Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Høyt aktivitetsnivå for å løse indianerkonflikt

Etter politiaksjonen mot Tupinikim og Guarani-indianerne i januar, er det blitt arbeidet intenst på høyt politisk nivå i Brasil for å finne en løsning på landkonflikten mellom indianerne og Aracruz Celulose. Indianerne har møtt Brasils president Lula da Silva og justisministeren. Hele spørsmålet kan bli løst innen et år.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Etter politiaksjonen mot Tupinikim og Guarani-indianerne i januar, er det blitt arbeidet intenst på høyt politisk nivå i Brasil for å finne en løsning på landkonflikten mellom indianerne og Aracruz Celulose. Indianerne har møtt Brasils president Lula da Silva og justisministeren. Hele spørsmålet kan bli løst innen et år.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

20. januar gikk det føderale politiet til aksjon mot indianerne som hadde okkupert 11 009 hektar av Aracruz Celuloses eukalyptusplantasjer, områder som opprinnelig tilhørte indianerne og som i dag eies formelt av Aracruz. Politiet gikk brutalt frem for å rydde området, og saken vakte stor oppmerksomhet både i og utenfor Brasil.

Bildene av politi som jakter og skyter på indianerne med gummikuler fra helikoptre ble blant annet for sterk kost for den svenske kongefamilien. Etter de sterke reaksjonene i Sverige, solgte kongebarnas kapitalforvaltningsselskap Gluonen AB alle aksjene i Aracruz Celulose.

Delegasjon
I Brasil arbeides det nå på spreng for å finne en løsning på konflikten. Torsdag i forrige uke møtte Brasils justisminister Márcio Thomas Bastos en delegasjon på 20 indianerhøvdinger og ledere. Tilstede var også lederen for indianerdirektoratet FUNAI, Mércio Pereira Gomes, og Iriny Lopes, leder for parlamentets menneskerettighetskommisjon. Lopes har uttalt seg sterkt kritisk til de nære forbindelsene mellom Aracruz Celulose og politiet. Blant annet brukte politiet Aracruz' maskiner for å ødelegge indianerlandsbyene og benyttet seg av Aracruz' lokaler som arrest.

Brasils president Luíz Inácio Lula da Silva hadde i forveien et kort møte med syv indianerhøvdinger den 30. januar på flyplassen utenfor provinshovedstaden i Espirito Santo, Vitória. Han lovet da å sende justisministeren for å komme frem til en løsning på ”demarkasjonsproblemet”, dvs på fastsettelsen av grensen mellom indianernes opprinnelige territorium og Aracruz Celuloses plantasjer.

Ifølge nyhetsbrevet til «Forum mot grønn ørken» vil indianerdirektoratet FUNAI i løpet av kort tid publisere en ny studie over indianernes landområde basert på oppmålinger som ble gjennomført i november-desember 2005. Denne vil oppdatere og utfylle FUNAIs tidligere studier fra perioden 1994-98.
Omstridt
Aracruz besitter i dag et område på 11.009 hektar som indianerdirektoratet FUNAI tidligere har fastslått tilhører indianernes opprinnelige territorium. I 1998 ble FUNAIs avgjørelse overprøvd av den daværende justisministeren. Aracruz måtte derfor bare gi 2.500 hektar tilbake til indianerne, men kunne beholde de omstridte 11.009 hektarene. Indianerne og rettsapparatet som skal sikre urinnvånernes rettigheter mener at denne avgjørelsen strider mot urinnbyggernes grunnlovsfestede rettigheter.

I februar i fjor startet indianerne en ny kamp for å få området tilbake, og 17. mai gikk de inn i Aracruz’ plantasjer og okkuperte området.

Hele demarkasjonsprosessen må følge en fastsatt prosedyre som tar tid. De nye grensene til indianernes område må først publiseres i det offentlige brasilianske lysningsbladet. Protester og innsigelser kan deretter presenteres innen 90 dager. Justisministeren regner med at hele spørsmålet vil være avgjort og satt ut i live innen utgangen av 2006.

Ulike versjoner
Aracruz Celulose er bygd opp av Erling Lorentzen, og familiekonsernet Lorentzen Empreendimentos eier fortsatt 28 prosent av aksjene. Selskapet har på sine hjemmesider lagt ut en detaljert gjennomgang av hvordan de fikk eiendomsrett til området. Aracruz skriver at eiendomsretten til det omstridte territoriet kan følges bakover i tid til 80 ulike eiere og at selskapet fra 60-tallet og fremover har kjøpt jord spesielt fra italienske immigranter.

Aracruz Celulose hevder også at det ikke var noen indianerlandsbyer i området da det ble kjøpt. Dette står i sterk kontrast til indianernes versjon. Indianerne forteller at selve fabrikken er anlagt på restene av den raserte indianerlandsbyen Macacos, og de eldste husker fortsatt hvordan skogen ble rasert på 60 og 70 tallet da Aracruz etablerte seg i området. Landsbyer ble knust med bulldosere og skogen ødelagt ved hjelp av jernlenker som var spent mellom to skogsmaskiner.

Justisministeren skal ha lovet indianerne en grundig etterforskning av politiaksjonen 20. januar, basert på protestene som indianere og øyenvitner har innlevert.

Indianerne har nå gjenoppbygget landsbyen Olho d´Água som ble ødelagt under politiets aksjon.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!