Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ikke bare en lek

Norske barneværelser flommer over av leker, de fleste produsert i Kina. Etter snart 13 år med etiske retningslinjer, produseres leketøy fortsatt under helt uforsvarlige forhold. Nye virkemidler må til for å bedre situasjonen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norske barneværelser flommer over av leker, de fleste produsert i Kina. Etter snart 13 år med etiske retningslinjer, produseres leketøy fortsatt under helt uforsvarlige forhold. Nye virkemidler må til for å bedre situasjonen.

Pia A. Gaarder
Norwatch

Den globale leketøysproduksjonen ubestridte sentrum er Guangdong-provinsen i Kina. For her er de fleste av Kinas 8.000 leketøysfabrikker lokalisert. De står bak hele 75 prosent av verdensproduksjonen av leker, og arbeider på bestilling fra store og små merkevareselskap i Vesten.

Nå starter deres høysesong. I månedene fremover skal ekstra store mengder leker produseres, pakkes og skipes slik at de er ferdige til den store forbrukerfesten i desember.

Men arbeidssituasjonen minner lite om et hyggelige verksted. For arbeidsforholdene ved leketøysfabrikkene i Kina, er som i andre utviklingsland preget av enormt arbeidspress, ubegrenset overtid og lav lønn.

Kampanjen for å forbedre arbeidsvilkårene i leketøysfabrikkene startet i 1993 etter store fabrikksbranner hvor flere hundre arbeidere brant inne. Siden den gang har de fleste eksportrettede fabrikkene fått brannslukningsutstyr og nødutganger. Men forbedringene stanser der.

Etikkgaranti?
Nylig var Henrik Lindholm fra det svenske Fair Trade Center i Oslo for å snakke om fabrikkarbeideres situasjon og leketøysbransjens ansvar på et seminar arrangert av Stiftelsen Miljømerking. Stiftelsen som står bak svanemerket, vurderer nemlig å utvide svanemerkingen av leketøy til ikke bare å gjelde miljøspørsmål, men også etikk. Dette er ifølge Lindholm ikke en lett oppgave.

– Det er et flott å sette søkelys på problemene ved fabrikkene i utviklingsland, men svanemerket vil ikke være i stand til å gi en slik etisk garanti, sier Lindholm til Norwatch.

Han er svært kritisk til kontrollsystemene som ligger bak selskapenes etiske retningslinjer, og mener at retningslinjene i dag er utformet slik at hovedproblemene i fabrikkene ikke løses.

Størst i Norge
Og Lindholm vet hva han snakker om: Sammen med SwedWatch utga Fair Trade Center for halvannet år siden rapporten «Billig, snabb och lydig» som tar for seg produksjonsforholdene ved ni fabrikker som produserer for noen av de største aktørene i Norden: Top-Toy (BR-leker og Toys R Us) og Brio, men også for varekjeder som ICA, Coop og Åhléns.

Den svenske leketøysgiganten Brio er etter det Norwatch kjenner til, den største leketøyskjeden i Norge, fulgt av danske Top-Toy og Ringo. Deretter kommer Edwis, Yes! Vi leker og Extra leker. Det selges også leker på bensinstasjoner, bokhandler og på supermarkeder. Markedet er oppdelt og spredt, og det finnes ikke sikre bransjetall.

Men Brio og Top-Toy skal til sammen ha rundt halvparten av markedet for leker som selges gjennom tradisjonelle leketøysbutikker i Norge. Begge kjedene får rundt 90 prosent av egne merkevarer produsert ved fabrikker i Kina.

Best i klassen?
Brio og Top-Toy har på samme måte som de andre selskapene i Fair Trade Center og SwedWatchs undersøkelse, etiske retningslinjer med spesifikke krav til lønn, arbeidstid og andre rettigheter ved fabrikkene. Selskapene plukket også selv ut hvilke fabrikker som skulle besøkes. Likevel ble det funnet alvorlige brudd selv på kinesisk lovgivning.

Arbeidsdagene var for lange, og overtiden ute av kontroll. Det ble arbeidet syv dager i uka under en høysesong som kan vare mange måneder. I flere tilfeller manglet minstelønnsgarantien og forsikringer. Det ble gjort feil i overtidsutregninger. Helseundersøkelser og sikkerhetsopplæring manglet og det ble jukset under kontrollen av fabrikkene. Lønnen varierte også sterkt, og var i flere tilfeller ikke til å leve av.

Forteller ikke sannheten
Alle de nordiske selskapene i undersøkelsen til Fair Trade Center har tatt kritikken svært alvorlig. Flere har i ettertid gjennomført nye kontroller og forsøker å innføre bedre kontrollrutiner ved fabrikkene.

Men ifølge Henrik Lindholm må man tenke helt nytt. For de klassiske etiske retningslinjene er i ferd med å spille fallitt.

– Vi vet at det lyves systematisk. Ofte føres det to uavhengige lønns- og overtidslister. En for kontrollørene og en for fabrikkens eget regnskap. Arbeiderne blir truet eller betalt for å svare usant på kontrollørenes spørsmål, forteller Lindholm.

Dele kostnadene
Ifølge den Hong Kong-baserte organisasjonen Labour Action China må Vestens rike selskaper bære sin del av kostnadene ved å innføre bedre arbeidsbetingelser i fabrikkene. De kan ikke kreve høye arbeidslivsstandarder og samtidig hele tiden presse ned prisene.

I tillegg mener organisasjonen at det er avgjørende at fabrikkarbeiderne trekkes inn i gjennomføringen av tiltakene som skal sikre at produksjonsforholdene er etisk forsvarlig. Lindholm er enig:

– Frie fagforeninger er i dag forbudt i Kina. Likevel er selve arbeidsmiljølovene i Kina ikke så verst. Problemet er at lovverket ikke følges, og at arbeiderne ikke kjenner til hvilke lovfestede rettigheter de har til både lønn og arbeidstid. Det er derfor viktig at arbeiderne får kunnskap om sine rettigheter, sier Lindholm.

Det finnes eksempler på at lokale sammenslutninger av arbeidere ved kinesiske fabrikker begynner å fungere som ekte fagforeninger, og at dette har fått svært negative konsekvenser for arbeiderne som var involvert.

– Nettopp derfor er det så viktig at selskapene fra Vesten som bestiller varer fra fabrikkene, krever at arbeiderne trekkes aktivt med. På den måten blir de kinesiske myndighetene blir nødt til å gi arbeiderne større rom for organisering, sier Lindholm.

En rekke av hovedaktørene for å bedre situasjonen på fabrikkene er med andre ord enige: For å skape reelle forbedringer, må arbeiderne trekkes inn i kontrollprosessen og merkevareselskapene i Vesten må grave dypere i lommeboka.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -