Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Avviser press i Total-vurdering

Lederen for Oljefondets etiske råd, Gro Nystuen, avviser at Burma-verstingen Total forblir i Oljefondet fordi selskapet er stor på norsk sokkel. – Anklagene faller på sin egen urimelighet, sier Nystuen til Norwatch. Hun understreker at dersom ny informasjon dukker opp, kan saken behandles på nytt.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lederen for Oljefondets etiske råd, Gro Nystuen, avviser at Burma-verstingen Total forblir i Oljefondet fordi selskapet er stor på norsk sokkel. – Anklagene faller på sin egen urimelighet, sier Nystuen til Norwatch. Hun understreker at dersom ny informasjon dukker opp, kan saken behandles på nytt.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch



Les også: Burmakomiteen skuffet

I går gjorde finansminister Kristin Halvorsen det kjent at Oljefondet har solgt seg ut av syv selskaper som produserer komponenter til atomvåpen. Samtidig ble det klart at Burmaverstingen Total beholdes i porteføljen.

Militærdiktaturet i Burma regnes som et av verdens verste regimer. Dokumentasjonene om overgrep mot lokalbefolkningen er mange, og spesielt grove. Det franske oljeselskapet Total, tidligere TotalFinaElf, er den største utenlandske operatøren i landet og har bygget den enorme Yadada-gassrørledningen som selskapet eier sammen med et statlig burmesisk oljeselskap, blant annet ved hjelp av tvangsarbeid.

Mange ventet at Statens Pensjonsfond – Utland, som Oljefondet nå heter offisielt, skulle selge seg ut av Total, og skuffelsen og misnøyen var stor da det ble gjort kjent at Total forblir i Oljefondet. Flere begynte å lure på om politiske årsaker lå bak det manglende uttrekket av Total. Det franske oljeselskapet er en av de største operatørene på den norske sokkelen og en av Norges største private arbeidsgivere.

– En slik anklage faller på sin egen urimelighet. Vi har allerede tilrådd uttrekk fra selskaper som både Lockheed Martin og Boeing. Jeg avviser kategorisk at slike vurderinger har spilt inn i avgjørelsen, sier Nystuen til Norwatch.

Reglenes begrensninger
Etikkrådets tilråding underslår hverken menneskerettighetsbruddene som regimet gjør seg skyldig i, heller ikke at rørledningen er bygd ved hjelp av tvangsarbeid. Men rådet mener likevel at de etiske retningslinjene ikke gir grunnlag for uttrekk. Det må nemlig eksistere «en uakseptabel risiko for å medvirke» til uetisk virksomhet i fremtiden, noe som i realiteten skaper et stort rom for tolkninger.

Norwatch påpekte allerede da de etiske retningslinjene ble innført, at kravene til aktivering av uttrekksmekanismen for enkelte verstingselskaper, er satt så høyt at uttrekk bare sjeldent kan komme på tale. For det er ikke tilstrekkelig at et selskap har begått grove brudd på menneskerettighetene, drevet med barne- eller tvangsarbeid, miljø-ødeleggelser eller korrupsjon. Det må også være sannsynlig at selskapet vil begå slike brudd på nytt, og at det for Oljefondet oppstår «en uakseptabel risiko for å medvirke» til slik virksomhet i fremtiden.

Og det er nettopp denne siste formuleringen som går igjen i Etikkrådets 22-sider lange vurdering av Totals virksomhet i Burma, og som gjør at Etikkrådet ikke anbefaler uttrekk fra Total. Svakheten ser dermed ut til i stor grad å ligge i selve de etiske retningslinjene. Men det er også et spørsmål om ulik vurdering av situasjonen i Burma. På tvers av det for eksempel den norske Burmakomiteen mener, konkluderer Etikkrådet med at Total i dag ikke bidrar til regimets menneskerettighetsbrudd.

– Dere skriver i tilrådningen at Total benekter for menneskerettighetsbrudd, og at selskapet hevder å ha stilt krav til sikkerhetsstyrkene om at tvangsarbeid ikke skulle benyttes til fordel for gassrørledningen. I og med at rådet bekrefter at overgrepene har funnet sted og selskapet selv benekter overgrepene, hvordan kan dere tro at Total vil oppføre seg bedre i fremtiden?

– Det er basert på den informasjonen vi har innhentet om hva som skjer i Burma. Dette er beskrevet i detalj i tilrådningen. Total opererer ikke lenger på samme måte som tidligere i Burma. Selv om Total selv ikke sier det direkte, har selskapet lagt om politikken. Konklusjonen vår er at Total i dag ikke medvirker ikke til menneskerettighetsbrudd i rørgaten der selskapet har innflytelse, sier Nystuen.

Profiterer på overgrep
– Men Total fortsetter å profittere på fortidige overgrep. Selskapet bruker det samme produksjonssystemet som  ble bygd opp gjennom tvangsarbeid og som i dag generer fortjeneste. Kan ikke dette være et nåtids- og fremtidselement som også etter dagens regler kunne kvalifisere til uttrekk?

– Vi diskuterer også dette i tilrådningen. Spørsmålet er hvor man skal trekke grensen. Jeg er åpen for at man i visse tilfeller kan gjøre slike vurderinger. Men problemet er også helt konkret: Hva med ting som er bygd opp for 50 år siden, sier Nystuen.

– Total har gått med åpne øyne inn i et av verdens verste militærregimer. Selskapet har inngått i et joint venture med et burmesisk statseid selskap og de har visst at militærregimet dermed ville få tilførsel av penger som ikke brukes til å bygge opp landet, men til å holde en militærstat i live. Total har visst om forflytninger av store befolkningsgrupper, om bruken av tvangsarbeid og om overgrep fra det militære under byggingen av rørledningen. Er ikke dette i seg selv en uetisk handling som kvalifiserer til uttrekk også med dagens etiske retningslinjer?


Skjønn
– Om Totals engasjement i Burma i seg selv er uetisk kan man selvfølgelig vurdere. Jeg ser jo at det ligger skjønnsmessig vurderinger her. Det er ikke min oppgave å kommentere de etiske retningslinjene, men det er klart at de er et resultat av et politisk kompromiss. Noen mener at de ikke går langt nok, andre at de går for langt. Og kritikken om at de etiske retningslinjene ikke går langt nok, synes jeg er et fair standpunkt. Men vi har forholdt oss til dagens retningslinjene på en lojal måte, ut fra en ren rettslig tilnærming, sier Nystuen.

Og hun legger til:

– Dette er ikke matematikk. Det er ingen grunn til å late som om det ikke er foretatt vurderinger. Det kan kanskje tenke seg at vi kunne ha kommet til andre resultater. Men vi har lest forarbeidene til de etiske retningslinjene og de føringene som ligger der, og føler at vi kan stå inne for den tolkningen av retningslinjene som vi har lagt til grunn for beslutningen.

Etikkrådet fikk saken oversendt fra Finansdepartementet 13. april og leverte sin tilrådning først syv måneder etterpå. Saken har med andre ord tatt svært lang tid.

- Vi har hatt mange runder om denne saken internt i rådet. Og vi har også hatt mange runder for å innhente dokumentasjon. Men skulle det dukke opp nye opplysninger, vil vi kunne vurdere det om igjen, sier Nystuen.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -