Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Risikovurderinger uten etikk

Næringslivets sikkerhetsråd har vært bekymret for sikkerheten til ansatte i norske bedrifter som følge av Erling Borgens dokumentar ”Et lite stykke Norge”. Men rådet krever ikke av sine medlemsbedrifter at de skal unngå uetisk forretningsaktivitet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Næringslivets sikkerhetsråd har vært bekymret for sikkerheten til ansatte i norske bedrifter som følge av Erling Borgens dokumentar ”Et lite stykke Norge”. Men rådet krever ikke av sine medlemsbedrifter at de skal unngå uetisk forretningsaktivitet.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Erling Borgens dokumentar ”Et lite stykke Norge” ble sendt 9. mai på TV2. Like etter NRKs omstridte nei til å vise filmen i begynnelsen av april, avslørte Bergens Tidende at et for de fleste ukjent organ, Næringslivets sikkerhetsråd, hadde lagt press på NRK gjennom en e-post.

Rådet skrev at enkeltpersoner kan komme til skade dersom programmet medførte aggressive reaksjoner fra enkelte miljøer. Brevet fra Næringslivets sikkerhetsråd vakte stor oppsikt, spesielt tatt i betraktning at så å si alle norske sikkerhetsmyndigheter og tunge næringslivsorganisasjoner sitter i rådet.

I forkant av TV2s visning av Borgen-dokumentaren snakket Norwatch med daglig leder for Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), Kim Ellertsen. Norwatch ville ha ytterligere informasjon om rådet og samtidig finne ut hvorfor Næringslivets sikkerhetsråd ser ut til å anse informasjon om hva norske bedrifter gjør i utlandet som en større sikkerhetsrisiko enn det bedriftene faktisk gjør.

Næringslivets sikkerhetsråd
Industriens sikkerhetsråd ble etablert i 1977 og endret navn til Næringslivets sikkerhetsråd i 1989. Siden 1. januar 2004 har NSR vært en selvstendig organisasjon.

Rådet skal ifølge hjemmesidene gi råd om sikkerhetstiltak mot industrispionasje, sabotasje, narkotika, ran, terrorisme, organisert kriminalitet, bedragerier, utpressing, korrupsjon, datakriminalitet og lignende.

NSR har et styre, et sekretariat og et eget faglig råd som skal bistå i trusselvurderinger og utarbeidelse av tiltak mot kriminelle handlinger rettet mot næringslivet. Rådet består av representanter fra næringslivets organisasjoner og en rekke andre virksomheter.

Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Kripos, Økokrim, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet sitter blant annet som faste representanter i rådet. Det samme gjør LO. Medlemsbedriftene og medlemsorganisasjonene velger egne representanter i rådet, og er for tiden representert av blant annet Telenor og Gjensidige NOR.

Sekretariatets daglige leder Kim Ellertsen var tidligere statsadvokat i Oslo og arbeidet før det i politiet. Siden februar har han ledet sekretariatet til NSR som består av tre personer, inkludert ham selv. Til Norwatch opplyser Ellertsen at NSR har i overkant av 300 medlemmer.

Ikke kapasitet
- Dere skrev i brevet til NRK at enkeltpersoners sikkerhet kan settes i fare gjennom visning av dokumentarfilmen. NSR ser med andre ord informasjon om hva bedrifter gjør i utlandet som en sikkerhetsrisiko. Men tar dere også opp med medlemsbedriftene at etisk forretningsdrift også er et forebyggende sikkerhetstiltak?

- Det har vi så langt ikke gjort. Det har vi rett og slett ikke kapasitet til. Vi prøver å snevre inn risikofaktorene og stiller til rådighet verktøy – alt fra veiledninger til konkrete bistandsoppdrag for medlemsorganisasjoner, svarer Ellertsen.

Ellertsen understreker at NRK-saken er spesiell:

- For første gang gikk vi så konkret til verks, i hverfall så vidt meg bekjent. Hovedbudskapet vårt burde nok ha stått øverst i brevet. Vi ønsket bare å få beskjed på forhånd om når programmet eventuelt skulle sendes. På den måten kunne de som følte seg i risikosonen, ta sine forholdsregler. Poenget vårt var å unngå at våre medlemmer måtte ta slike ekstraordinære sikkerhetstiltak måned etter måned, og at de heller kunne spisse dem opp mot et fastlagt tidspunkt, sier Ellertsen som fortsetter:

- Jeg begrunnet spørsmålet til NRK med det som skjedde etter Muhammedtegningene. Da så vi at tingene plutselig kan eskalere, og at aggresjonen ikke nødvendigvis retter seg mot den virksomheten som har eventuelt har ertet på seg noen. Etter vår vurdering kunne det gå utover norske virksomheter generelt, og det uavhengig av om de har etisk eller uetisk forretningsdrift. Det var det som var hovedbegrunnelsen for å skrive til NRK.

Aker Kværner
- Men har dere tatt opp med Aker Kværner sikkerhetsrisikoen ved å være tilstede på Guantanamo-basen?

- Aker Kværner er ikke medlem hos oss. Så vi har dermed ikke noe umiddelbart insitament til å gjøre noe, sier Ellertsen.

- Om Aker Kværner hadde vært medlem, ville dere da ha tatt opp dette?

- Det ville kreve en analyse og et bakgrunnsarbeid som sekretariatet ikke har kapasitet til å foreta. Da måtte vi ta stilling til om vi hadde noe å utsette på Aker Kværenes forretningsdrift. Men på generelt grunnlag kan vi si at dersom man driver en forretningsdrift på tvers av de moralske normer som gjelder i Norge, så vil man stille seg mer laglig til for hugg.

Firkantet sikkerhetstanke
- Blir det eksplisitt sagt i rådet at en uetisk forretningsdrift er en sikkerhetsrisiko?

- Nå har jeg bare vært i ett rådsmøte, så det er jeg ikke sikker på.

- I fremtiden tror du at sikkerhetsrådet vil integrere i større grad etisk forretningsdrift, spesielt i lavkostland, som et forebyggende sikkerhetstiltak?


- Før det blir en integrert del av sikkerhetstanken, må noen oppleve det som en sikkerhetsrisiko. Og den risikoanalysen må den enkelte bedrift foreta. En bedrift ville pådra seg en moralsk indignasjon om man for eksempel benyttet seg av barnearbeid. Men dersom dette gjøres i et land hvor barnearbeid er vanlig, vil dette ikke vekke noen spesiell aggresjon eller offentlig harme i det landet. Og da er neste spørsmål: Er det da en sikkerhetsrisiko å gjøre det i det landet? Dette er sikkerhetstanken. Den er veldig firkantet og har ingenting med moral å gjøre. Den har heller ikke å gjøre med en norsk etikk. Det er en ren risikoanalysetanke. Og foreløpig fokuserer vi på den, sier Ellertsen.

Dyno
- Borgen-dokumentaren avslører blant annet at Dyno-produsert eksplosiver brukes i israelske Hellfire-raketter. Har dere snakket med Dyno om sikkerhetsrisikoen ved denne type bruk av deres produkter?

- Jeg har ikke sett dokumentaren og har ikke grunnlag for å uttale meg om forretningsetikken i det Dyno gjør. Dyno prodserer eksplosiver også til sivilt bruk, og våpen vet vi er farlige. Jeg vil tro at det er brukeren som utgjør den største risikoen, og som først kommer i fokus, sier Ellertsen.

- Så ingen av dere i rådet hadde sett filmen før dere skrev brevet?


- Nei. Brevet ble skrevet på generelt grunnlag og lenge før forhåndsvisningen.

- Telenor sitter jo i rådet. De fikk store problemer etter Muhammedsaken. Har de pushet på for at rådet skulle ta et initiativ?


- Vi har ikke hatt kommunikasjon med Telenor i denne saken.

- Heller ikke med Dyno?


- Vi har ikke hatt direkte kontakt med Dyno. Vi fikk vite om saken fra noen av medlemmene våre som hadde vært kontaktet av Borgen. Etter det ønsket vi å få tak i informasjon om når dokumentaren skulle vises.

Hva selskapene gjør
- Brevet dere sendte til NRK setter søkelys på negative effekter av en dokumentar som viser hva norske bedrifter gjør i utlandet. Men hvis informasjonen om det bedriftene gjør er en sikkerhetsrisiko, må dere ikke da også anse det selskapene faktisk gjør som en sikkerhetsrisiko?

- Jo, men på den annen side kan man stå helt på sidelinjen i forhold til saken, og likevel råke ille ut, jamfør det som skjedde med Telenor. Nå kjenner jeg ikke dette selskapets forretningsdrift i utlandet, men inntrykket er at et selskap kan foreta en rekke etiske håndgrep, men likevel havne i en utsatt posisjon.

- Som daglig leder for NSR ser du det som ønskelig at dere også innbaker etisk forretningsdrift som et forebyggende sikkerhetstiltak?


- Det er vanskelig å svare hverken ja eller nei. Jeg har ikke sett på det og har dermed heller ikke vurdert om det vil øke eller senke risikonivået. Jeg vil selvfølgelig ikke avslå ideen, men jeg tar det heller som et inspill til vurdering. Vi må med andre ord vurdere om dette er noe vi bør bygge inn i vår kommunikasjon ut. For det kan være bedre å tenke over effekten av etikk på sikkerheten. Enhver må da finne ut at problemstillingen har gyldighet for dem. Men som sagt, jeg har ennå ikke sett på dette i dybden, sier Ellertsen.

- Kommer du til å foreslå at det blir vurdert?


- Vet ikke. Jeg har allerede fylt dette året med oppgaver som skal løses. Vi skal blant annet ta tak i den skjulte kriminaliteten som rammer næringslivet og som ikke fremkommer i den offisielle kriminalstatistikken. Det dreier seg for eksempel om IKT-relatert kriminalitet, sier Ellertsen.

Styret avgjør
Som daglig leder for sekretariatet kan Ellertsen komme med forslag. Men til syvende og sist er det styret for Norsk sikkerhetsråd som avgjør hvilke oppgaver som sekretariatet skal prioritere.

Og der sitter Helge Fredriksen (NHO) som leder og Anette Tinglum (DnBNOR) som nestleder. For øvrig består styret av Torild Brende (HSH), Paul Chaffey (Abelia), Trond Rangnes (NAVO), Per Erik Stokstad (Sparebankforeningen i Norge), Jan Torgersen (Statoil), Geir R. Trulserud (Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNH), Tone Ramstad (Bedriftsforbundet) og Arild Wegener (Rederiforbundet/Krigsforsikring for skib).

Styret består med andre ord utelukkende av represetanter fra næringslivet. Sammensetningen gjenspeiler i stor grad stiftelsesorganisasjonene Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringsens hovedorganisasjon, Handel- og Servicenæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen i Norge, Arbeidsgiverforeningen NAVO, Norsk Rederiforbund/Den norske Krigsforsikring for Skib og Bedriftsforbundet.


Les Bergens Tidenes avsløring 5. april 2006

Les brevet fra NSR og mer om reaksjonene på brevet

Næringslivets sikkerhetsråd

Erling Borgens hjemmeside
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -