Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Crew Gold er kåret til årets minst etiske selskap

For fjerde år på rad har Framtiden i våre hender kåret årets verste selskap, og i 2006 er det Crew Gold som får den tvilsomme æren.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
For fjerde år på rad har Framtiden i våre hender kåret årets verste selskap, og i 2006 er det Crew Gold som får den tvilsomme æren.
Crew Gold får tittelen på bakgrunn av sitt planlagte prosjekt på Mindoro på Filippinene og for sin oppførsel i forbindelse med et delegasjonsbesøk fra Mindoro til Norge.

De andre selskapene på listen er Frontier Drilling for sin virksomhet i Burma, PGS for sine lukrative kontrakter med São Tomé, Bama for sin liksom-etikk og markedsføring overfor barn og Aracruz på grunn av landkonflikten med Tupinikim og Guarani-indianerne.

Rangeringen er foretatt av Framtiden i våre hender. Kåringen er basert på avsløringer fra Norwatch (Framtiden i våre henders nyhetstjeneste om norsk næringsliv i Sør), vår øvrige rapport- og kampanjevirksomhet, samt diverse andre kilder.

Årets minst etiske selskaper er:
  1. Crew Gold som vil drive nikkelutvinning på Mindoro på Filippinene i strid med lokalbefolkningens og sivilsamfunnets vilje. I den forbindelse drev selskapet en svertekampanje mot en delegasjon fra Mindoro som var i Norge i september.
  2. Frontier Drilling for å bidra til inntektsgenerering til det brutale militærdiktaturet i Burma ved å utføre prøveboring for regimet på oppdrag for Daewoo. 
  3. PGS for sine tvilsomme avtaler på São Tomé. Gode kontakter skaffet selskapet lukrative kontrakter. 
  4. Bama fordi de markedsfører uetiske bananer som etiske og driver svært aktiv markedsføring overfor barn. 
  5. Aracruz for sin svertekampanje mot indianere og for at de fremdeles ikke vil gi tilbake land som rettmessig tilhører Tupinikim- og Guarani-indianerne.
Mer om selskapene og begrunnelse for rangeringen:

1. Crew Gold

Crew Gold raste da en delegasjon fra Filippinene kom til Norge for å protestere mot planene om en nikkelgruve på Mindoro på Filippinene. Selskapets direktør, Jan A. Vestrum, mente at delegasjonen fra Mindoro burde forstå at selskapets virksomhet var til fordel for dem selv. Han mente og at delegasjonen ikke representerte lokalbefolkningen og sendte brev til norske aksjeeier e hvor han advarte dem mot å møte delegasjonen. For å understreke hvor bra prosjektet var for lokalbefolkningen stod han frem på E24 med bilder av seg selv blant smilende barn på en skole som Crew Gold hadde vært med å finansiere. Snarlig viste det seg at bildene visst ikke var fra Mindoro.

Ikke alle aksjonærene like fornøyde med Crews omdømme, i følge Ny Tid solgte Fredrik Skavlan nylig sine aksjer i Crew Gold. Tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe hadde derimot mer forståelse for Crew Golds fremferd. – Generelt har protestene fra verdens urbefolkning ført til høyere råvarepriser, fordi det har forsinket utbyggingene. Det er en paradoksal allianse mellom befolkningen og utbyggerne, sa Ulltveit-Moe til N24 i september. Selv eier Ulltveit-Moe aksjer og lån i Crew Gold verdt 578 millioner kroner.

Siden besøket til Norge har guvernøren for størstedelen av Mindoro og biskopen i bispedømmet Mindoro tilhører sendt et brev til departementet for Miljø og Naturressurser på Filippinene hvor de understreker at lokalsamfunnene ikke har gitt sin tilslutning til prosjektet. Planene om å anlegge en nikkelgruve ble stoppet i 2001, men er nå hentet frem igjen på tross av store protester fra lokalbefolkningen, blant annet på grunn av miljøkonsekvenser som vannforurensning og avskoging.

Fra desember 2006 er Crew Minerals blitt skilt ut som eget selskap, og Mindoro-prosjektet er en del av dette selskapet. Vestrum er styreleder for Crew Minerals.

Crew Gold ble for øvrig tildelt 4. plassen på listen over verste selskaper i 2005 , den gang på grunn av eierandelen i et sør-afrikansk gruveselskap.

2. Frontier Drilling
Det bergensbaserte riggselskapet Frontier Drilling har utført prøveboring for det koreanske selskapet Daewoo på Shwe-feltet utenfor Burma. Selskapet ville i juni si minst mulig om oppdraget. Finansdirektør Roar Bye i Frontier Drilling hevdet overfor Norwatch at oppdraget var avsluttet. – Vi hadde en mindre jobb for selskapet Daewoo, og har ikke inngått noen avtale med militærjuntaen i Burma.

Frontier Drilling har hovedkontor i Bergen, men er i dag et heleid datterselskap til FDR-Holdings som er registrert på Cayman Islands. Selskapet eies av flere amerikanske fondsforvaltere. Shwe-feltet ble åpnet med juntaens velsignelse og kommer til å øke militærdiktaturets inntekter betraktelig. Daewoo International undertegnet en kontrakt med det burmesiske Myanmar Oil and Gas Enterprise (MOGE) i august 2000. MOGE  er et heleid datterselskap til den burmesiske militærjuntaen. Norwatch har spurt finansdirektør Bye om de foretok noen politiske eller etiske vurderinger da de inngikk kontrakten med Daewoo. Han svarte at den avgjørelsen ble tatt av beslutningstagere utenfor Norge. Norske myndigheter har flere ganger uttalt at norske interesser ikke bør operere i Burma. Burma er kjent for sitt brutale militærdiktatur. Miltærdikataturet er blant annet ansvarlig for bruk av tvungen arbeidskraft, én million interne flyktninger, sine mange politiske fanger og bruk av tortur, barnesoldater og bruk av voldtekt som krigsvåpen. Halvparten av landets budsjett brukes på militæret.
 
3. PGS – tvilsomme avtaler på São Tomé
Det norske seismikkselskapet PGS har tjent godt med penger på sine avtaler med São Tomé. Politiske kontakter helt inn i São Tomés presidentfamilie gjorde at det norske seismikkselskapet PGS fikk to lukrative avtaler i 2001. PGS benyttet en kanadisk mellommann som brohode på øya. Kanadieren hadde nære kontakter helt inn i landets i presidentfamilie, og det var på denne måten PGS lyktes å lande sine kontrakter, uten å ha gått igjennom en budrunde. De to avtalene som PGS signerte i 2001 ble kritisert for å være urimelige. En Verdensbank-støttet rapport utarbeidet av et amerikansk advokatkontor vurderte dem som "ekstremt ensidige" i São Tomés disfavør. Da PGS fikk kritikk for engasjementet i Dagens Næringsliv i 2003, forklarte selskapet at de ville selge seg ut av den ene av de to kontraktene. Men kjøperen var ikke hvem som helst. Norwatch fant ut at selskapet som kjøpte opp produksjonsavtalen PGS hadde på São Tomé, drives av den samme mannen som hadde forhandlet fram kontrakten på vegne av PGS. Overføringen av rettighetene fra PGS til den kanadiske mellommannen ble gjort uten at myndighetene kunne gripe inn. Dermed sitter São Tomé i dag med en partner de ikke ønsket. Nå venter det nye selskapet på å bli operatør i de mest lovende områdene på hele landets sokkel.

Grunnen til at PGS ikke kommer enda høyere opp på listen er at selskapet selv sier at slike kontrakter er standard i bransjen slik den opererer i Afrika. Dette kan kanskje illustreres av uttalelsen fra bergenske Rolls-Royce Marine, som sa følgende da det ble avslørt at de selger motorer til Sudan for å pumpe olje ut av Darfur-området. – Vi driver ikke politikk, sier selskapet.

4. Bama

Tidligere i år dokumenterte NRK Brennpunkt at arbeiderne på Bamas bananplantasjer i Costa Rica arbeider under svært kritikkverdige vilkår. Det til tross for at Bama har brukt over ti millioner kroner på å markedsføre sine bananer som "etiske" i norske butikker. Bama har i tillegg en massiv reklamekampanje rettet mot barn og unge gjennom Bend it produkter (luer, vesker, pannebånd osv.) som deles ut gratis på fotballcuper for barn. Barn går rundt og markedsfører tvilsomme Bama-bananer gratis. Bama driver altså både falsk markedsføring og systematisk markedsføring rettet mot barn. Dersom Bama ønsker etiske produkter kan de gjøre det som trengs for å få bananer sertifisert gjennom Fair Trade – merkevareordningen. Det er i hvert fall tvilsomt å grønnvaske bananene når de ligger langt bak andre aktører i forhold til etikkarbeid på plantasjene.

5. Aracruz

Aracruz er notoriske og får derfor en plass på listen i år igjen. Selskapet nekter fortsatt å gi tilbake land som rettmessig tilhører Tupinikim og Guarani-indianerne. Det brasilianske indianerdirektoratet FUNAI gav i september igjen sin støtte til indianernes krav om at 11.009 hektar land som Aracruz påstår de er eiere av rettmessig tilhørerer indianerne. Indianerdirektoratet anbefaler at justisministeren i et dekret tilbakefører landområdet til indianerne. Aracruz har uttalt at de er sikre på at justisministerens avgjørelse vil være i Aracruz’ favør. Justisministerens svar har latt vente på seg. Aracruz har samtidig i løpet av året kjørt en svertekampanje mot indianerne. Brosjyrer med nedsettende utsagn om indianerne er spredt i Espirito Santo, departementet hvor indianerne bor og konflikten foregår. Dette har også foregått på  Aracruz’ nettsider. Aracruz har i den forbindelse brukt bilder av indianernes ldere og lokalsamfunnene uten de avbildedes samtykke. Den føderale sivile anklageretten (Federal Public Prosecution Service in Espírito Santo) har derfor trukket Aracruz for retten. 

Nærmere om kåringen:

Kåringen gjøres på bakgrunn av hendelser i året som gikk. Når tidligere verstinger ikke er med på listen, betyr ikke det nødvendigvis at de har forbedret seg, men at saken ikke har beveget seg vesentlig i året som gikk.

Kriterier:
• Manglende hensyn til sosiale rettigheter inkl arbeiderrettigheter eller brudd på menneskerettigheter
• Dårlige eller manglende miljøstandard i fattige land
• Manglende åpenhet, korrupsjonsanklager
• Brudd på Folkeretten, eller lignende

Tidligere verstinger:
2005: Norsk Hydro - for å nekte å rydde miner for iranske nomader
2004: Aracruz - for å ødelegge livsgrunnlaget for lokalbefolkning i Brasil
2003: NAMMO - for salg av folkerettsstridig ammunisjon

Kontaktperson: Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender, tlf. 9803 6762

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!