Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Nordiske selskaper i arktisk miljøkontrovers

Det gigantiske olje og gassprosjektet Sakhalin 2 i Nord-Øst-Russland møter store protester for miljø-ødeleggelser i et sårbart arktisk miljø. Rapporten «Oljens Pris» reiser spørsmål om ansvaret til nordiske underleverandører som Aker Kværner, ABB og Quattro Gemini.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det gigantiske olje og gassprosjektet Sakhalin 2 i Nord-Øst-Russland møter store protester for miljø-ødeleggelser i et sårbart arktisk miljø. Rapporten «Oljens Pris» reiser spørsmål om ansvaret til nordiske underleverandører som Aker Kværner, ABB og Quattro Gemini.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

sakhalin_189.jpgRapporten "The Price of Oil" om olje- og gassutvinningen utenfor den russiske Sakhalin-øya nord for Japan, lanseres samtidig i Sverige, Norge og Finland. Rapporten er skrevet av Swedwatch som har det redaksjonelle ansvaret, og er et samarbeidsprosjekt mellom SwedWatch, FinnWatch og Norwatch.

I stadig flere sammenhenger er nordiske selskaper sentrale leverandører til store omstridte internasjonale prosjekter. De nordiske selskapene operer ofte sammen, de eier og kjøper seg inn i hverandre - og problemstillingene om leverandørenes ansvar i kontroversielle prosjekter er de samme i de nordiske landene.

Gigantutbygging
Russerne har drevet oljeutvinning på den gamle arktiske fangeøya Sakhalin i 70 år. På midten av 90-tallet ble det åpnet for utenlandske olje- og gass-selskaper. I dag er den Shell-dominerte Sakhalin 2-utbyggingen - til 20 milliarder dollar - et av verdens største olje- og gassutvinningsprosjekter.
Prosjektet møter sterk kritikk fra lokalbefolkningen og fra miljøorganisasjoner som Sakhalin Environmental Watch, WWF International og Greenpeace. Men også prosjektets potensielle lånegivere er kritiske til prosjektets miljøprofil: Den europeiske utviklingsbanken, EBRD, har de siste tre årene avvist å gi lån til hovedoperatøren Sakhalin Energy Investment Company, SEIC, på grunn av alvorlige mangler ved prosjektets konsekvensanalyse for miljø og sosiale forhold.

Sakhalin 2 har med andre ord ikke klart å oppfylle bankens miljøkrav for å få lån. Nå har SEIC levert et tillegg til sin konsekvensanalyse, og banken skal om kort tid avgjøre om prosjektet nå skal få lån eller ikke.

Ankepunktene mot Sakhalin 2 er mange: Prosjektet er blitt igangsatt i et svært sårbart arktisk område uten de nødvendige miljømessige forholdsregler, og truer den nordvestlige Stillehavsbestanden av gråhval som er nede i rundt 100 individer. Utslipp og infrastrukturen rundt utvinningen ødelegger fisket og vill-laksen. Gassrørledningen på 800 kilometer som strekker seg fra plattformene i nordøst og tvers over hele Sakhalin-øya, er blitt lagt slik at den har gjort grove miljøskader på øyas 1.000 vassdrag. Livsgrunnlaget til både urinnvånere og lokalbefolkningen generelt er truet. Mudder skal ha blitt dumpet midt i sensitive økologiske områder, og lokalbefolkningen skal hverken ha fått skikkelig informasjon eller kompensasjon for sine tap. Og fortsatt er altså ikke konsekvensanalysen for miljø og sosiale forhold blitt godtatt.

Dårlige miljøanalyser
Rapporten ”Oljens pris” analyserer en rekke aspekter ved Sakhalin 2, og viser hvordan hovedoperatøren Sakhalin Energy Investment Company (SEIC) dominert av den nederlandske energigiganten Royal Dutch Shell, har satt i gang prosjektet uten å ha de nødvendige miljøvurderingene i havn. I to dokumenterte tilfeller har SEIC også brutt russisk lov og blitt dømt for miljø-ødeleggelser.

Rapporten går dessuten igjennom prosjektets effekt på lokalbefolkningen. Det finnes 170 ulike etniske grupper på øya, og de livnærer seg tradisjonelt av reindrift, jakt og fiske. Da oljeutvinningen startet for fullt ble det ikke tatt hensyn til deres næringsvei eller levevis. Til og med en av deres gravplasser ble brukt som lager for rørledninger.

Dommen over SEICs miljøprofil er knusende, og det til tross for at SEIC har omdirigert rørledningene som knytter de to plattformene på Piltun-Astokhskoye-feltet opp mot land. Ledningene ble flyttet 20 kilometer bort fra stedet hvor de utrydningstruede hvalene føder. Men som rapporten påpeker, skjedde dette først etter sterkt  internasjonalt press. SEIC hadde hverken forutsett problemet eller funnet løsninger på egen hånd. Tvert imot fortsatte SEIC å handle mot ekspertenes råd da de kort tid etter i 2005 likevel plasserte Pa-B-plattformen så nær gråhvalens næringsområde at den truer deres overlevelse.

En av konklusjonene i rapporten er at SEIC har brutt russisk lov samt internasjonale konvensjoner og retningslinjer. Selskapet har dermed ikke levd opp til den høye standarden – Best in Practice – som prosjektet hevder å ha fulgt fra starten av, og selskapet følger sannsynligvis heller ikke denne standarden i dag.

Norske og nordiske selskaper
Rapporten går gjennom oppdragene til Sakhalin-prosjektet som har gått til nordiske selskaper, og viser at totalsummen er på rundt 566 millioner dollar eller 3,8 milliarder kroner med dagens valutakurs. Dette er likevel bare noen få prosent av de gigantiske totalkostnadene på 20 milliarder dollar – eller 134 milliarder kroner, en sum som tilsvarer mer eller mindre en tiendedel av hele Oljefondet. Likevel påpeker rapporten at de nordiske selskapene leverer en ekspertise som er helt avgjørende for prosjektets gjennomføring.

Men hva slags etisk og miljømessig ansvar for Sakhalin 2-prosjektet har de nordiske selskapene som har fått millionkontrakter på levering av utstyr, know-how og utbyggingsenheter? Selv om de nordiske selskapene ikke er hovedoperatør, reiser rapporten spørsmål om underleverandørenes etiske og miljømessige ansvar for prosjektet som helhet.

Ingen av de nordiske leverandørene som er blitt kontaktet under arbeidet, viser seg å ha foretatt en egen konsekvensanalyse av miljømessige og sosial forhold av totalprosjektet før de undertegnet kontraktene med SEIC. Det svensk-sveitiske selskapet ABB sier imidlertid at de har innført dette som element i sine risikoanalyser før de nå går inn som leverandører i større prosjekter, men denne endringen skal ha blitt innført etter at Sakhalin-kontrakten ble inngått.

Ingen av de nordiske selskapene har satt miljø- eller sosiale krav til totalprosjektets gjennomføring.

Aker Kværner
Den største norske leverandøren til Sakhalin 2 er Aker Kværner. I juli 2003 fikk selskapet en kontrakt på å bygge to betongunderstell for plattformene Lun-A og Pa-A til en milliard kroner (150 millioner dollar). Aker Kværner samarbeidet med PR Offshore og Quattro Gemini i arbeidet, og de to plattformunderstellene ble plassert på sine respektive plasser sommeren 2005 (se egen artikkel).

Aker Kværners finske datterselskap, verftet Kværner Masa Yard, har i tillegg hatt et oppdrag med å bygge isbrytere for Sakhalin 1-prosjektet til litt over 76 millioner dollar. Sakhalin 1 er mindre kontroversielt, og drives av ExxonMobil.

Stolt Offshore fikk på sin side et oppdrag for Sakhalin 1-prosjektet til rundt 10 millioner dollar.

Og seismikkselskapet TGS-Nopec har drevet seismiske undersøkelser for tilnærmet samme beløp.

Andre nordiske underleverandører til Sakhalin-prosjektet er det finske selskapet Quattro Gemini som fikk en kontrakt til Sakhalin 2 på 234 millioner dollar. Det svensk-sveitiske selskapet Asea Brown Bowery (ABB) fikk tre kontrakter for Sakhalin 2-utbyggingen til en verdi av 140 millioner dollar, som ennå ikke er avsluttet. I tillegg hadde ABB en kontrakt for Sakhalin 1 noe som gjør totalsummen til rundt 170 millioner dollar.

Eierstrukturen
Sakhalin 2-prosjektet drives av Sakhalin Energy Investment Company (SEIC) hvor den nederlandske energigiganten Royal Dutch Shell er ledende. Gjennom Shell Sakhalin Holdings B.V eier Shell i dag 55% av aksjene. Andre eiere er Mitsui Sakhalin Holdings B.V. (Mitsui) med 25% og Mitsubishi selskapet Diamond Gas Sakhalin med 20%.

Men store endringer i aksjonærstrukturen er i gang: Det russiske statlige gasselskapet Gazprom har undertegnet en intensjonsavtale med Shell om kjøp av 25 prosent av aksjene pluss én aksje i Sakhalin 2 i bytte mot å gi Shell 50 prosent av Zapolyarnoye-gassfeltet i Sibir.

I en kommentar som er publisert bakerst i rapporten «Oljens pris» sier prosjektoperatøren Sakhalin Energy Investment Company (SEIC) at misligholdelsene som kommer frem, består av mindre feilgrep og at SEIC i et så stort og komplekst prosjekt må sies å ha fulgt miljølovene og internasjonale retningslinjer.



Les også:
01.03.2006: Aker Kværner stolte på Shell
29.06.2006 Miljømyndigheter truer russisk oljeeventyr

Last ned rapporten (på engelsk): «The Price of Oil - Nordic participation in environmental violations in Oil and Gas development on Sakhalin in Russia»

Gratis papir-utgave av rapporten kan også bestilles fra norwatch(at)framtiden.no.

Se Swedwatchs omtale av saken

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -