Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Hvorfor faller prisene?

Siden begynnelsen av 1980-tallet har realprisen på kaffe og kakao som Norge importerer blitt redusert med om lag to tredjedeler. Prisen på te er halvert, når vi ser på den teen som importeres direkte fra utviklingsland.
Hele rapporten  Hele rapporten "Hvorfor faller prisene? Kaffe te og kakao etter 1980" 574.98 Kb 

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Siden begynnelsen av 1980-tallet har realprisen på kaffe og kakao som Norge importerer blitt redusert med om lag to tredjedeler. Prisen på te er halvert, når vi ser på den teen som importeres direkte fra utviklingsland.
pdf  Hele rapporten "Hvorfor faller prisene? Kaffe te og kakao etter 1980" 574.98 Kb  

pdf
I en serie rapporter om ”I-hjelpen” har FIVH dokumentert at realprisene på de fleste råvarer som Norge importerer fra utviklingsland har falt betydelig siden 1980. I denne rapporten drøftes årsakene til prisfallet på tre av disse varene, nemlig kaffe, te og kakao.


Gjennomsnittlig realpris
ved import til Norge

1980-84
(kroner)
 2001-04
(kroner)
 Endring
(prosent)
 Kaffe, kg  35,78  11,24  -69 %
 Te, kg  62,43  31,49  -50 %
 Kakaosmør, kg  60,09  23,18  -61 %
 Kakaopulver, kg  24,39  13,83  -43 %


Innovasjoner og omfordeling av produksjonen til land med lavere kostnader har bidratt til å redusere produksjonskostnadene. Samtidig har rike lands etterspørsel, særlig etter kaffe og te, økt mindre enn tilbudet. Markedsvridninger som tidligere økte prisene, er fjernet eller svekket. Dette siste har hatt størst betydning for kaffeprisen. Andre vridninger som bidrar til å senke prisene har kommet til. Disse har hatt størst betydning for teprisen. Og alt skjer mot et bakteppe av vedvarende fattigdom, spesielt i Afrika – noe som kanskje har mest å si for prisen på kakao.

Nye produksjonsmåter og produsentland forklarer ikke prisfallet alene

Årsakene til at prisene har falt er sammensatte. Det har skjedd noen forandringer i produksjonen av alle de tre varene, som gjør det mulig å produsere mer per arbeidstime. Eksempler på dette er mekanisering av kaffeproduksjonen i Brasil og mindre arbeidskrevende prosesser i fabrikkene der te behandles straks etter høsting. Det har også skjedd forandringer der en ofrer kvalitet for kvantitet per arbeidstime, for eksempel å plukke alle bærene av kaffebuskene på én gang eller å plukke flere blad av hver tebusk.

Det har dessuten kommet til nye produsentland, som på grunn av gunstige naturvilkår og/eller lavt lønnsnivå kan produsere billigere enn en del av de gamle. Fra nesten ingenting har for eksempel Vietnam blitt en stor produsent av kaffe og Indonesia en stor produsent av kakao, mens Kenya siden 1980 har blitt en mye større produsent av te. Alle disse landa har vist seg å ha naturlige konkurransefortrinn i forhold til etablerte produsenter.

Likevel kan verken ny teknologi eller naturvilkårene i nye produsentland forklare hele det dramatiske prisfallet på disse varene som har skjedd siden 1980.

Rike markeder mettet med kaffe og te

Det hevdes ofte at produksjonen av kaffe og te øker raskere enn forbruket.. Dette er ikke riktig. Det har ikke skjedd noen langsiktig økning i lagrene av disse varene – som det måtte ha gjort om produksjonen stadig oversteg forbruket.

Derimot har forbruket i rike land – de som er mest betalingsdyktige – økt mindre enn tilbudet. Siden 1980 har verdens produksjon av både kaffe og te økt med om lag 60 %. Forbruket av te i rike industriland har derimot stått nesten stille, mens kaffeforbruket bare har økt med om lag 15 %. Det meste av produksjonsveksten er derfor avsatt i land i Sør eller i Øst-Europa, der lave priser er et vilkår for å selge varene.

Når det gjelder kakao er situasjonen annerledes – produksjonen er fordoblet siden 1980, og 80-85 % selges fortsatt i rike land. Siden slutten av 1980-åra, da det var en forbigående overproduksjon, har verdens lagre av kakao likevel vært store. Det bidrar trolig til å dempe prisene.

Det kan altså være riktig at etterspørselen i økonomisk forstand - her etterspørselen til de tidligere og høyere prisene – har økt mindre enn tilbudet til de samme prisene. Likevel er heller ikke utviklinga i etterspørselen nok til å forklare de sterkt fallende prisene på kaffe, te eller kakao. For å gjøre det må vi også se på hvordan markedene var og er organisert – og på inngrep som kan ha drevet prisene opp- eller nedover.

Deregulering sendte kaffeprisen ned…

Markedene for tropiske drikkevarer var ikke fullt ut frie i 1980, og er det heller ikke i dag. Noen inngrep som tidligere bidro til å heve prisene er svekket. Det klareste eksemplet på dette gjelder kaffe.

Før 1989 var kaffemarkedet regulert gjennom en internasjonal avtale som tok sikte på å stabilisere prisene. I 1989 trakk USA seg fra denne avtalen, som dermed brøt sammen. Kaffeprisene ble deretter halvert fra det ene året til det andre. Når det gjelder kaffe, framstår altså overgangen fra regulert til uregulert marked som en viktig årsak til det store prisfallet i perioden etter 1980.

Vietnams sterke inntreden på markedet, og den sterke rasjonaliseringen av produksjonen i Brasil, skjedde begge flere år etter 1989 og etter at prisene var falt sterkt. Det kan ikke utelukkes at begge delene hadde skjedd også om kaffeavtalen hadde bestått og at disse faktorene i så fall hadde svekket den, men det er i det minste usikkert om prisfallet hadde blitt like stort.

Te og kakao skiller seg begge fra kaffe ved at det aldri har eksistert noen effektiv internasjonal avtale om å regulere prisene på disse varene. Inntil 1986 var likevel oppkjøp og eksport av kakao i de vestafrikanske landa, som står for to tredjedeler av verdens produksjon, enten regulert eller monopolisert av statene. Disse ordningene bidro trolig utilsiktet til å begrense produksjonen og dermed øke prisene på verdensmarkedet. Ordningene er seinere avviklet eller sterkt beskåret. Dette kan forklare noe av det seinere fallet i kakaoprisene.

…men nye markedsinngrep bidrar også til lavere priser

Den internasjonale kaffeavtalen var fra produsentenes synspunkt et forsøk på å holde prisene oppe, hvilket lyktes fram til 1989. Det hender imidlertid også at produsentland griper inn i markedet for å senke prisene på egne varer – målt i internasjonal valuta. Målet er da vanligvis å kapre større markedsandeler. Om viktige aktører lykkes med dette, vil det også senke prisene som andre selgere kan oppnå.

Blant metodene som kan brukes for å senke prisene på eksportvarer er det å subsidiere produksjonen direkte, og det å holde kursen på eget lands valuta lav. Både Vietnam og Indonesia – de store nykommerne på hhv. kaffe- og kakaomarkedet – ser ut til å ha benyttet seg av så vel subsidier som lavkurspolitikk. Det samme gjelder Kina, som ved siden av Kenya er det landet som har økt sin eksport av te mest.

En stor del av den kinesiske teen Kina hevdes dessuten å stamme fra fangeleire, noe som i så fall opplagt presser prisene nedover (siden fangene ikke mottar lønn). Det kan ha fått økende betydning for prisene på verdensmarkedet ettersom Kina har økt sin eksport av te.

Det er ikke grunn til å tro at andre produsenter enn Kina bruker fanger i større utstrekning til å produsere kaffe, te eller kakao. Derimot har søkelyset blitt rettet mot bruken av barnearbeid i flere land som produserer hver av disse varene. Barnearbeid forekommer bl.a. på teplantasjer, men omfanget her er begrenset og har neppe økt etter 1980. Derimot kan omfanget av ”uformelt” barnearbeid på familiebruk som dyrker kaffe, te eller kakao tenkes å ha økt. Dette henger sammen med at de små brukene, som gjerne benytter seg av hele familiens arbeidskraft, står for en økende del av verdens produksjon av te og kakao, og likeså av kaffeproduksjonen i en del viktige produsentland.

Markedsmakt hos kjøperne

I markedene for så vel kaffe som te og kakao domineres kjøpersida i rike land av et lite antall store konsern. Disse har fordeler vis-a-vis selgere i fattige land gjennom bedre markedsinformasjon og større tilgang til kapital. Konsernene vil også kunne påvirke prisene i betydelig grad dersom de samarbeider seg imellom.

Det er imidlertid ikke funnet noen indikasjoner på at slikt samarbeid har blitt mer vanlig eller at kjøperne utøver sterkere markedsmakt i dag enn i 1980. Det er tvilsomt om konsentrasjonen på kjøpersida kan forklare noe av prisfallet på kaffe, te eller kakao i denne perioden.

De få store kjøperne kan likevel ha fått noe større makt vis-a-vis selgerne av kaffe og kakao, ettersom selgerne av disse varene faktisk har blitt flere og mindre siden 1980. Det siste skyldes oppløsningen av statlige og halvstatlige salgsmonopoler.

Statsmaktene i rike land beskyldes ofte for å presse prisene som fattige land får for sine jordbruksvarer nedover gjennom handelshindringer. Det kan være høge tollsatser, eller subsidier til bønder i rike land som produserer de samme varene. Når det gjelder kaffe, te og kakao har direkte handelshindringer lite å si. Rike land produserer svært lite av disse varene selv, og de legger liten eller ingen toll på importen.

Derimot kan rike lands handelshindringer mot andre jordbruksvarer fra fattige land ha en indirekte effekt på kaffe-, te- og kakaoprisene. Handelshindringer kan avskjære bønder i Sør fra å bytte til andre produkt enn kaffe, te eller kakao når prisene på de sistnevnte er lave. I så fall blir tilbudet av kaffe, te og kakao større enn det hadde vært under virkelig fri konkurranse, og prisene lavere.

Det er ikke påvist at rike lands hindringer mot import av jordbruksvarer fra Sør har blitt større siden 1980, men de har trolig fått større betydning for prisene på kaffe, te og kakao i løpet av denne perioden. Dette ganske enkelt fordi hele spørsmålet om å bytte til andre produksjoner var mindre aktuell så lenge prisene på kaffe, te og kakao var høge.

For kilder og metode, se
pdf  Hele rapporten "Hvorfor faller prisene? Kaffe te og kakao etter 1980" 574.98 Kb

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler