Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Brukte klær til besvær

Det norske klesforbruket har økt kraftig – og fortsetter å øke. Samtidig har kildesortering blitt innført som en måte å takle miljøutfordringer knyttet til avfallsproduksjonen.
Det norske klesforbruket har økt kraftig – og fortsetter å øke. Samtidig har kildesortering blitt innført som en måte å takle miljøutfordringer knyttet til avfallsproduksjonen.

 Les hele rapporten: Brukte klær til besvær (1/2007) 3.26 Mb

mosambikmarked.jpg
Våre brukte klær kan ende opp på et marked i Mosambik. (Foto:colourbox.com)
Stadig mer klær har følgelig blitt samlet inn. Men nordmenn selv kjøper bare tilbake en liten del av de brukte klærne de leverer inn. Hoveddelen blir derfor eksportert. Norsk eksport av brukte klær har økt kraftig siden begynnelsen av 1990-tallet, og har passert 12 000 tonn i året.

I samme periode har importen av brukte klær til Afrika økt voldsomt. Den ene hovedårsaken er liberaliseringen av klesimporten til mange afrikanske land, som ble initiert av IMF og Verdensbankens strukturrasjonaliseringsprogrammer og av nasjonale, afrikanske myndigheter. Den kraftige importøkningen er muliggjort av et økt tilbud av brukte klær på verdensmarkedet, som skyldes kombinasjonen av økende klesforbruk og økt kildesortering av klær i rike, vestlige land.

I samme periode har også afrikansk tekstilindustri opplevd en kraftig tilbakegang, med tap av titusenvis av industriarbeidsplasser over hele kontinentet.

syer_mosambik.jpg
De har vært en kraftig tilbakegang i den lokale klesproduksjon over hele Afrika. En viktig årsak er trolig den store importen av brukte klær. (Foto:colourbox.com)
Tilbakegangen har mange ulike årsaker knyttet til problemene i landenes tekstilindustri. Studien finner det relativt sannsynlig at den kraftige økningen i import av brukte klær er en av faktorene som har bidratt til nedgang i lokal klesproduksjon og tilhørende tap av industriarbeidsplasser i noen av de undersøkte landene.

De to store, norske eksportørene, Fretex og U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF), hevder selv for det første at svært lite av norsk bruktklær havner i Afrika, og for det andre at bruktkleseksporten fra vestlige land ikke har skadet afrikansk tekstilindustri.

Når det gjelder Fretex’ og UFFs første argument, stemmer det at det bare er en liten andel av norsk bruktkleseksport går direkte til Afrika. Eksporten går i stedet noenlunde likelig fordelt mellom vest- og østeuropeiske land, etter at Øst-Europa har hatt en kraftig vekst fra et svært lavt nivå ved Murens fall. Når vi går inn i eksporttallene fra landene som tar i mot norske bruktklær, ser vi imidlertid at det er en betydelig handel på kryss og tvers i Europa, og at det er sannsynlig at mye til slutt ender opp i afrikanske land. Vi kan dermed regne med at også en del av de norske bruktklærne til slutt ender der. Det siste argumentet bestrides av fagforeningsrepresentanter innen den afrikanske tekstilindustrien, og i vårt Kenya-case av bedriftsledere innen samme bransje, som forteller at bruktklesimport er ett av de viktige problemene tekstilindustrien i Afrika sliter med.

Datatilfanget, og å vurdere validiteten, spesielt når det gjelder statistikk, er en utfordring når man skal jobbe med studier av fattige land. Denne rapporten er likevel et forsøk på å gå inn datamaterialet, og utforske problemstillingen. Forholdet mellom handel og utvikling er komplisert. Rapporten tar ikke stilling til de samlede utviklingseffektene av bruktkleshandelen. Disse er omstridt. Vi mener at man uansett må lytte til hva myndigheter og innbyggere i afrikanske land selv mener. Rapporten oppfordrer Fretex og UFF til å holde jevnlig kontakt med afrikanske nasjonale myndigheter og fagforeninger i tekstilindustrien, for å få skikkelig informasjon om hvordan bruktklesimporten oppfattes i afrikanske land. Selv om disse to norske hovedeksportørene i liten grad eksporterer direkte til afrikanske land, oppfordres de til å utvide sine etiske regelverk, slik at disse hindrer eksport til et land hvis de nasjonale myndigheter og fagforeningene i klesindustrien argumenterer sterkt for at slik import skader landets utvikling.

shopping.jpg
Bra for miljøet og den afrikanske tekstilindustrien: Kjøp færre plagg, men med god kvalitet. (Foto: colourbox.com)

Miljøhensyn er det ikke aktuelt å be forbrukerne slutte å levere sitt brukte tøy til gjenvinning. Vi oppfordrer imidlertid forbrukerne til å kjøpe færre klær, og bruke hvert plagg lenger, slik at det genereres mindre klesavfall. Vi oppfordrer også norske forbrukere til i større grad å kjøpe brukte klær, slik at aktørene i bransjen får mindre behov for å eksportere.

Til slutt oppfordrer vi myndighetene og de som samler inn klær til å finne nye anvendelsesmåter for innsamlet tekstilavfall, spesielt dersom det varslede forbudet mot deponering av organisk avfall skulle føre til en dramatisk økning i innsamlet mengde brukte klær.

pdf  Les hele rapporten: Brukte klær til besvær (1/2007) 3.26 Mb

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler