Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Hydro årets verste selskap

For tredje år på rad kårer Framtiden i våre hender årets minst etiske selskap. Hydro får i år betegnelsen fordi de fortsatt nekter å rydde miner for den lokale nomadebefolkningen som bor oppå et av verdens største oljefelt i Iran.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
For tredje år på rad kårer Framtiden i våre hender årets minst etiske selskap. Hydro får i år betegnelsen fordi de fortsatt nekter å rydde miner for den lokale nomadebefolkningen som bor oppå et av verdens største oljefelt i Iran.
De andre selskapene på listen er: Aker Kværner, for medvirkning til menneskerettighetsbrudd, Yara for juksing med tall, Crew Gold Corp for befatning med menneskerettighetsbrudd i Sør-Afrika og DnBNor for å ha hatt investeringer i mineproduksjon.

Kåringen er basert på avsløringer fra Norwatch, (Framtiden i våre henders nyhetstjeneste om norsk næringsliv i Sør), vår øvrige rapport- og kampanjevirksomhet samt diverse andre kilder.

Årets minst etiske selskap 2005 er:
  1. Norsk Hydro, som har gjort et gigantisk funn i leteblokken Anaran i Iran, men  fremdeles ikke vil rydde miner for nomadebefolkningen i området. Nomadene får dermed ingen glede av at de bor oppå et av verdens største oljefelt.
  2. Aker Kværner for å ha gjort seg medskyldige i alvorlige menneskerettighetsbrudd på Guantanamo. 
  3. Yara som har utnyttet naturressurser i et okkupert område i strid med folkeretten, og jukset med tall i forhold til prisutdeling til Etiopias omstridte statsminister. 
  4. Crew Gold Corporation fordi de godtar drap av innbruddstyver og elendige lønnsforhold i gullgruvene i Sør-Afrika. 
  5. DnB NOR for sin befatning med det folkerettsstridige selskapet Singapore Technologies. De solgte seg ikke ut før de ble utsatt for politisk press og mediepress
Mer om rangeringen, selskapene og begrunnelsen:

1. Norsk Hydro: For å nekte å rydde miner for iranske nomader

Til tross for at de har gjort et gigantisk funn i leteblokken Anaran i Iran,  vil Hydro fremdeles ikke rydde miner for nomadene i området.

”Hydros oljefunn er ikke bare stort. Det er blant de viktigste funnene i oljebransjen de senere år”, sa Hydros oljesjef Tore Torvund den 5. desember på en oljekongress i Teheran i følge Dagens Næringsliv . Det ble kjent i august at selskapet hadde funnet olje i Anaran i Iran, og selskapet bekreftet da at de fremdeles ikke er interessert i å rydde miner for nomadebefolkningen som lever i området der oljen befinner seg. Norsk Folkehjelp brukte nesten 30 årsverk på å rydde miner langs seismikklinjer, og langs veier og på områder hvor det er foretatt prøveboring. Men, som Norwatch har dokumentert tidligere, mister nomadebefolkningen stadig familiemedlemmer og egne lemmer etter å ha gått på miner i området hvor Hydro vil ta ut svart gull. Til tross for krav fra flere organisasjoner, blant andre Oljearbeidernes Fagforening (OLF) og Framtiden i våre hender, har Hydro nektet å binde seg til en avtale om å rydde miner. De viser til at minerydding ikke er deres oppgave. Det svarte gullet under nomadenes føtter pumpes nå opp for å bli til kjempeoverskudd for Hydro, mens minene får ligge i fred inntil neste gang et menneske eller et beitedyr treffer en ny mine.

Les mer på Norwatch og på  Folkevett

Hydros etiske profil ble heller ikke styrket av at de i november uttalte følgende til Stavanger Aftenblad: -Vi var klar over problemstillingen, men vår vurdering er at Kerr McGee er et profesjonelt og anerkjent selskap”. Uttalelsen kom etter at de kjøpte seg inn i et oljefelt i Brasil sammen med det amerikanske oljeselskapet Kerr- McGee. Oljefondets etiske råd utestengte Kerr-McGee fra Oljefondets portefølje tidligere i år for deres oljeleting utenfor Vest-Sahara. Rådet mente at selskapets virksomhet der var et «særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer».

2. Aker Kværner: Medskyldig i alvorlige brudd på menneskerettigheter på Guantanamo

Aker Kværner har i mange år tjent penger på fangeleiren på Guantanamo. Nå trekker de seg ut, men nekter for at uttrekket skyldes respekt for menneskerettighetene.


Aker Kværner har gjennom sitt heleide amerikanske datterselskap siden 2001 oppført fengselsceller og utført vedlikeholdsarbeid i fangeleiren Guantanamo. Dette har de gjort til tross for omfattende dokumentasjon om alvorlige menneskerettighetsbrudd på fangeleiren av blant annet Human Rights Watch, Amnesty International og Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Aker Kværner har likevel fortsatt å insistere på at de vil levere varer og tjenester til basen. Aker Kværner tapte imidlertid anbudskontrakten om fornyet kontrakt på Guantanamo i vår. Det betyr at de vil være ute av basen i løpet av året, men de understreker at uttrekket fra basen ikke er fordi de anser at sitt arbeid har berørt brudd på noen menneskerettigheter. Det er neppe tilfeldig  at Aker Kværner legger så lite vekt på samfunnsansvar, for etikkvurderinger får ingen plass verken på hjemmesider eller i årsrapporter. Aker Kværner har gjennom denne saken synliggjort en total arroganse i forhold til etiske problemstillinger, og Framtiden i våre hender anser dem  som medskyldig i de menneskerettighetsbruddene som foregår på Guantánamo.

3. Yara: Krigsprofitør og tallsjonglør
Yara har utnyttet naturressurser i okkuperte Vest-Sahara. I tillegg har selskapet blåst opp tall om Etiopias matproduksjon til fordel for Etiopias omstridte statsminister Zenawi og seg selv.

Yara har innrømmet at de har kjøpt fosfater fra forekomster inne i marokkansk-okkuperte Vest-Sahara. Importen bidrar til å finansiere Marokkos nærvær i Vest-Sahara, og har blitt utført til tross for store protester fra landets eksilregjering. Importen er også i strid med folkeretten og med UDs oppfordringer. I etterkant av avsløringen har Yara utvist en svært arrogant og prinsippløs holdning. I en kommentar til Dagens Næringsliv 7. juli, sier kommunikasjonsdirektør Arne Cartridge: ”Vi vil søke å unngå handel nå, men vi utelukker ikke at vi etter en ny totalvurdering vil ta opp denne handelen igjen”. Han sier med andre ord at Yara forstår problemet, men at de bare akter å forholde seg til det hvis det passer dem.

I tillegg har Yara gitt prisen for grønn revolusjon i Afrika til Etiopias omstridte statsminister Meles Zenawi, kjent for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Norwatch har dokumentert at Yaras tall er gale, og at de er hentet fra et forskningsinstitutt kontrollert av den etiopiske statsministeren selv, og ikke fra internasjonale organer som FAO eller Verdensbanken. Mens Yara påstår at det er oppnådd en årlig vekst av viktige matvarer som korn, grønnsaker, frukt, bønner og belgfrukter på åtte prosent, har veksten de siste tre årene ikke vært på mer enn en til halvannen prosent i året.  Det er langt under veksten i befolkningen som er på rundt 2,36 prosent. Yara har dermed vært med å tillegge statsminister Zenawi en grønn revolusjon som ikke har funnet sted. Yara har enten et slurvete forhold til dokumentasjon eller en egeninteresse i oppblåste tall.

4. Crew Gold Corporation: Godtar drap av innbruddstyver og dårlige lønnsforhold

Det norske gruveselskapet Crew Gold Corporation har utvist stor mangel på åpenhet rundt sikkerhet- og lønnsforhold ved sine gullinvesteringer i Sør-Afrika og de opererer med helt andre etiske standarder borte enn hjemme.

Crew Gold Corporation eier 20 prosent av tre gullgruver nord i Sør-Afrika. Ved en anledning i fjor, snek ti innbruddstyver seg inn i Sheba-gullgruven, og en av tyvene ble skutt og drept av selskapets sikkerhetsvakter. En annen ble skutt i testiklene. Det var ikke første gang innbruddstyver ble drept i denne gruven. En liknende episode skjedde i 2003. Rettsvernet for tyver er tynt i Sør-Afrika, og man har stor forståelse for drap begått på grunn av beskyttelse av eiendom. Derfor har verken gruveselskapet eller sikkerhetsselskapet blitt etterforsket av lokalt politi. Professor i offentlig rett Ståle Eskeland mener at hvis en liknende episode hadde funnet sted i Norge, ville gruveselskapet helt klart kunne blitt straffet. Antakeligvis ville Crew Gold Corporation også proklamert at ”dette skal vi komme til bunns i” og sørget for at det ble gjennomført en intern gransking. Men de har tvert imot inntatt en lukket holdning, og har ikke villet svare på noen av Norwatch sine henvendelser.

I tillegg er lønningene for gruvearbeiderne langt under akseptert minstelønn. Lønnen til gruvearbeidere i Sør-Afrika fastsettes gjennom årlige nasjonale forhandlinger mellom fagorganiserte og gruveselskapene. Det lokale gruveselskapet som Crew Gold Corp eier 20 % av, er ett av få gruveselskaper som ikke deltar i disse forhandlingene. I stedet fremforhandles arbeidernes lønn direkte mellom ledelsen og de ansatte i selskapet. Resultatet er lønninger som er lavere enn i resten av landet. I tillegg er mange av de som jobber i gruvene hyret inn via underleverandører. Disse kontraktsarbeiderne mottar 700 kroner i måneden (noe som tilsvarer stusselige fire kroner timen), mindre enn en tredel av minstelønnen som i år ble framforhandlet mellom sørafrikanske gullgravere og landets gullselskaper.

5. DnB NOR: Investor uten etiske sperrer

DnB NOR solgte seg ikke ut av det folkerettsstridige selskapet Singapore Technologies før de ble utsatt for politisk press og mediepress.


Framtiden i våre hender avslørte i juni 2005 at DnB NOR gjennom aksjefondet DnB NOR Asia hadde investert i Singapore Technologies. Dette til tross for at politikere fra Singapore i 2003 bekreftet at selskapet produserer og vil fortsette å produsere landminer. Dette er i strid med konvensjonen om forbud mot produksjon av landminer. Singapore Technologies ble ekskludert av oljefondets Folkerettsråd allerede 2002, men DnB NOR fortsatte å støtte ulovlig virksomhet helt til tidligere næringsminister Børge Brende krevde at DnB NOR solgte seg ut. Det måtte altså både politisk press og flere medieoppslag til før DnB NOR reagerte. At ikke DnB NOR selv hadde avdekket eierposten, tyder på at selskapet ikke har tilstrekkelig kompetanse i organisasjonen.  Etikk må forankres i hele organisasjonen, ikke bare i festtalene og i kommunikasjonsavdelingen. Det er ikke presset fra media og fra de frivillige aktørene som skal avgjøre hvor etiske selskapet opptrer. Senere har det vist seg at DnB NOR også har flere klasebombeselskaper i porteføljen. Det er ikke folkerettsstridig, men Oljefondet definerer det som en særdeles inhuman våpentype, og har derfor valgt å selge seg ut. DnB NOR har også en mengde andre verstinger i porteføljen som beviselig har krenket menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter og brutt miljøstandarder. DnB NOR har frem til i høst manglet etiske retningslinjer for sin forvaltning, men nå har de fått på plass et etisk råd. Dette er grunnen til at de ikke kom lenger opp på verstinglista.
 
Nærmere om kåringen:

Kåringen gjøres på bakgrunn av hendelser i året som gikk. Når tidligere verstinger ikke er med på listen, betyr ikke det nødvendigvis at de har forbedret seg, men at saken ikke har beveget seg vesentlig i året som gikk.

Kriterier:

• Manglende hensyn til sosiale rettigheter inkl arbeiderrettigheter eller brudd på menneskerettigheter
• Dårlige eller manglende miljøstandard i fattige land
• Manglende åpenhet, korrupsjonsanklager
• Brudd på Folkeretten, eller lignende

Tidligere verstinger:

2004: Aracruz –  for å ødelegge livsgrunnlaget for lokalbefolkning i Brasil
2003: NAMMO – for salg av folkerettsstridig ammunisjon

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!