Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 63

Økologisk utsyn 2006

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Av John Hille 

2005 ble nok et år med sterk inntektsvekst for Norge. Forbruket økte betydelig. Investeringene og eksporten økte enda mer. Det var med andre ord et glimrende år, sett med de fleste økonomers og politikeres øyne. Spørsmålet vi stiller i denne rapporten, er om utviklinga ser like bra ut, dersom vi tar de økologiske brillene på.

Forbruket: Nye rekorder i kjøttforbruk, flyreiser, hyttebygging og avfallsmengder
Det private forbruket i Norge økte i 2005 med 3,4 %, hvilket er litt over gjennomsnittet for den sterke vekstperioden siden 1990. Liksom i 2003 og 2004 var veksten i det private forbruket klart sterkere enn i det offentlige. Det er lite gunstig fra økologisk synspunkt, ettersom det private forbruket medfører størst miljøbelastninger per krone. Siden 1990 har det private forbruket i alt økt med 62 % og det offentlige med 55 %.

Mange av de delene av det private forbruket som belaster miljøet aller mest, økte også sterkt i 2005. Ut fra foreløpige tall ser kjøttforbruket per person ut til å ha økt med om lag to prosent, bilkjøringa med noe under to prosent, og flyreisene med nærmere ni prosent. Forbruket av andre typer varer økte også sterkt. Forbruket av klær per innbygger økte med over 6 %, og det var en sterk vekst i også i forbruket av de fleste typer husholdnings- og fritidsvarer.

Siden 1990 har vårt samlede kjøttforbruk økt med 50 %, klesforbruket med nær 90 % og forbruket av flyreiser med 150 %, mens importen av møbler er nær tredoblet og importen av sportsutstyr mer enn firedoblet.

Vi bor også i stadig større hus. Boligbygginga i 2005 var den største siden 1982, og bygginga av hytter den største noensinne, regnet både i antall og i areal per hytte. Til tross for dette har husholdningenes samlede energibruk ikke økt i løpet av de siste ti åra, noe som innebærer at den direkte, stasjonære energibruken per person faktisk har gått litt ned. Dette er det mest positive trekket ved utviklinga i det private forbruksmønsteret de siste åra. Den høye byggeaktiviteten har likevel andre miljøeffekter, inkludert arealinngrep og et høyt materialforbruk.

Et voksende forbruk slår også ut i økte avfallsmengder. Mengden husholdningsavfall per innbygger økte i 2005 fra 378 til 407 kg per innbygger – den største veksten som hittil er registrert i et enkelt år. Til tross for at mer avfall ble gjenvunnet, var det ikke nok til å oppveie økningen i mengden som ble kastet.

Den nye regjeringa ga i Soria Moria-erklæringa signaler som tyder på at den vil søke en mer balansert vekst i privat og offentlig forbruk framover, og følge opp initiativer fra den avgåtte regjeringa for å påvirke det offentlige forbruket i mer miljøvennlig retning. Den ga derimot få klare signaler om hva den vil gjøre for å endre på grunnleggende problematiske trekk ved det private forbruksmønsteret.

Prisene: Dyrere transport, dyrere kultur – men stadig billigere klær
Prisene har på lengre, og i noen grad på kortere, sikt stor betydning for hvilke varer og tjenester vi velger å forbruke. Fra miljøsynspunkt er det derfor ønskelig at prisene på det som belaster miljøet mest går opp, og at det som belaster miljøet lite blir relativt billigere.

Prisutviklinga i 2005 viste noen positive trekk i så måte. Transport ble dyrere, først og fremst på grunn av høyere drivstoffpriser. Flyreiser økte med 7,2 % i realpris (prisøkning ut over inflasjonen), og kostnader ved drift av bil med 6 %. Det klarte altså ikke å hindre at vi kjørte og fløy mer i 2005. Som en sjeldenhet ble samtidig kollektivtransport på veg reelt litt billigere i 2005, noe som kan henge sammen med en endring i momsreglene i 2004.

Den langsiktige og økologisk negative trenden til at kjøtt blir billigere i forhold til andre matvarer har bremset opp de tre siste åra, og fortsatte ikke i 2005.

Prisene på fyringsolje gikk markert opp, mens strøm derimot ble noe billigere. Dette utløste en betydelig overgang fra oljefyring til strøm, som heller ikke er det beste alternativet fra miljøsynspunkt.

Det finnes en langsiktig tendens til at de fleste typer tjenester øker mer i pris enn inflasjonen, mens de fleste typer varer øker mindre. Dette er uheldig fra miljøsynspunkt da tjenestene stort sett gir de minste miljøbelastningene (med transport som et viktig unntak). Denne tendensen fortsatte i 2005, men var mindre entydig enn i tidligere år. Det som falt mest i realpris i 2005 var likevel klær og sko (minus 7,2 %), mens det som økte mest – nest etter flyreiser og oljeprodukt – var kultur- og fritidstjenester.

Politikerne kan påvirke prisutviklinga gjennom avgiftsvedtak. Verken statsbudsjettet for 2005 eller det for 2006 medførte imidlertid store endringer i de delene av avgiftsregimet som har størst betydning for miljøet. De aller fleste av avgiftene ble bare inflasjonsjustert i begge år. Unntak inkluderer endringen i momsregimet for kollektivtrafikken, en senkning av matmomsen fra 12 % til 11 % i 2005 og ny økning til 13 % i 2006, og en økning i CO2-avgifta for innenriks flytrafikk i 2006.

Investeringene: Rekordsatsinger på oljevirksomhet og kjøpesentre
I 2005 økte investeringene i olje- og gassvirksomhet med 23 prosent til et nytt rekordnivå. Den sterke økningen gjaldt alle typer investeringer – i leting, utbygging av nye felt, tiltak for å utvinne mer olje og gass av eksisterende felt og landvirksomhet. Den ventes å fortsette også i 2006.

Investeringene på fastlandet har økt noe de siste to åra etter å ha ligget nokså stabilt i flere år. Økningen var i 2005 forholdsvis jevnt fordelt på næringer, med unntak for offentlig forvaltning, der de stagnerte. Den ressursintensive industrien  opprettholdt også sin andel av industriinvesteringene, noe som skyldes store investeringsprosjekt innen kjemisk råvareproduksjon. Investeringene i metallproduksjon og treforedling har derimot vært sterkt synkende de siste åra.

Investeringene i nye næringsbygg, målt i kvadratmeter, nådde i likhet med boligbygginga det høyeste nivået siden 1980-åra. Det skyldtes en meget sterk vekst i nye bygg for varehandel, som henger sammen med at etableringsstoppen for eksterne kjøpesentra ble opphevet i 2004. Veksten i arealet av næringsbygg er mer problematisk i energipolitisk perspektiv enn det voksende boligarealet, da det til forskjell fra situasjonen i husholdningene ennå ikke er noe tegn til at næringsdrivende reduserer energibruken per kvadratmeter. Butikker og kjøpesentra hører til dem som bruker aller mest energi per kvadratmeter.

Ved siden av investeringer i bygninger, maskiner osv. gjør Norge i dag store finansinvesteringer, dvs. pengeplasseringer i andre land, først og fremst gjennom Statens Pensjonsfond-Utland (det tidligere Petroleumsfondet). Dette økte i verdi med 373 milliarder kroner i 2005. Dette var også det første hele året der fondet var underlagt et sett med etiske retningslinjer, som blant annet innbærer at selskap som begår ”alvorlig miljøødeleggelse” kan utelukkes fra porteføljen. Ni selskap ble utelukket i 2005, men ingen av disse tilfellene var begrunnet i miljøødeleggelser.

Utenriksøkonomien
Den norske utenriksøkonomien gikk så det grein i 2005: eksporten økte med hele 21 % i verdi. Også importen økte betydelig – med ni prosent – men resultatet ble et overskudd på mer enn 300 milliarder kroner på handelsbalansen med varer.

Den avgjørende grunnen var høyere olje- og gasspriser. Energivarer sto for 101 milliarder av en samlet økning på 116 milliarder i vareeksporten. For første gang utgjorde de over to tredjedeler av vår samlede vareeksport.

Også eksporten av andre råvarer og halvfabrikata økte. Det samme gjorde eksporten av ferdigvarer, som imidlertid hadde falt både i 2003 og 2004. Til tross for årets økning, var ferdigvareeksporten i 2005 bare så vidt større enn tre år tidligere. Målt som andel av den totale eksporten, har den ikke vært lavere på nærmere 50 år.

Næringssammensetningen: Foran et vendepunkt?
Den sterke norske avhengigheten av å eksportere varer som våre handelspartnere fra økologisk synspunkt helst burde forbruke mindre av – varer som fossile brensel, primære metaller, papir og kjemiske råvarer – ble altså tilsynelatende ytterligere styrket i 2005. Allikevel er det viktige tegn som kan tale for at et vendepunkt, der denne eksporten avtar og vi blir nødt til å satse sterkere på kunnskapsbaserte næringer, kan komme snart.

Regnet i mengde (standard m3 oljeekvivalenter.), falt den samlede olje- og gasseksporten i 2005. Oljeeksporten har vært synkende siden 2001, men 2005 var det første året der økende gasseksport ikke veide opp for dette. Petroleumsproduksjonen ventes riktignok å øke litt i 2007-2008, men vil trolig snart ta til å synke for godt.

Samtidig står de tradisjonelle ressursintensive fastlandsnæringene, treforedling og metallproduksjon, overfor store utfordringer. Det første tilfellet ble tydelig i 2005 da én av våre fire avispapirfabrikker ble nedlagt – av den økologisk positive grunnen at forbruket av avispapir i Europa ikke lenger vokser. For metallindustrien er problemet at en ikke lenger kan regne med å basere produksjonen på sterkt subsidiert kraft, gitt at Norge både er underlagt EØS’ konkurranseregler og i økende grad blir fysisk integrert i et felles europeisk kraftmarked. Norsk aluminiumsproduksjon økte også i 2005, men har trolig nådd toppen. Produksjonen av ferrolegeringer er allerede redusert med 25 % siden 2000, og nye bedriftsnedleggelser synes nært forestående.

Den nye regjeringa uttalte i Soria Moria-erklæringa at den ville ”utrede og etablere et eget industrikraftmarked”, hvilket i praksis vil si et marked med fortsatt lave priser. En slik utredning var imidlertid allerede gjort i 2005, og hadde konkludert med at dette ikke var noen farbar veg.

Derfor var perspektivet hos den avgående regjeringa mer framtidsrettet, da den i sitt siste budsjett valgte å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og utvikling med en fjerdedel. På lang sikt blir det stadig klarere at norske eksportinntekter må baseres på kunnskap, snarere enn på petroleumsressurser og billig kraft.

pdf  Les hele rapporten: "Økologisk utsyn 2006. Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i året som gikk (pdf) 525.30 Kb

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -