Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Indianerprotest foran Stortinget

To Guarani- og Tupinikim-indianere møtte i dag fem norske stortingsrepresentanter, og overrakte en formell protest mot Oljefondets investeringer i Aracruz Celulose. Nå håper indianerne på hjelp fra norske politikere og Norges Bank i den langvarige landkonflikten med selskapet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
To Guarani- og Tupinikim-indianere møtte i dag fem norske stortingsrepresentanter, og overrakte en formell protest mot Oljefondets investeringer i Aracruz Celulose. Nå håper indianerne på hjelp fra norske politikere og Norges Bank i den langvarige landkonflikten med selskapet.



Av Pia A. Gaarder
Norwatch

De to indianerne, Paulo Henrique Vicente de Oliveira og Werá Kwaray, møtte de fem politikerne i et kort møte foran Stortinget. Indianerene kom til Oslo onsdag på invitasjon fra Framtiden i våre hender, og skal reise videre til Tyskland på søndag.

– Vi har i mange år sloss mot Aracruz. Vi er her i Europa for å vise hva selskapet gjør ikke bare med oss, men også med etterkommerne etter slavene, lokalbefolkningen, fiskerne og småbøndene. For Aracruz ødelegger vårt livsgrunnlag. Selskapet er i ferd med å legge alt øde alt rundt seg – både regnskogen og elvene, sa Werá Kwaray  før han overrakte protestbrevet til de norske stortingsrepresentantene.

Indianerne krever blant annet at Norge trekker sine investeringer fra Aracruz dersom selskapet ikke gir tilbake landområdet som FUNAI, det nasjonale indianerdirektoratet, har identifisert som indianer-territorium.

- Alle som har investert penger i Aracruz, er ansvarlig for det som skjer i Brasil, sa indianerne.

Legge press
- Vi er kjent med at Oljefondet har investert nesten 35 millioner kroner i Aracruz. Denne saken må nå fremmes for Etikkrådet. Det er å håpe at noe vil skje med denne investeringen, sa SVs Magnar Bergo. Han etterlot ingen tvil om at han personlig håpet på at investeringen i Aracruz vil bli trukket.

Aps Eirin Sund forsikret indianerne om at politikerne ville se hva som kan gjøres med saken.

- Vi skal også ta det med videre til medlemmer av Regjeringen som kanskje kan påvirke den brasilianske regjeringen i saken, sa Sund. 

Under møtet kom det frem at hele Finanskomiteen skal til Brasil i februar og at regnskogsproblematikken og urfolks rettigheter da uten tvil vil bli tatt opp.

Foruten Bergo og Sund møtte indianere også Per Olaf Lundteige fra Senterpartiet, Hans Olav Syversen fra Kristelig folkeparti og Rolf Terje Klungland fra Ap. Alle politikene som møtte indianerne sitter i Finanskomiteen, men de foretrakk å stille som stortingsrepresentanter og ikke komitemedlemmer.

Norges Bank og Aker Kværner
Under Norgesbesøket skal indianerne også møte Norges Banks eierskapsgruppe som ledes av Henrik Syse og Etikkrådet for Statens Pensjonsfond – Utland, bedre kjent som Oljefondet. Indianerne håper at Norges Bank vil legge press på Aracruz Celulose slik at de oppfyller hensynet til urfolkenes grunnlovsfestede rettigheter.

I sitt brev til de norske politikerne retter indianerne også søkelys på leverandørindustriens etiske forpliktelser. Indianerne skriver at utstyr som selskapene leverer ikke må bli brukt til ytterligere å forverre de negative konsekvensene som celloloseproduksjonen har for lokalsamfunnet, og trekker frem Kværner som eksempel. Til Norwatch forteller indianerne at de har fått vite om Aker Kværnes kontrakter gjennom den finske kampanjen for å reformere Eksportkredittinstitusjonen.

På hjemmesidene til Aker Kværner står det at selskapet i år 2000 fikk to kontrakter til nærmere en milliard kroner for levering av engineering, innkjøps og byggetjenester til Aracruz Celuloses treforedlingsanlegg i Brasil. Kontraktene innebar å oppgradere og modernisere to energikjeler.

I juli 2003 fikk Aker Kværner ytterligere en kontrakt for det nye selskapet Veracel Celulose S/A som er et joint venture-selskap hvor Aracruz Celulose og svenske Stora Ensa eier 50 prosent hver. Veracels cellulosefabrikk er plassert i delstaten Bahia, og ikke i delstaten Espirito Santo hvor Tupinikim og Guarani-indianerne lever.

Statens Pensjonsfond – Utland hadde 31.12.05 34,6 millioner kroner investert i Aracruz Celulose.


Tidligere artikkel om saken:
23.02.06 Sviende nederlag for Aracruz

FAKTA
Aracruz Celuluse SA er bygd opp av kongens svoger, Erling Lorentzen. Det er et brasilianskregistrert selskap som eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer, blant annet det norske oljefondet.

Det norske pensjonsfond - Utland, bredre kjent som oljefondet har ifølge porteføljen for 2005 investert 34,6 millioner kroner i Aracruz.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.

FUNAI er det nasjonale indianerdirektoratet og ligger under det brasilianske justisdepartementet. FUNAI har i fire rapporter fastslått at det omstridte området på 11.009 hektar tilhørte indianerne. Den siste rapporten ble publisert 20. februar 2006.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -