Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Nytt sviende nederlag for Aracruz

Lorentzen- selskapet Aracruz Celulose har lidd et nytt nederlag i landkonflikten med indianerne. Brasils indianerdirektorat har avvist selskapets argumenter og igjen gitt sin fulle støtte til indianernes landkrav. Nå skal Brasils justisminister avgjøre konflikten.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lorentzen- selskapet Aracruz Celulose har lidd et nytt nederlag i landkonflikten med indianerne. Brasils indianerdirektorat har avvist selskapets argumenter og igjen gitt sin fulle støtte til indianernes landkrav. Nå skal Brasils justisminister avgjøre konflikten.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Nylig ble Aracruz Celulose kjent med at det brasilianske indianerdirektoratet FUNAI, har så å si slaktet Aracruz’ forsvarsskrift som skulle bevise at selskapet er den legitime eier til et omstridt område på 11.009 hektar. Indianerstammene Tupinikim og Guarani har dermed vunnet en ny viktig seier i den såkalte demarkasjonsprosessen som skal trekke nye grenser mellom indianernes territorium og celloluseprodusentens eiendom.

- FUNAIs mening overrasker ikke. Selskapet er trygg på at justisministerens avgjørelse vil være i Aracruz’ favør, skriver Aracruz Celulose i en pressemelding 28. august.

Aracruz Celulose er bygd opp av kongens svoger, Erling Lorentzen, og Lorentzen-familien er fortsatt en av de største eierne.

Den langvarige jordstriden mellom Aracruz og indianerstammene Tupinikim og Guarani er inne i en avsluttende fase, og skal ifølge planen avgjøres av Brasils justisminister Márcio Thomas Bastos innen året er omme.

Striden nådde et dramatisk klimaks i januar i år da indianerne ble kastet ut av Aracruz’ plantasjer i en brutal politiaksjon. Bildene av politi som jakter og skyter på indianerne med gummikuler fra helikoptre ble blant annet for sterk kost for den svenske kongefamilien. Etter de sterke reaksjonene i Sverige, solgte kongebarnas kapitalforvaltningsselskap Gluonen AB alle aksjene i Aracruz Celulose. I slutten av april var to indianere på besøk i Norge for å få det norske oljefondet til å gjøre det samme.

Egen lovavdeling
Det er andre gang at indianerdirektoratet FUNAI tar en avgjørelse i indianernes favør i en lang og komplisert prosess som skal avgjøre eiendomsretten til det omstridte området. FUNAI hører inn under justisdepartementet, og har en egen lovavdeling. Denne har nå gått igjennom hele det omfattende materialet som Aracruz Celulose presenterte for å avvise at indianerne har landkrav på selskapets eiendommer.

Aracruz’ forsvarsskrift er et svar på FUNAIs første rapport som ble publisert 20. februar i år i det offisielle brasilianske lysningsbladet, Diário Oficial da União. FUNAI-rapporten inneholdt en studie over indianernes landområde, og var basert på nye undersøkelser og oppmålinger som ble gjennomført i slutten av 2005.

De nye landoppmålingene oppdaterte FUNAIs tidligere studier fra perioden 1994-98, og ga indianerne full støtte i deres landkrav. Rapporten var det første offisielle skrittet i den nye demarkasjonsprosessen som kan føre til en kreftig utvidelse av urinnvånernes rettigheter til jord.

Tverrfaglig gruppe
Aracruz hadde deretter etter loven 60 dager på å presentere sine innsigelser mot FUNAIs konklusjoner, men fikk fristen forlenget med to måneder. Cellulosegiganten leverte sine motargumenter 19. juni. De var samlet i 14 volum på til sammen 15.000 sider, og var utarbeidet av en tverrfaglig gruppe som, ifølge selskapet, skal ha arbeidet i åtte måneder.

Ifølge Brasils grunnlov har urinnvånerne rett til sine opprinnelige landområder, og Aracruz har derfor lagt stor vekt på å avvise at det bodde indianere i området på 60-70-tallet – da selskapet begynte å kjøpe opp jord for å planet eukalyptus.

Ifølge Aracruz har selskapets tverrfaglige arbeidsgruppe kunnet dokumentere at da selskapet begynte å kjøpe jord i området, fantes det ingen indianere der. Selskapet mener også å ha funnet gamle flyfoto som beviser dette. Aracruz hevder også at de overlevende medlemmene av indianerstammene i området allerede var fullt integrert i lokalsamfunnene og ikke levde i adskilte landsbyer da selskapet i 1967 startet å kjøpe jord i området.

Aracruz sier at selskapet hverken har ødelagt landsbyer eller kastet ut indianere fra områdene. Tvert imot skriver Aracruz i sin pressemelding at selskapet kan dokumentere hele rekken av eiere som de ulike eiendommene er blitt kjøpt fra. De fleste av dem skal ha vært italienske emigranter.

Helt avvist
Det er dette omfattende materialet som FUNAIs juridiske kontor nå har ferdiganalysert og avvist. Ifølge FUNAI holder ikke Aracruz’ dokumentasjon. FUNAI konkluderer fortsatt med at Aracruz Celulose besitter et område som rettmessig tilhører urinvånerne. Indianerdirektoratet anbefaler dermed – også etter å ha gått igjennom Aracruz’ motargumenter – at justisministeren i et dekret tilbakefører landområdet til indianerne.

FUNAI slo allerede i februar-rapporten kraftig ben under Aracruz Celuloses versjon om hvordan de fikk tak i de omstridte jordområdene. Med sin faglige tyngde dokumenterte FUNAI hvordan Tupinikim-indianerne ble kastet ut fra sine landsbyer da Aracruz Celoluse etablerte seg i området, og hvordan selskapet begikk store miljø-ødeleggelser. Indianerne har alltid påpekt hvordan selve fabrikksanlegget til Aracruz Celulose utenfor byen Aracruz, er blitt grunnlagt på Macacos, en av de rasert landsbyene.

FUNAI og indianernes versjon av hva som skjedde på 60-70 tallet, er dermed diametral motsatt av Aracruz’. Nå blir det opp til justisministeren å bestemme.

Sist oppdatert 30.8.06

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -