Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet: U-land opp i røyk

Oljefondet satser som aldri før på tobakk. Norwatch gjennomgang av Oljefondets nye portefølje viser at over 10 milliarder kroner står i på bok i en bransje som motarbeider en aktiv helsepolitikk i utviklingsland og som henter stadig mer av sitt overskudd fra den fattige delen av verden. På et år har tobakksinvesteringene økt med 44,2 prosent.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Oljefondet satser som aldri før på tobakk. Norwatch gjennomgang av Oljefondets nye portefølje viser at over 10 milliarder kroner står i på bok i en bransje som motarbeider en aktiv helsepolitikk i utviklingsland og som henter stadig mer av sitt overskudd fra den fattige delen av verden. På et år har tobakksinvesteringene økt med 44,2 prosent.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Norwatchs gjennomgang av Oljefondets portefølje for 2006 som ble offentliggjort i dag, viser at Oljefondet besitter aksjer og obligasjoner i tobakksbransjen for tilsammen 10,3 milliarder kroner.

Statens Pensjonsfond - Utland (Oljefondet) har investert i overkant av 8 milliarder kroner i aksjer i de største tobakksprodusentene – Altadis, Altria Group, British American Tobacco, Japan Tobacco, Imperial Tobacco, Fortune Brands, Gallaher Group, KT&G Corp, Loew’s Corp, Souza Cruz og Swedish Match.

Aksjeinvesteringene i tobakk har dermed økt med 28,3 prosent iforhold til 31. desember 2005 da investeringene var på 6,3 milliarder kroner.

På obligasjonsfronten har investeringene i tobakksselskapene økt enda mer. For på ett år har Oljefondet kjøpt tobakksobligasjoner for 2,3 milliarder kroner - mot 0,9 milliarder året før.

Tilsammen er dermed 10,3 milliarder kroner investert i tobakksbransjen. Det er en økning på hele 44,2 prosent på ett år.

Tobakk er tydeligvis big business. Mens tobakksrøyking går tilbake i den rike delen av verden, satser tobakksgigantene på u-landsmarkeder for å sikre fortsatt ekspansjon og høy profitt. Med på lasset – og som en direkte støtte til selskapenes policy – følger dermed investorer som Oljefondet.

U-landsproblem
Verdens Helseorganisasjon (WHO) har slått fast at røyking er i ferd med å bli et ulandsproblem av dimensjoner. I dag finnes over 80 prosent av verdens 1,3 milliarder røykere allerede i utviklingsland, og det er her flest starter å røyke. På verdensbasis røyker 47,5 prosent av mennene, og 12 prosent av kvinnene. Mens 22 prosent av kvinner i Vesten røyker, er tallet for u-landene bare ti prosent.

En britisk studie avslørte i 2005 hvordan tobakksselskapene i lang tid har studert kjønnsbaserte forskjeller i røykevanene for å øke nikotinavhengigheten blant kvinner i Vesten og i utviklingsland. Hvorfor kvinner røyker, røykemønstre og valg av produkter er blitt kartlagt i detalj, og danner grunnlag for markedsføringsfremstøt som i u-land stort sett ikke møter barrierer. Til og med barneklær utstyres med sigarettmerkenes logoer.

Effekten har ikke latt vente på seg: Afrika er nå det kontinentet hvor rekrutteringen av nye røykere er størst, og hvor det relativt sett er flest kvinner som starter å røyke. Samme utvikling ser man også i land som Kambodsja, Malaysia og Bangladesh. Dersom den nåværende utviklingen fortsetter, vil dobbelt så mange kvinner røyke i 2030.

Tobakksbruk øker mest i u-land med en viss økonomisk utvikling. Likevel viser studier at selv de fattigste familiene i lavinntektsland kan bruke opp til 10 prosent av inntektene på tobakk. Sigarettene kjøpes én for én, og oversikten over pengebruket forsvinner. Det blir dermed mindre penger igjen til mat, utdannelse og helse.

Problemer overføres
Ifølge Verdens Helseorganisasjon vil de negative konsekvensene av tobakk veltes stadig mer over på utviklingsland. I løpet av de neste tretti år vil antall tobakksrelaterte sykdommer i u-landene øke med 700%.

I år 2000 døde 2 millioner mennesker av tobakk i den rike delen av verden og det samme i utviklingslandene. I 2030 vil situasjonen være radikalt endret med 3 millioner årlige dødsfall i Vesten og hele 7 millioner i u-landene. Ifølge Den norske kreftforeningen dør det allerede flere av kreft enn av AIDS i fattige land, og en tredjedel av kreftdødsfallene skyldes røyking.

Menneskeliv og ressurser som utviklingslandene sårt trenger til å bygge opp landene, kommer dermed til å gå opp i røyk – bokstavelig talt.

Motarbeider helsepolitikken
Tobakksindustrien selger ingen råvare, men produserer et høyindustrielt produkt satt sammen for å skape nikotinavhengighet. For å øke salget, legger bransjen seg tungt opp i helsepolitikken verden rundt. Tobakksgiganter med en omsetning ofte større enn u-landenes nasjonalprodukt, driver utstrakt korrupsjon av politikere, byråkrater og journalister. De betaler TV-kanaler og radiostasjoner for positiv omtale, og driver åpne og skjulte operasjoner for å forhindre at u-landene utvikler en effektiv tobakkskontroll.

En rapport fra Corporate Accountability International viser ulike strategier for å undergrave helsepolitikken. British American Tobacco (BAT) kontrollerer 75 prosent av sigarettmarkedet i det folkerike Nigeria, og er kjent for å bestikke sentrale byråkrater, regjeringsansatte og mediefolk i landet.

I Guatemala derimot snakker industrien pent om tobakkskontroll, mens den i praksis undergraver lovgivningen. Både Phillip Morris/Altria og BAT skal ha brukt store ressurser til å utarbeide alternative helsepolitiske dokumenter som i praksis gjør tobakkslovgivningen svak. Samtidig fremstiller selskapene dette som del av deres samfunnsansvar og bidrag til utviklingen av tobakkskontrollerende tiltak.

I Thailand er situasjonen en annen. Landet innførte forbud mot røykereklame i 1992. Selv om det forekommer en rekke brudd på loven, har antall røykere sunket med 20 prosent på ti år.

Tobakkskontroll
Verdens Helseorganisasjon (WHO) står bak konvensjonen om tobakkskontroll, FCTC (The Framework Convention on Tobacco Control). Traktaten som på norsk er blitt oversatt til WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, baner ikke bare vei for tiltak som reklameforbud og røykefrie områder. I tillegg legger konvensjonen opp til en aktiv beskyttelse av landenes helsepolitikk fra tobakksindustriens åpne eller skjulte innblanding.

Tobakksbransjens hovedstrategier for å øke etterspørselen etter tobakksproduktene – reklame, markedsføring og politisk innblanding – angripes dermed frontalt. Det er dermed ikke tilfeldig at tobakksindustrien er i ferd med å mobilisere alle krefter for å utvanne konvensjonen mest mulig.

Konvensjonen ble vedtatt i mai 2003 og trådte i kraft 27. februar 2005. Per i dag har 137 land sluttet seg til konvensjonen, men bare noen få land – deriblant Norge – har innarbeidet hele konvensjonen i lovgivningen.

Mens Norge i WHO sammenheng er et foregangsland på røykefronten, øker altså det norske oljefondet investeringene i tobakk kraftig.

Norwatch har i flere år fulgt utviklingen i Oljefondets aksjeinvesteringer i de største tobakksselskapene. I tillegg kommer obligasjonene.

 

Selskap
2006*
2005*
Altadis 509,6 672,1
Altria Group 2.960,9 2.604,7
British American Tobacco 1.380,3 991,3
Japan Tobacco 1.423,9 438,6
Imperial Tobacco 799,7 664,9
Fortune Brands 133,2
242,8
Gallaher Group 313,0
281,3
KT&G Corp 1,4
4,7
Loew’s Corp 193,1
108,3
Souza Cruz
21,8
15,3
Swedish Match 336,6
268,3
Totalt 8.073,5
6.292,3

*) Tallene er alle i millioner kroner. De er hentet fra Årsmeldingen for Statens Pensjonsfond - Utland 2006 og 2005 og viser investeringene per 31.12.2006 og 31.12.2005. Porteføljen for 2006 ble offentliggjort 27. februar 2007.



Les mer om søksmålet mot amerikansk tobakksindustri.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -