadene gruvedriften har påført lokalsamfunnet i Calancan. På grunn av svakheter i Filippinsk lovgivning og endringer i eierforhold i de berørte selskapene er det svært vanskelig å rettsforfølge Barrick Gold.

Selskap i forsvarsposisjon
I sin siste årsrapport (2006) skriver kanadiske Barrick Gold at de vil forsvare seg ”energisk” mot begge søksmålene. De opplyser også at det ikke er satt av penger til et potensielt tap i rettssakene.

De siste fem årene har Statens Pensjonsfond – Utland, også kalt Oljefondet, kjøpt seg kraftig opp i Barrick Gold. I dag har Statens Pensjonsfond investert 862 millioner kroner i aksjer og obligasjoner i gruveselskapet.

Flere andre norske fond har også investert i det kanadiske gruveselskapet. 

Da Norwatch tok kontakt med pressetalsmann Vince Borg i Barrick Gold, ønsket han ikke å uttale seg om gruvedriften på Marinduque og miljøforholdene på øya fordi sakene er til rettslig behandling.


FAKTA: Mulige helsevirkninger av tungmetallene i Calancan Bay

Bly
er et svært giftig metall som er i stand til å forårsake store skader på hjernen, nervesystemet, nyrene og de røde blodlegemene. Fører også til økt blodtrykk og risiko for hjertesykdommer. Forskning viser at hjerneskadene fra bly fører til lavere IQ.

Nikkel kan redusere motstandskraften mot lungeinfeksjoner ved inhalering.

Kadium er farligere ved inhalering enn ved injeksjon. Gjentatt eller langtids eksponering av kadium, selv i små mengder, kan føre til nyreskader og økt fare for kreft i lunger, prostata og galleblære.

Kvikksølv er skadelig for alle organer i kroppen, og påvirker spesielt nervesystemet, hjertet, lever og nyrer. Metallet påvirker også energiproduksjonen i cellene. 

Arsenikk er en velkjent gift. I mindre doser påvirker stoffet energiproduksjonen i cellene og fører til forskjellige typer kreft.

Kilder:
Barrick Gold, årsmelding 2006 – (http://www.barrick.com/Theme/ Barrick/files/docs_annualquarterly/2006_AnnualReportComplete_En.pdf)
- Corpwatch, “Barrick – an alternative annual report”, May 2007 (http://www.corpwatch.org/downloads/Barrick_final_sml.pdf)
- Oxfam, Australia (https://www.oxfam.org.au/campaigns/mining/index.html )
- USGS – (www.usgs.gov )

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -