Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Våpenkremmernes nederlag

På ett år er den internasjonale våpenindustrien blitt 4,6 milliarder norske oljekroner fattigere. Oljefondet har kvittet seg med 14 våpenselskaper som produserer klasebomber og atomvåpen. Ni av de ti største og mest avanserte våpenselskapene i verden er dermed definitivt ute.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
På ett år er den internasjonale våpenindustrien blitt 4,6 milliarder norske oljekroner fattigere. Oljefondet har kvittet seg med 14 våpenselskaper som produserer klasebomber og atomvåpen. Ni av de ti største og mest avanserte våpenselskapene i verden er dermed definitivt ute.

tekst PIA A. GAARDER
Norwatch

Artikkelen sto på trykk på Norwatchs faste sider i Folkevett nr.1/2006

Det skulle gå nesten fire år fra Norwatch avslørte at de norske oljepengene er investert i klasebombe- og atomvåpenindustri, før 14 selskaper knyttet til disse aktivitetene ble kastet ut av fondet. Men nå er Norges store sparebinge definitivt ute av en rekke våpenverstinger.

4 600 000 000 kroner har tatt andre veier etter at Finansdepartementet fulgte tilrådningen fra Det etiske rådet og ba Norges Bank om å selge seg ut av våpenselskapenes aksjer og obligasjoner.

Verdens største våpenselskap Lockheed Martin, storprodusent av atommissilen Trident II D5 som kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder, av raketter som Patriot og Predator, kampfly som Fighting Falcon, Nighthawl og Joint Strike Fighter - og ikke minst av komponenter til klasebomber, er dermed blitt droppet av det norske Oljefondet.

Samme skjebne har rammet de andre våpengigantene som Boeing, BAE Systems, Raytheon, General Dynamics, Thales og Honeywell International – for bare å nevne noen. Norske pensjonspenger er definitivt ute av de ni største våpenprodusentene i verden. Alle de fjorten våpenselskapene som Oljefondet nå har kastet ut av porteføljen, er blant de 20 største.

Uttrekket har skjedd til tross for at de samme selskapene leverer utstyr til det norske forsvaret. Men som finansminister Kristin Halvorsen sa i et intervju til Norwatch:

– Hvorfor skal vi ikke ha en høy etisk standard, når vi som eiere står helt fritt til å vurdere hvilke selskaper vi skal gå inn i?

Hun understreker internasjonale regelverk binder oss i forhold til handel, konkurranse og anbudsrunder. Men som eiere står Norge helt fritt i forhold til hvor vi skal plassere pengene våre.

Retningslinjene
Etter et sterkt opinionspress og mange avsløringer om hvor oljepengene investeres, ble de etiske retningslinjene for Oljefondet virksomme 1. desember 2004. I september 2005 forsvant klasebombeprodusentene ut av fondet, og 5. januar i år forsvant selskapene knyttet til kjernevåpen. Trenden hvor Oljefondet økte investeringene i våpen, er dermed snudd.

For frem til nedsalget av atomvåpen og klasebombeaksjene viste Oljefondets forvaltere stor entusiasme for våpenselskap. Og de var ikke alene. Børser over hele verden har til det fulle levd etter ordtaket den enes død, den andres brød, og stormet til våpenselskapene som har gått så det suser siden USA startet sine «preventive forsvarsangrep».

Samtidig med at bombene falt i Irak og i Afghanistan viste Norwatchs gjennomgang av Oljefondets portefølje at også Norges investeringer i de 100 største våpenselskapene skjøt i været. Fra 2003 til 2004 ble våpeninvesteringene doblet fra 5,9 milliarder til 11,2 milliarder kroner. I 2005 holdt de seg på det høye nivået med 11,3 milliarder.

De etiske retningslinjene har nå brutt denne tendensen. Aksjene i våpen har sunket med 3,4 milliarder kroner. Medberegnet obligasjonene er 4,6 milliarder ut av våpenselskapene.

Om andre har kjøpt aksjene som Oljefondet har solgt, så er nedsalget likevel en skrape i lakken på internasjonal våpenbusiniss. Våpenselskapene vil mislike sterkt når Oljefondets svartelisting av klase- og atomvåpenprodusenter sprer seg til andre store fondsforvaltere. Mye tyder på at det er bare et tidsspørsmål.

Fortsatt verstinger
Men Norges felles sparepenger er ikke bare plassert i klasebombe- og atomvåpenindustri. Fortsatt har oljefondet aksjer for ikke mindre enn 7,9 milliarder kroner i 30 av de 100 største våpenselskapene i verden. Blant annet i Textron som utvikler en ny generasjon folkerettsstridige antipersonellminder og i Hallburton, det omstridte selskapet som er nært tilknyttet USAs visepresident, Dick Cheney. Selskapet knyttes nå til korrupsjon og uetisk forretningsførsel, og svartelistes av flere fond.

Oljefondet er i tillegg fortsatt inne i kjente internasjonale verstinger som for eksempel Wal Mart som krever graviditetstest før ansettelser og undergraver fagforeningene; Tobakksprodusenter som Altria Group, Reynolds American og British American Tobacco som beviselig har tilsatt tobakken avhengighetsskapende stoffer og kjøpt forskningsrapporter; Kjemigiganten BASF som har smuglet og solgt ulovlige og ikke-godkjente sprøytemidler og Chevron som lot nigerianske sikkerhetsstyrker benyttet Chevrons båter og helikoptre under angrep på sivile, og som i en årrekke har dumpet store mengder giftig avfall i Ecuador.

Listen kan gjøres lang. I elleve verstingselskap som er svartelistet av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i Norge og av en rekke andre utenlandske fond, har Oljefondet investert nesten en milliard kroner i hver.

Vanskelig
Så det er langt igjen før Oljefondet kan kalles etisk. Lett er det heller ikke å bli kastet ut av fondet. Det etiske rådet valgte nylig å beholde oljeselskapet Total i Oljefondet til tross for at selskapet med åpne øyne har gått inn i det brutale militærdiktaturet i Burma og har bygget en svært profittskapende gassrørledning ved hjelp av tvangsarbeid. Begrunnelsen er at overgrepene har allerede skjedd, og at rådet mener det ikke er fare for gjentakelse i fremtiden.

At dokumentasjonen viser at de samme sikkerhetsstyrkene som vokter Totals rørledning, begår grove overgrep mot lokalbefolkningen i området, er ikke grunn til uttrekk. Heller ikke at Total nå håver inn profitt på et anlegg som bokstavlig talt er bygd opp ved hjelp av tvang og undertrykkelse.

Finansminister Kristin Halvorsen har sagt at Oljefondet skal bli et etisk forbilde for hele verden. For å nå dit må hun tydeligvis rulle opp ermene og jobbe hardt.




Fakta: Våpenselskap som er ute av Oljefondet:


(I parentes står Finansdepartementets begrunnelse for uttrekket og verdiene av solgte aksjer og obligasjoner. Flere selskaper er involvert i produksjonen av både klasevåpen og atomvåpen, men bergunnelsen er begrenset til ett av feltene. Totalt er investeringer for 4,6 milliarder trukket ut fra våpenselskapene fordelt slik:  Aksjer: 3.415 millioner, obligasjoner: 1.188 millioner)

Lockheed Martin Corp, USA (klasebomber, 276,3 mill. aksjer, 83,2 mill obligasjoner. Selskapet produserer også atomvåpen)
Boeing Co, USA (atomvåpen, 357,6 mill. aksjer, 114,9 mill. obligasjoner)
Northrop Grumman Corp, USA (atomvåpen, 243 mill. aksjer, 181 mill. obligasjoner)
BAE Systems Plc, GB (atomvåpen, 400,7 mill. aksjer, 48,2 mill. obligasjoner)
General Dynamics Corporation, USA (klasebomber, 166,5 mill. aksjer, 119,7 obligasjoner)
Raytheon Co, USA (atomvåpen, 184,4 mill. aksjer, 156,2 mill. obligasjoner)
EADS - European Aeronautic Defence and Space Company Co, Frankrike (klasebomber, 602,6 mill aksjer)
Honeywell International Inc, USA (klasebomber, 204,2 mill. aksjer, 160,5 mill. obligasjoner)
Thales SA, Frankrike (klasebomber, 58,1 mill. aksjer)
Finmeccanica Sp.A., Italia (atomvåpen, 95,5 mill. aksjer, 124,6 mill. obligasjoner)
United Technologies Corp, USA (atomvåpen, 690,5 mill. aksjer, 199 mill. obligasjoner)
L3 Communications Holdings Inc, USA (klasebomber, 52 mill. aksjer)
Alliant Techsystems Inc, USA (klasebomber, 15,1 mill. aksjer)
Safran SA, tidligere Snecma og SAGEM, Frankrike (Atomvåpen, 68,6 mill. aksjer)

Andre selskap som er trukket ut:

EADS Finance BV, (finansselskap, datterselskap til klasebombeprodusenten EADS Co.)
Singapore Technologies Engineering (Folkerettsstridig landmineproduksjon, trukket i 2002)
Kerr-McKee, USA (oljeutvinning i marokkanskokkuperte Marokko, 222 mill aksjer, 115,3 mill obligasjoner)

Oljefondet skiftet offisielt navn ved årsskiftet. Før het det Statens Petroleumsfond, nå heter det Statens Pensjonsfond – Utland. Lite er endret: Oljefondet forblir et fond hvor overskuddet fra oljeutvinningen i Nordsjøen investeres i rundt 3000 internasjonale børsnoterte selskaper, samt i obligasjoner utstedt av stater eller selskaper.

Størrelsen på Oljefondet er nå på over 1300 milliarder.

PS - Wal-Mart ble kastet ut av Oljefondet 6. juni 2006 - til store protester blant annet fra den amerikanske ambassadøren.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -