Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norsk spill om oljerettigheter på São Tomé

Politiske kontakter helt inn i São Tomés presidentfamilie gjorde at det norske seismikkselskapet PGS fikk to lukrative avtaler i 2001. I dag sitter myndighetene i den afrikanske øystaten igjen med svarteper. De signerte en avtale med PGS, men endte med et nystartet selskap de aldri hadde bedt om. Selskapene overførte rettighetene seg imellom, og São Tomé ble en brikke i deres spill.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Politiske kontakter helt inn i São Tomés presidentfamilie gjorde at det norske seismikkselskapet PGS fikk to lukrative avtaler i 2001. I dag sitter myndighetene i den afrikanske øystaten igjen med svarteper. De signerte en avtale med PGS, men endte med et nystartet selskap de aldri hadde bedt om. Selskapene overførte rettighetene seg imellom, og São Tomé ble en brikke i deres spill.

Av Erik Hagen
Norwatch

sao_tome_2006_pgs_kontor.jpgDenne artikkelen er bygget på to større saker som Norwatch har skrevet fra São Tomé. Last ned artiklene om PGS-engasjementet her (pdf).

Petroleum Geo-Services (PGS) skaffet seg svært gode avtaler med myndighetene på den afrikanske øystaten São Tomé og Príncipe i 2001. Mange undret seg over hvordan.

I sommer besøkte Norwatch miniputtstaten i Guinea-bukten, en av Afrikas fattigste stater, for å komme til bunns i PGS sine aktiviteter i landet. På São Tomé fant Norwatch fram til flere av de hemmeligholdte avtalene og til korrespondanse mellom PGS og myndighetene.

Historien om hvordan PGS fikk sine oljeavtaler, og hva som skjedde med rettighetene i årene etter at kontraktene ble inngått, er lang og snirklete. Ett er sikkert: det som skjedde på São Tomé og Principe kunne aldri ha skjedd i Norge.

Etter det Norwatch forstår benyttet PGS en kanadisk mellommann som brohode på øya. Kanadieren hadde nære kontakter helt inn landets i presidentfamilie, og det var på denne måten PGS lyktes å lande sine kontrakter. Uten å ha gått igjennom en budrunde.

Og ikke nok med det. Da PGS fikk kritikk for engasjementet i norsk presse i 2003, forklarte selskapet at de ville selge seg ut av den ene av de to kritiserte kontraktene. Men kjøperen var ikke hvem som helst. Det Norwatch nå kan fortelle er at selskapet som kjøpte opp produksjonsavtalen PGS hadde på São Tomé drives av ingen ringere enn den samme mannen som hadde forhandlet fram kontrakten på vegne av PGS. Overføringen av rettighetene fra PGS til den kanadiske mellommannen ble til og med gjort uten at myndighetene kunne gripe inn. Dermed sitter São Tomé i dag med en partner de ikke ønsket. Nå venter det nye selskapet på å bli operatør i de mest lovende områdene på hele landets sokkel.

PGS benekter overfor Norwatch at den kanadiske næringslivsmannen skal ha representert det norske selskapet i forhandlingene med myndighetene i landet, og sier at deres engasjementer på øya er helt i tråd med standarder i bransjen.

Lukrative avtaler
De to avtalene som PGS signerte i 2001 ble kritisert for å være urimelige. En Verdensbank-støttet rapport utarbeidet av et amerikansk advokatkontor vurderte dem som "ekstremt ensidige" i São Tomés disfavør. Den ene avtalen gjaldt seismiske undersøkelser der PGS fikk rett til å kartlegge havbunnen av landets territorialfarvann, og selge dataene til den internasjonale oljebransjen. Den andre avtalen ga PGS førsterett til tre oljeblokker i landets farvann, i områder som PGS fritt kunne velge.

Ifølge kritikerne skal PGS-betingelsene ha vært alt for gode. Etter at Dagens Næringsliv i 2003 gjorde en lengre artikkelserie på innholdet i kontraktene, valgte PGS å selge seg helt ut av avtalen som gjaldt oljeproduksjon.

Det var det nystartede selskapet til den kanadiske oljeeventyreren Wade Cherwayko som overtok kontraktene. Nå har Norwatch fått vite fra landets tidligere oljeminister at det er den samme Cherwayko som forhandlet fram de gullkantede avtalene som mellommann for PGS på São Tomé. Cherwaykos Karibia-registrerte selskap Equator Exploration har dermed fått rett til å plukke ut de beste leteblokkene i hele øystatens farvann, fritt etter eget ønske.

Ifølge flere kilder Norwatch har snakket med, er Wade Cherwayko en nær venn og businesspartner av den daværende presidentens sønn; Patrice Trovoada. Presidentsønnen ble kalt inn i forhandlingene på myndighetenes side midt under forhandlingene med PGS. Det har Norwatch fått høre fra en som selv deltok i forhandlingene.

Med produksjonsrettigheter fra PGS som sin eneste eiendel, ble Equator kort tid etter overføringen registrert ved den alternative AIM-børsen i London i desember 2004. I denne operasjonen hentet Cherwayko inn 100 millioner dollar i aksjekapital. Men det eneste São Tomé hittil sitter igjen med fra opsjonsavtalen er to millioner dollar i signaturbonus fra den gangen PGS inngikk sin produksjonsavtale i 2001. Hittil har det blitt tjent mye på handelen over oljerettigheter i fattige São Tomé, men landet selv har fått begrensete inntekter.

Umulig i Norge
Samtidig sitter myndighetene på São Tomé igjen med svarteper. De signerte en avtale med norske PGS, men endte med et nystartet selskap de aldri hadde bedt om. Slike uforutsette overføringer av rettigheter mellom selskaper kan bare skje i uerfarne land som ikke har bygget opp et oljelovverk.

Ifølge geolog i det norske Oljedirektoratet, Erling Kvadsheim, vil det i Norge være umulig å overføre avtaler seg imellom på måten som skjedde på São Tomé. Det er det strenge norske lovverket som forhindrer at potensielt ukvalifiserte selskaper kjøper seg inn i rettigheter i Nordsjøen. 

– Jeg er redd slike skifter har vært vanlig en del steder i verden. Det er iallfall noe vi advarer imot i de tilfellene vi gir råd til andre lands myndigheter, sier Kvadsheim til Norwatch.

sao_tome_2006.jpgI 2001, da kontraktene først ble signert, hadde myndighetene svært lite erfaring i oljespørsmål. São Tomé har ennå ikke funnet en dråpe olje, men det øynes store muligheter for rike oljeforekomster. Og kjøpet og salget av leterettighetene er allerede i full gang.

Beholdt seismikkrettighetene
På São Tomé lyktes det Norwatch å få tak i de to opprinnelige avtalene fra 2001, og én av de reforhandlete avtalene fra 2003. Det er tydelig at kun mindre endringer ble gjort den gang landets nyvalgte president tvang fram en reforhandling av avtalene i 2003.

Den reforhandlete produksjonsavtalen, som senere skulle overføres til Equator, medførte to forandringer. Antall blokker ble redusert fra tre til to, mens signaturbonusen som PGS var forpliktet til å betale den dagen en endelig oljekontrakt skulle signeres ble – kanskje overraskende –satt ned fra fem til to millioner dollar. Selv om PGS mistet en leteblokk, forhandlet de altså fram en avtale som innebar mindre risiko for selskapet enn tidligere. Hvis de framtidige oljebrønnene skulle vise seg å være tomme, vil ikke selskapet tape så mye som de ellers kunne ha gjort.

I seismikkavtalen kom myndighetene bedre ut av det. I utgangspunktet var PGS ment å motta ti prosent av alle signaturbonuser som São Tomé skulle få i framtiden. Men under reforhandlingen ble summen redusert til ti prosent av signaturbonusen fra den første lisensrunden. Etter det Norwatch forstår venter PGS fortsatt på sin andel. Beløpet skal være på 4,92 millioner dollar.

PGS har imidlertid beholdt de fleste rettighetene i seismikkavtalen. Fram til 2011 har selskapet i praksis monopol på seismiske undersøkelser i landet.

Cherwayko forhandlet aldri
PGS sier at engasjement på São Tomé er helt i tråd med hva selskapet gjør andre steder i verden, og at kritikken mot engasjementene i øystaten er historie.

– Det er en helt vanlig multiklient seismikkavtale, sier kommunikasjonsdirektør Ola Bøsterud til Norwatch.

PGS sier at det er ingenting spesielt med seismikkavtalen de har med São Tomé i dag, og at de hadde full rett til å selge avtalen videre til Equator.

Selskapet benekter dessuten at Wade Cherwayko skal ha vært PGS-representant i landet og at han skal ha forhandlet på vegne av selskapet.

– Våre forhandliger ble ledet av vår Africa Asset Manager, sier Bøsterud til Norwatch.

– Ved forhandliger om slike avtaler som dette er det helt vanlig at det forhandles på toppnivå, da dette er viktige forhandlinger om et lands fremtidige olje- og gassvirksomhet. Denne avtalen ble forhandlet frem med statsminister og oljeminister i landet som motpart, sier Bøsterud.

– Men oljedirektør på São Tomé, Luis Prazeres, som på denne tiden var oljeminister, oppfattet Cherwayko som PGS-representant på øya, og sier at det var Cherwayko som forhandlet?

– Det vi sier er at vi førte dem selv, og at Cherwayko aldri har vært vår representant.


PS: I 2007, ble denne artikkelen, sammen med noe nytt materiale, satt sammen i en noe lenger pdf rapport om PGS sitt engasjement på São Tomé og Príncipe.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -