Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefond-uttrekk i dag

Atomvåpenprodusenten Honeywell International og landmine-utvikleren Textron, kan stå på den nye listen over selskap som er kastet ut av Oljefondet. Den nye listen offentliggjøres i dag.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Atomvåpenprodusenten Honeywell International og landmine-utvikleren Textron, kan stå på den nye listen over selskap som er kastet ut av Oljefondet. Den nye listen offentliggjøres i dag.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Finansminister Kristin Halvorsen har innkalt til en pressekonferanse torsdag om uttrekk fra Statens pensjonsfond – Utland, det tidligere Petroleumsfondet. Det er første gang en finansminister innkaller til en pressekonferanse i forbindelse med uttrekk.

Siden de etiske retningslinjene ble operative 1. desember 2004, er ni selskap blitt trukket ut av Oljefondet: Oljeselskapet Kerr-McGee for oljeutvinning i det okkuperte Vest-Sahara og åtte selskap på grunn av klasebombeproduksjon. Før Oljefondet fikk klare etiske retningslinjer ble landmineprodusenten Singapore Technologies Engineering trukket ut etter behandling i det tidligere Folkerettsrådet.

I alt er med andre ord ti selskaper blitt solgt ut av Oljefondet.

Det er uvisst hvor mange nye selskap som står oppført på listen over selskap som er kastet ut av Oljefondet. Oljefondets etiske råd har fått en lang rekke saker inn til behandling. Disse strekker seg fra energiselskapet Total for sine store investeringer i militærjuntaens Burma, Pioneer Natural Resources for deltakelse i utforskning av Vest-Saharas oljeressurser til Erling Lorentzens Aracruz Celulose for brudd på urfolks rettigheter. I tillegg er en en rekke andre verstingeselskap blant annet innen tobakkindustrien under lupen.

Men ikke minst har det etiske rådet siden starten for litt over ett år siden, arbeidet for å kartlegge hvilke selskap som er involvert i atomvåpenproduksjon. Ifølge de etiske retningslinjene skal produsenter av spesielt inhumane våpen som klasebomber og atomvåpen ut av fondet. Klasebombeprodusenter ble solgt ut i begynnelsen av september, men som Norwatch flere ganger tidligere har påpekt, har avgjørelsen om atomvåpen latt vente på seg. Det skal mye til at atomvåpen nå ikke inngår på listen som finansministeren vil offentliggjøre.

Honeywell International
En svært sentral aktør i amerikansk atomvåpenprogram som dermed sannsynligvis droppes av fondet, er Honeywell International hvor Oljefondet har investert 364,7 millioner kroner i aksjer og obligasjoner. Honeywell er det åttende største våpenselskapet i verden, og 40 prosent av omsetningen kommer fra salg av forsvarsmateriell.

Allerede i 2002 dokumenterte Norwatch at Honeywell er med i konsortiet BWXT Pantex som på vegne av det amerikanske Energidepartementet driver atomanlegget Pantex Plant i Texas. Pantex Plant er det eneste stedet i USA hvor man kan montere og plukke fra hverandre atomstridshoder. Ved anlegget foregår det i tillegg kontinuerlig vedlikehold, oppgradering og gjenbruk av amerikanske atomstridshoder. Anlegget står dermed uhyre sentralt i moderniseringen av det kjernefysiske arsenalet.

Honeywell driver i tillegg Kansas City Plant i Missouri, som produserer elektroniske og mekaniske komponenter til selve atomstridshodene. Både Pantex Plant og Kansas City Plant hører inn under Energidepartementets National Nuclear Security Administration (NNSA), og tilhører den lille kretsen av utvalgte anlegg som i USA får befatte seg med teknologien og eksplosivene i selve atomstridshodene.

Definisjonsproblem
Hvor mange selskap som skal ut av fondet fordi de produserer eller leverer komponenter til atomvåpen, er helt avhengig av hva slags definisjon det etiske rådet har laget både for vitale komponenter til atomvåpen og for atomvåpenproduksjon. Det finnes små og store underleverandører som leverer sentrale og mindre sentrale deler som inngår i et atomvåpen, og rådet må ha kommet frem til hvor grensen skal settes.

Noe har imidlertid allerede skjedd med Oljefondets investeringer i atomvåpenprodusenter, om enn som et biprodukt til utsalg av klasebombeprodusenter: For da Norges Bank, etter ordre fra Finansdepartementet, solgte seg ut av syv våpenselskap som produserer klasebomber i september, forsvant samtidig den største atomvåpenprodusenten av dem alle, nemlig Lockheed Martin. Som Norwatch tidligere har dokumentert har Lockheed Martin utviklet hele seks generasjoner med atom-missiler som står sentralt i amerikanske atomvåpenstrategi. Den siste missilen Trident II D5 kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder med en samlet sprengstyrke 40 ganger Hiroshimabomben.

Textron
Et annet våpenselskap som det skal bli svært interessant å se om står på listen over nye selskap som er solgt ut, er det amerikanske våpenselskapet Textron. Norwatch avslørte i slutten av august at Oljefondet hadde en kvart milliard kroner investert i tre selskap, General Dynamics, Alliant Tech Systems og Textron, som deltar i de to amerikanske våpenprogrammene "Spider" og "Intelligent Munition System" (IMS). Ifølge organisasjonen Human Rights Watch er programmene i ferd med å utvikle en ny generasjon høyteknologiske landminer som bryter med Landminekonvensjonen.

De operatørstyrte Spider-minene utvikles slik at de skal kunne overprøves på slagmarken. Ved å aktivere den omstridte ”battlefield-override"-funksjonen endrer minen funksjon og blir til en tradisjonell, folkerettsstridig antipersonellmine som utløses ved berøring. Ifølge Human Rights Watch er det Pentagon og militære eksperter som av militære hensyn vil sikre at minene utstyres med denne dobbeltfunksjonen.

Ifølge Landminekonvensjonen som Norge har undertegnet er all utvikling, produksjon, lagring og spredning av antipersonellminer forbudt. Selv om minene ennå ikke var satt ut i produksjon, anbefalte det etiske analyseselskapet Ethix derfor sine belgiske storkunder om å trekke seg ut av de amerikanske våpenselskapene som er involvert i utviklingen av disse programmene.

Skandale
Saken vakte stor oppmerksomhet. SVs Øystein Djupedal kalte investeringene for en skandale og SV ba tidligere finansminister Per Kristian Foss om å ta affære.

To av de tre oljefondselskapene involvert i de omstridte våpenprogrammene, General Dynamics og Alliant Techsystems, ble få dager etter avsløringen kastet ut av Oljefondet fordi de produserer komponenter til klasebomber. Finansdepartementet ba det etiske rådet om å vurdere både det tredje selskapet, Textron Inc, hvor Oljefondet har investert 66,9 millioner kroner.

Det etiske rådet behandlet Texton relativt raskt, men kom med en tvetydig konklusjon, som både anbefalte og ikke anbefalte uttrekk. Tolkningen av Folkeretten som rådet la til grunn, finner heller ikke støtte hos sentrale aktører i Human Rights Watch.

Det etiske rådet slutter seg til Human Rights Watch analyse av at den såkalte ”override-battlefield-funksjonen” gjør minene folkerettsstridige, men konkluderer likevel ikke med at Textron bør trekkes ut umiddelbart. Det kan derimot bli aktuelt å ekskludere Textron dersom den amerikanske kongressen vedtar at Spider-minene skal utstyres og produseres med den omstridte ”battlefield override”-funksjon.

I tillegg understrekte rådet at det utelukkende har analysert saken i et folkerettslig perspektiv, noe som ikke utelukker at selskapene kan trekkes ut på grunn av de generelle reglene i de etiske retningslinjene.

I morgen kommer svaret på om den nye finansministeren fra SV har ekskludert Textron fra Oljefondet, og med hvilken begrunnelse.


FAKTA
Statens Petroleumsfond ble 1. januar 2006 en del av Statens Pensjonsfond. Oljefondets offisielle navn er derfor nå Statens Pensjonsfond – Utland.
Statens Pensjonsfond – Norge består av det tidligere Folketrygdfondet, og forvaltes på samme måte som før. Den operative forvaltningen av Statens Pensjonsfond – Utland er fortsatt lagt til Norges Bank, Statens pensjonsfond har heller ikke eget styre eller administrasjon.
Statens Pensjonsfond - Utland vil fortsatt være et "oljefond" hvor formuen flyttes fra olje- og gassreserver til en portefølje i internasjonale verdipapirer.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!