Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Flytende giftbombe

Knut Klosters tidligere luksus-skip ”SS Norway” er fullpakket med asbest. Lutfattige Bangladesh med verdens svakeste miljøkrav vil ikke ha henne. Det er første gang landet nekter å ta i mot et skip til opphugging.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Knut Klosters tidligere luksus-skip ”SS Norway” er fullpakket med asbest. Lutfattige Bangladesh med verdens svakeste miljøkrav vil ikke ha henne. Det er første gang landet nekter å ta i mot et skip til opphugging.
Av Erik Hagen
Norwatch

ssnorway1_250.jpg”SS Norway” som i over 40 år var verdens største passasjerskip, ligger nå midlertidig ankret opp i det Indiske Hav og venter på å bli hugget i biter. Ingen vil ta i mot skipet til opphugging.

Den legendariske sjødronningen som i mange år var en tumleplass for internasjonale cruiseturister og en pengemaskin for rederveteranen Knut Kloster, er i dag en flytende giftbombe.

Ifølge Greenpeace skal skipet inneholde 1250 tonn giftig asbest, pakket som isolasjon rundt de ulike maskinene om bord. Men myndighetene i Bangladesh har nå takket nei til å ta imot skipet, en unik avgjørelse fra landet med de mildeste miljø- og sikkerhetskravene i skipsopphuggingsbransjen.
I Norge er det svært strenge regler for hvordan asbestholdig materiale skal behandles. Stoffet er kreftfremkallende og dødelig, og forbudt i bruk, men dette har ikke hindret at norske rederier i en årrekke har dumpet avdankede og asbestholdige skip på strendene i sørasiatiske land. I stedet for å rense skipene for spesialavfall først, sendes de direkte til opphugging i fattige land. Anleggene i lavkostland har i dag verken ressurser eller kompetanse til å håndtere de utenlandske giftbombene forsvarlig.

Det norske selskapet Norwegian Cruise Line (NCL), med Knut Kloster som eier, overtok skipet i 1979. I 1999 ble NCL kjøpt opp av en malaysisk konkurrent, Star Cruises.

Nektet søppelimport
Tidligere i år tilbød en lokal handelsmann å kjøpe det ikke-fungerende skipet fra selskapet Star Cruises for 12 millioner dollar. Han skulle sende skipet til opphugging i Chittagong i Bangladesh, men få dager etter at nyheten ble kjent, satte landets miljøvernminister Tariqul Islam ned foten og forbød de nye eierne i å slepe den inn i Bengalbukta.

– Skipet kan gjøre miljø- og helsemessige skader hvis det demonteres her, sa Islam i slutten av februar.

Aldri tidligere har dette skjedd i Bangladesh, og svært sjelden har skip blitt nektet innreise i noen av de andre skipsopphuggingslandene i Sør-Asia.

– Hvis Bangladesh står ved sin beslutning, er det et helt ny situasjon der miljømyndighetene trosser skrotings-bransjens interesser og tar det miljøansvaret som rederne nekter å ta, sier Truls Gulowsen i Greenpeace til Norwatch.

Indiske protester
Avslaget kommer etter det store spetakkelet som har funnet sted i India de siste månedene. Etter at Frankrike ønsket å sende et gammelt og asbestfullt hangarskip til en indisk strand, startet en juridisk, politisk og sivil kamp i India for å hindre spesialavfallet i å komme til landet. Kampanjen skapte førstesideoppslag i indisk presse flere uker på rad. Til slutt valgte franske myndigheter å taue skipet tilbake til Europa.

ssnorway2_250.jpgNår Bangladesh nå nekter å ta imot ”SS Norway” er det derfor med god grunn. Den kontroversielle cruiseperlen inneholder sannsynligvis dobbelt så mye asbest som det franske hangarskipet.

Ingen opphuggingsland har lavere miljøkrav enn Bangladesh, og det vil være vanskelig for eierne å finne et annet sted å sende spesialavfallet til. Hvis beslutningen er endelig, må ”SS Norway” sannsynligvis returneres til et land der man kan gjøre en sikker rensing, før den på ny sendes til Sør-Asia for endelig skroting.

Farlige yrker
Verftene i Asia kjøper inn de avdankede skipene, hogger dem i småbiter, og gjør fortjeneste på å selge aluminiumet, skrapjernet, kobberet, blyet og alle de andre restene på det lokale markedet. Dermed finner asbesten veien til både privathusholdninger og industri.

En stor resirkuleringsindustri har vokst opp rundt anleggene. Da Norwatch besøkte Chittagong i år 2000, jobbet 100.000 mennesker i bransjen i området.  På dette tidspunktet kunne Norwatch dokumentere svært grove brudd på miljøstandarder og sikkerhetsforhold. Det er hard konkurranse mellom de ulike anleggene, og skipsopphuggere som velger å investere i kostbare sikkerhetstiltak for sine ansatte, priser seg raskt ut av markedet. I gjennomsnitt mister én arbeider livet i uken på skrote-verftene i Chittagong, oftest i fall- og eksplosjonsulykker. Det var altså her ”SS Norway” var ment å anløpe.

Vil rydde opp
Til tross for at de farlige og uverdige arbeids- og miljøforholdene ved anleggene i Sør-Asia har vært kjent i årevis, har ennå ikke noe blitt gjort for at søppel-skipene demonteres på en forsvarlig måte. Verken rederinæringen, lokale myndigheter eller skrote-selskapene selv har hittil sørget for å heve standarden på anleggene. Derfor var beslutningen fra Bangladesh svært uventet.

Norske myndigheter har siden slutten av 90-tallet arbeidet for å rydde opp i skrote-industrien. Norge leder nå en arbeidsgruppe bestående av den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO), FNs Internasjonale Arbeidsorganisasjon (ILO) og av Baselkonvensjonen. Målet er å ha på plass en internasjonal konvensjon for skips-skroting i løpet av noen år.

Til salgs på nettet
I mellomtiden leter ”SS Norway” etter nye eiere. Hvis du har lyst til å kjøpe det elleve etasjer høye og 313 meter lange gigantskipet, kan du klikke deg inn på hjemmesidene til selskapet Marine Transportation Consultants. ”Passasjerskip til salgs”, står det på hjemmesiden. Det reklameres for at skipet kan ta over to tusen passasjerer. Hittil er det ingen som har bladd opp nok penger for det luksuriøse fartøyet.

Skipet, som opprinnelig ble bygget i Frankrike, ble sjøsatt så tidlig som i 1960. De første tiårene reiste giganten i skytteltrafikk fram og tilbake over Atlanterhavet. Etter at det norske selskapet Norwegian Cruise Line (NCL) overtok i 1979, har cruiseskipet seilt luksusturister mellom paradisøyer i Karibia, med temakvelder, Sports Bar, paraplydrinker og to svømmebassenger på dekk.

Skipet var selve juvelen i den stolte norske skipsflåten, og det skapte store overskrifter de gangene den kom hjem til Norge på besøk. På det meste var ”SS Norway” arbeidsplassen til nærmere ett tusen ansatte.

Det står ikke nevnt i internettannonsen at en av motorene i skipet har eksplodert, og at luksusfartøyet derfor trenger en kraftig slepebåt hvis den skal ferdes på verdenshavene. I realiteten har skipet allerede gjort sin siste reise. Kjøper du båten, er det fordi du ønsker å plukke den fra hverandre og selge delene. Akkurat det kan det vise seg å bli vanskelig å finne noen som er villig til å gjøre.



Denne artikkelen har stått på trykk i Norwatchs faste sider i Folkevett nr. 2 2006
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!