Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 63

Økologisk utsyn 2005

Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i 2004.
Hele rapporten  Hele rapporten "Økologisk utsyn 2005" (pdf) 460.74 Kb
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i 2004.
pdf  Hele rapporten "Økologisk utsyn 2005" (pdf) 460.74 Kb

Det private forbruket i Norge økte i 2004 med 4,4 % fra året før – den sterkeste veksten siden 1996. Liksom i 2003 var veksten i det offentlige forbruket betydelig mindre, med 2,3 %. Det var i tråd med politikken til regjeringa, som la opp til at samme trend skulle fortsette i 2005. Fra miljøsynspunkt er det en mindre heldig utvikling, ettersom det offentlige forbruket medfører mindre miljøbelastninger, krone for krone, enn det private.

Det var enkelte positive trekk ved utviklinga i det private forbruksmønsteret. Energibruken i husholdningene økte fra ”strømkriseåret” 2003, men viser klare tegn til utflating i et litt lengre perspektiv. Bilbruken økte mindre enn den ellers har gjort siden 2000.

Derimot reiste vi mye mer med fly. Omfanget av flyreiser til og fra utlandet økte med hele 15 prosent. Våre flyreiser bidrar nå like mye til global oppvarming som bilreisene. Det var sterke økninger også i forbruket av kjøtt, av klær og sko og av en lang rekke husholdnings- og fritidsvarer. Vareforbruket har de siste åra økt klart sterkere enn forbruket av tjenester.

Hver av oss forbruker nå 38 prosent mer kjøtt enn vi gjorde i 1990. Regnet per innbygger og målt i kilo, har importen av klær i samme periode økt med 64 prosent, av møbler med 143 prosent, av sportsutstyr med 290 prosent og av leketøy med 112 prosent. Med et visst unntak for møbler, er dette varer der den norske produksjonen er svært liten og importveksten svarer nært til forbruksveksten.
Regjeringa la mot slutten av 2004 fram en Perspektivmelding om norsk økonomi fram til 2060. Her skisseres en tilnærmet tredobling av vår disponible realinntekt per capita, noe som må antas å medføre en minst like sterk vekst i forbruket. ”Uten nye tiltak” vil denne utviklingsbanen ifølge meldinga medføre at våre klimagassutslipp øker med 29 prosent allerede fram til 2020. Til tross for at bærekraftig utvikling holdes fram som et overordnet mål for den økonomiske politikken, beskrives ingen løsning på dette dilemmaet.

Prisene: Billigere å fly og å fjonge seg – dyrere å bli sjuk

Prisene forklarer en god del av de bevegelsene i forbruksmønsteret en kunne se i 2004. Flyreiser ble for eksempel markert billigere for tredje år på rad – og veksten i forbruket var deretter. Også strøm ble noe billigere, mens bensin og diesel derimot ble dyrere, noe som kan forklare en lavere vekst i biltrafikken.

Den langsiktige, og økologisk negative, tendensen til at varer blir billigere i forhold til tjenester fortsatte også i 2004. Klær og sko førte an med en reell prisnedgang på 7,3 %, men også fritidsvarer, møbler og husholdningsartikler falt i pris. Derimot ble de fleste tjenester dyrere – her anført av helsetjenester, med en prisøkning på 7,7 % ut over inflasjonen, og utdanning med 4,4 %. Barnehagetjenester ble derimot billigere, som følge av det politiske vedtaket om maksimalpriser.

Avgiftspolitikken ble i liten grad brukt til å styre forbruket i mer miljøvennlig retning. De aller fleste særavgifter, også dem som er motivert av miljøhensyn, ble videreført på samme inflasjonsjusterte nivå både i statsbudsjettet for 2004 og i det for 2005. Påslaget på nettariffen på strøm, som går til å finansiere Enovas virksomhet, ble derimot økt med 0,5 øre/kWh i 2004 og nye 0,2 øre i budsjettet for 2005. Det representerer en samlet økning på vel én prosent i strømprisen til forbruker. Nye momsregler for kollektivtrafikken ble innført 01.03.04 og skulle etter Samferdselsdepartementets beregninger spare trafikkselskapene for 500 mill. kr. årlig. Likevel ble alle former for landbasert kollektivtrafikk reelt dyrere i 2004.

Investeringene: Økte satsinger på petroleumsvirksomhet, kraftforsyning og kjøpesentre

I 2003 økte petroleumsinvesteringene med 11 prosent, og er nå på samme høye nivå som sist i 1990-åra. I 2005 ventes de å sette ny rekord. Det siste er i tråd med myndighetenes ønsker om forsert leting, utbygging og tiltak for å vinne mer olje ut av eksisterende felt.

Investeringene på fastlandet økte til sammenlikning med fire prosent, med bare små endringer for de fleste enkeltnæringer. Både innen kraftforsyning og varehandel økte de likevel med 12 prosent. Investeringene i kraftforsyning har nå vært sterkt økende i tre år, drevet dels av nye vind- og vannkraftprosjekt og dels av utbedringer av strømnettet.

De økte investeringene i varehandel henger blant annet sammen med at etableringsstoppen for eksterne kjøpesentre ble opphevet 1. februar. Allerede i løpet av året ble det innviet 187.000 kvadratmeter nytt kjøpesenterareal. Veksten i butikkareal er betenkelig i miljøsammenheng, så lenge forretningsbygg bruker overlegent mest energi per kvadratmeter av alle typer bygg i Norge.

Investeringene i riksveger, hvorav en økende del finansieres med bompenger, økte sterkt i 2004, liksom året før. Jernbaneinvesteringene falt derimot tilbake til normalt nivå etter to år med ekstra satsinger på sikkerhetstiltak. I 2004 ble det lagt fram en ny Nasjonal transportplan, som legger om til en liten økning i jernbaneinvesteringene og en marginal reduksjon av statens bidrag til riksveginvesteringer fram til 2015. Regnet per innbygger, utgjør den planlagte satsingen på jernbane likevel ikke mer enn 40 % av den svenske for samme periode.

Utenriksøkonomien: Råvarer enda mer dominerende

Norges eksport og import av varer økte begge med 15 prosent i verdi fra 2003 til 2004. Bak økningen i eksporten lå særlig økte oljepriser, men også høye priser på andre råvarer og halvfabrikata som Norge eksporterer, ikke minst metaller. Matvarer, råvarer og halvfabrikata sto i 2004 for 88,5 % av vareeksporten. Ferdigvarenes andel har ikke vært mindre på vel 40 år. Det skyldtes ikke bare at andre varer økte i pris – den absolutte verdien av ferdigvareeksporten falt også med nærmere åtte prosent.
Norge blir stadig mer avhengig av næringer som ikke bare er ressursintensive i seg selv, men baserer seg på at andre land opprettholder et høyt forbruk av fossil energi og materialer. Dette gjelder også viktige deler av vår tjenesteeksport. Inntektene fra skipsfart økte sterkt i 2004, grunnet høye rater i tankfarten. Likevel ble skipsfarten, som på forhånd nyter godt av to milliarder kroner årlig i skattelettelser og avgiftsfritak, tilgodesett med ytterligere 110 mill. kr. i statsbudsjettet for 2005.

Mange av de ressursintensive næringene på fastlandet er også sterkt subsidiert, dels gjennom skatte- og avgiftslettelser og dels gjennom billige kraftkontrakter med Statkraft. De fleste av disse kontraktene utløper i åra fram til 2011. Å fornye dem på samme vilkår vil i utgangspunktet være i strid med EUs konkurranseregler. I 2004 utviste norske politikere stor aktivitet med sikte på å finne smutthull i dette regelverket, eller ordninger som kunne skjerme industrien fra det vanlige strømmarkedet. De utredningene som er lagt fram så langt, taler for at det kan bli vanskelig.

I 2004 ble det også nedsatt et industripolitisk utvalg, som skulle utrede hvordan norsk industri kunne bli mer konkurransekraftig. Til tross for at utvalgets innstilling fikk navnet ”Industri mot år 2020 – Kunnskap i fokus”, og at den foreslår en sterkere satsing på næringsrettet forskning, tilgodeser mange av forslagene fra flertallet i utvalget den tradisjonelle ressursintensive industrien. En vil opprioritere vegutbygging, åpne for flere gasskraftverk og sikre den kraftkrevende industrien ”overgangsordninger” mht. kraftkontrakter. Bare et lite mindretall i utvalget mente at bærekraftig utvikling burde være et selvstendig mål for industripolitikken.

pdf  Hele rapporten "Økologisk utsyn 2005" 460.74 Kb

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -