Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Krever Aracruz-seier annullert

Ministerskiftet i det brasilianske justisdepartementet har skapt nytt håp for indianerne i landskonflikten med cellulosegiganten Aracruz. Indianerdirektoratet har sendt hele saken i retur til den nye justisministeren og fornyet sin anbefaling om å tilbakeføre det omstridte området til indianerne.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ministerskiftet i det brasilianske justisdepartementet har skapt nytt håp for indianerne i landskonflikten med cellulosegiganten Aracruz. Indianerdirektoratet har sendt hele saken i retur til den nye justisministeren og fornyet sin anbefaling om å tilbakeføre det omstridte området til indianerne.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Skuffelsen var stor blant indianerstammene Guarani og Tupinikim da den forrige justisministeren i begynnelsen av mars underkjente konklusjonene til indianerdirektoratet FUNAI om å tilbakeføre 11.009 hektar jord til indianerne. En av de siste avgjørelsene som justisminister Márcio Thomaz Bastos tok før han gikk av, var å gi FUNAI beskjed om å finne et kompromiss som kommer begge parter i møte.

I og med at FUNAIs konklusjoner støttet indianernes krav, kunne ministerens avgjørelse ikke føre til annet enn en dårligere løsning for indianerne. I praksis var derfor justisministerens beslutning til fordel for cellulosegianten Aracruz Celulose, som er deleid av Erling Lorenzen. Aracruz og dets norske grunnlegger kunne dermed trekke et lettelsens sukk, men det kan ha vært for tidlig.

Maktkamp
For nå er det nye koster i justisdepartementet. Indianerdirektoratet FUNAI har like godt satt forgjengerens beslutning til side, og vil prøve saken for den nye justisministeren Tarso Genro.

Landkonflikten mellom indianerne og Aracruz er dermed blitt trukket inn i en maktkamp mellom justisdepartementets politiske ledelse og et fagdirektorat som stadig vekk ser sine faglige avgjørelser bli satt til side av politiske og økonomiske hensyn.

Nå blir det opp til den nye justisministeren å avgjøre om hele saken skal behandles på nytt.

Indianerne har på sin side brutt forhandlingene som har foregått i regi av den lokale dommeren Isabel Christina de Suoza, og de har ikke stilt opp til et møte 23.mai. Bakgrunnen er at Aracruz krever at de skal oppgi beskyttelsen som grunnloven gir urfolk, og FUNAIs beslutning om en omkamp.

Harde betingelser
Etter den forrige justisministerens avgjørelse, har Aracruz Celulose følt sin posisjon styrket. Selskapet har fremsatt et kompromissforslag med harde betingelser. For å gå videre i forhandlingene krever Aracruz at partene må blir enige om at det ikke finnes såkalt «indianerland» i det omstridte området.

Celluloseselskapet krever med andre ord at partene i forhandlingene – det vil si de to indianerstammene og indianerdirektoratet FUNAI – godtar selskapets synspunkter, nemlig at indianerne bosatte seg i området først etter at Aracruz etablerte seg, og at de derfor ikke kan påkalle seg grunnlovens beskyttelse av urfolk.

Presedens
Lederne for Guarani- og Tupinikin-indianerne tar sterkt avstand fra Aracruz’ krav. I en pressemelding skriver de at forslaget til Aracruz innebærer at de må oppgi grunnlovsfestede rettigheter til landområder, og at det kan skape en svært negativ presedens for andre urfolk i Brasil. De påpeker i tillegg at de har fått kjennskap til Aracruz’ betingelser utelukkede ved å lese presentasjonen på selskapets nettsider.

Cellulosegigantens påstand om at indianerne bare nylig har bosatt seg i området rundt byen Aracruz (som har gitt navn til selskapet), står i sterk kontrast til oppfatningen i indianerdirektoratet som gjentatte ganger siden 90-tallet har behandlet spørsmålet.

Urfolk
Det var 12. september i fjor at indianerdirektoratet FUNAI anbefalte justisministeren å overføre de omstridte 11.009 hektarene til indianerne gjennom et dekret. FUNAI hadde da gjennomført nye landoppmålinger, gått igjennom hele den langvarige jordkonflikten på nytt og også behandlet Aracruz’ motargumenter.

FUNAI beskrev i sin sluttrapport i detalj hvordan det har bodd indianere på det omstridte territoriet i lang tid og hvordan indianerne ble brutalt kastet ut av sine landsbyer da Aracruz etablerte seg på slutten av 60-tallet.

FUNAIs konklusjon innebærer at indianerne i området har fulle grunnlovsfestede rettigheter som urfolk. Selv om Aracruz i dag sitter på den formelle eiendomsretten, har indianerne rett til å få territoriet tilbake. Aracruz har på sin side rett til å få en kompensasjon fra myndighetene for den merverdien selskapet eventuelt har tilført jordområdene.

 


FAKTA

Aracruz Celulose SA er bygd opp av kongens svoger, Erling Lorentzen og er i dag verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose.

Aracruz Celulose er et brasilianskregistrert selskap som eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge årsrapporten for 2006 investert per 31.12.06 kroner 34,8 millioner i selskapet og besitter 0,088 % av aksjene.

Landkonflikten mellom Aracruz og indianerne er svært kinkig for regjeringen. Celluloseindustrien er en viktig eksportnæring i Brasil og en viktig kilde til utenlandsk valuta. Den første regjeringen til Luiz Inácio Lula da Silva støttet den omstridte nasjonale skogplanen om å øke satsing på eukalyptus. Eukalyptusplantasjenes omfang i Brasil skal i denne planen økes fra 5 til 7 millioner hektar, det vil si med hele 40 prosent.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -