Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Klasebombe-nøtt i Oljefondet

Oljefondet solgte seg ut av klasebombe- produsenten EADS i fjor høst, men er fortsatt indirekte eier i selskapet. Oljefondet har nemlig investert 3,9 milliarder kroner i det tyske konsernet DaimlerChrysler som er en av EADS' storaksjonærer.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oljefondet solgte seg ut av klasebombe- produsenten EADS i fjor høst, men er fortsatt indirekte eier i selskapet. Oljefondet har nemlig investert 3,9 milliarder kroner i det tyske konsernet DaimlerChrysler som er en av EADS' storaksjonærer.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Den tyske giganten DaimlerChrysler AG eier per i dag 29,89 prosent av klasevåpenprodusenten European Aeronautics Defence and Space Company (EADS). Statens Pensjonsfond – Utland, bedre kjent som Oljefondet, solgte seg i fjor ut av syv selskaper som produserer komponenter til klasebomber, deriblant EADS.

I  begrunnelsen for uttrekk skriver Etikkrådet for Statens Pensjonsfond - Utland at EADS inngår i et joint venture sammen med Thales SA i selskapet TDA som produserer bombekastergranaten PR Cargo. Denne klasebomben inneholder 16 sprenglegemer, og brukes primært mot mennesker. Rådet viser til mineseksjonen i Norsk Folkehjelp som sier at bruk av artilleri- og bombekasterleverte klasevåpen er et stort humanitært problem. Rådets anbefalning om å utelukke EADS og de andre klasebombeprodusentene fra Oljefondet, ble fulgt av Finansdepartementet.

Men nå viser det seg at Oljefondet har investeringer i DaimlerChrysler som igjen eier rundt 30 prosent av EADS. Det kommer frem i en rapport om norsk våpeneksport "Bullets Without Borders" som nylig ble lansert av Kirkens Nødhjelp og Amnesty. Rapporten inneholder et underkapittel om Oljefondets investeringer, men handler primært om norsk våpeneksport. Rapporten viser blant annet at det finnes ingen garanti for at ammunisjon og våpendeler produsert i Norge, ikke brukes i krig og konflikter i deler av verden der det begås alvorlige menneskerettighetsbrudd (les mer om rapporten her).

Aksjer og obligasjoner
Siden rapporten ble skrevet, har DaimlerChrysler redusert sin andel i EADS fra 30,2 til 29,89 prosent (pr. 31. desember 2005). Den 4. april varslet i tillegg EADS at de to største eierne, DaimlerChrysler og franske Lagardère SCA, kommer til å redusere sin andel med 7,5 prosent hver. DaimlerChrysler vil dermed om relativt kort tid komme til å eie rundt 22,4 prosent i EADS.

Ifølge årsrapporten til Statens Pensjonsfond - Utland har Oljefondet 1,7 milliarder kroner investert i aksjer i DaimlerChrysler og 2,2 milliarder i obligasjoner utstedt av det samme selskapet. 3,9 milliarder er dermed investert i den tyske giganten.

Norwatch har spurt lederen i Etikkrådet for Statens Pensjonsfond - Utland, Gro Nystuen, om ikke DaimlerChryslers eierskap i klasebombeprodusenten EADS gjør at også det tyske selskapet må ut av Oljefondet.

Ingen fastsatt grense
– Jeg kan ikke kommentere denne konkrete saken, men prinsipielt dreier det seg om hvor grensen skal gå, sier Nystuen.

Og hun fortsetter:

– Noen fond og screeningsselskaper opererer med en grense på 30 eller 20 prosent, og aksepterer eierskap under denne fastsatte grensen. Men Graver-utvalget foreslo ikke en slik minstegrense. Det ble antatt at enhver form for medvirkning ville være uakseptabel. Det er derfor selve spørsmålet om hva som skal til for at medvirkning finner sted som er det sentrale. Vi må i hvert enkelt tilfelle vurdere om det foreligger det som kalles "en uakseptabel risiko for medvirkning".

Når det gjelder direkteinvesteringer i selskaper som produserer komponenter til klasebomber, sier Nystuen at det ikke går an å skille mellom selskaper som har en liten eller stor produksjon av klasebomber. Der er retningslinjene klare.

Problemet oppstår når investeringen ikke er gjort direkte i selskapet som produserer klasebomber, men i et av eierselskapene.

– Når det gjelder indirekte eierskap, så er det et spørsmål om hvor langt bakover i rekka man skal gå. Vi må da som sagt vurdere om investeringen genererer en uakseptabel risiko for medvirkning til klasebombeproduksjon, og det krever en konkret analyse av hvert enkelt tilfelle, sier Nystuen.

Bekymret for omdømmet
På omdømmesiden merker lederen for Det etiske rådet en markant endring spesielt hos amerikanske og europeiske selskaper:

– Det å bli assosiert med klasevåpen er blitt et omdømmeproblem for selskaper som vil bli tatt alvorlig. Flere fondsforvaltere har tatt etter våre vurderinger og solgt seg ut av de samme selskapene. Det er storartet at både investorer og konserner oppfatter forbindelsen til klasevåpenproduksjon som negativt, og trekker seg ut, understreker Nystuen.

– Vil det etiske rådet nå vurdere om Statens Pensjonsfond – Utland skal trekke seg ut av DaimlerChysler på grunn av selskapets investeringer i EADS?

– Jeg kan ikke kommentere noen konkrete saker som ikke er ferdigbehandlet og offentliggjort, avslutter Nystuen.



Les også:
10.05.2006: Atomvåpeneier fortsatt i Oljefondet

19.04.2006: EADS ute av klasebomber
20.04.2006: EADS i atomvåpen
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -