Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Atomvåpen fortsatt i Oljefondet

Lørdag 10.desember ble fredsprisen tildelt Det internasjonale atomenergibyrået IAEA og generaldirektøren Mohamed ElBaradei for arbeidet mot spredning av atomvåpen. Samtidig er det norske Oljefondet fortsatt investert i selskap som er dypt involvert i atomvåpenproduksjon. – Helt uakseptabelt, sier Nei til atomvåpen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lørdag 10.desember ble fredsprisen tildelt Det internasjonale atomenergibyrået IAEA og generaldirektøren Mohamed ElBaradei for arbeidet mot spredning av atomvåpen. Samtidig er det norske Oljefondet fortsatt investert i selskap som er dypt involvert i atomvåpenproduksjon. – Helt uakseptabelt, sier Nei til atomvåpen.



Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Les også intervju med Finansminister Kristin Halvorsen

Mens Norge gjennom Nobelkomiteen utdelte årets fredspris for arbeidet mot spredning av atomvåpen, er den norske staten gjennom Oljefondet fortsatt inne i selskap som er involvert i produksjon og videreutvikling av kjernevåpen. De etiske retningslinjene for Oljefondet ble virksomme for over ett år siden, og en av de klareste konsekvensene var at atomvåpen og klasebomber skulle ut av fondet. Hittil er bare klasebombeprodusenter blitt kastet ut.

Om det er byråkratisk treghet eller om Norges Bank ennå ikke har iverksatt utsalget, er det umulig å få vite. For hele saken er taushetsbelagt og til behandling ett eller annet sted i systemet.

– Det er sløvt og helt uakseptabelt at de etiske retningslinjene for Oljefondet ikke er blitt iverksatt på dette området, sier Ole Bøckman i styret for Nei til atomvåpen.

– Vi får håpe at den rødgrønne regjeringen som viser gode takter på andre områder, får ut fingeren og gjør noe med saken, sier Bøckman.

Men etter det Norwatch har grunn til å tro, har det ikke skjedd noe radikalt i saken siden de rødgrønne kom til makten. Det vil sannsynligvis heller ikke komme et overraskende utsalg av atomvåpenprodusenter fra Oljefondet i forbindelse med utdelingen av årets fredspris.

– Vi har et intrikat system med instanser og nivåer som skal ta stilling til disse tingene. Jeg kan ikke si mer enn det som allerede er kjent, nemlig at saken er til behandling i systemet. Jeg skjønner at det er interessant i forhold til Fredsprisen. Men vi kan ikke tilpasse våre tidspunkter til slike begivenheter, selv om det hadde vært veldig stas. Men det går ikke, sier Gro Nystuen, leder for Petroleumsfondets etikkråd, til Norwatch.

Lockheed er ute
Noe har imidlertid skjedd med Oljefondets investeringer i atomvåpenprodusenter, om enn som et biprodukt til utsalg av klasebombeprodusenter: For da Norges Bank, etter ordre fra Finansdepartementet, solgte seg ut av syv våpenselskap som produserer klasebomber i september, forsvant samtidig den største atomvåpenprodusenten av dem alle, nemlig Lockheed Martin.

Som Norwatch tidligere har dokumentert har Lockheed Martin utviklet hele seks generasjoner med atom-missiler som står sentralt i amerikanske atomvåpenstrategi. Den siste missilen Trident II D5 kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder med en samlet sprengstyrke 40 ganger Hiroshimabomben. Rekkevidden er på 7400 kilometer. Gjennom datterselskapet Sandia Corporations er i tillegg Lockheed Martin involvert i utviklingen av mini-nukes. I 2001 skal Sandia ha tatt patent på en bombe av typen «Robust Nuclear Earth Penetrator». Penetrator-bomben skal kunne brukes mot underjordiske bunkre, den borer seg langt ned i bakken og kan utstyres med mindre atomstridshoder på 5 kiloton eller en tredjedel av Hiroshimabomben.

Definisjonsproblem
Hvor mange selskap som skal ut av fondet fordi de produserer eller leverer komponenter til atomvåpen, er helt avhengig av hva slags definisjon det etiske rådet har laget både for vitale komponenter til atomvåpen og for atomvåpenproduksjon. Det finnes små og store underleverandører som leverer sentrale og mindre sentrale deler som inngår i et atomvåpen, og et sted må rådet ha bestemt at grensen skal gå.

I tillegg kommer problemet med at atomvåpenproduksjon ikke foregår på samlebånd, men er knyttet til enkeltbestillinger. Atomvåpenprodusenter kan dermed sitte med det teknologiske apparatet for å kunne produsere kjernevåpen, men trenger ikke produsere atomvåpen nå. I og med at bestillingene er avhengig av politiske avgjørelser, er produksjonen av atomvåpen heller ikke forutsigbare.

Gro Nystuen i Petroleumsfondets etiske råd vil overfor Norwatch hverken kommentere hvilke kriterier de har brukt for å definere atomvåpenprodusenter eller hvilke fagmiljøer de har benyttet seg av i arbeidet.

– Det vil fremgå av vår tilrådning, sier hun.

Honeywell International
En svært sentral aktør i amerikansk atomvåpenprogram er i hvert fall fortsatt inne i fondet, nemlig Honeywell International hvor Oljefondet har investert 364,7 millioner kroner i aksjer og obligasjoner. Honeywell er det åttende største våpenselskapet i verden, og 40 prosent av omsetningen kommer fra salg av forsvarsmateriell.

Allerede i 2002 dokumentert Norwatch at Honeywell er med i konsortiet BWXT Pantex som på vegne av det amerikanske Energidepartementet driver det sentrale atomanlegget Pantex Plant i Texas. Pantex Plant er det eneste stedet i USA hvor man kan montere og plukke fra hverandre atomstridshoder. Ved anlegget foregår det i tillegg kontinuerlig vedlikehold, oppgradering og gjenbruk av amerikanske atomstridshoder. Anlegget står dermed uhyre sentralt i moderniseringen av det kjernefysiske arsenalet.

Utvalgte anlegg
Honeywell driver i tillegg Kansas City Plant i Missouri, som produserer elektroniske og mekaniske komponenter til selve atomstridshodene. Både Pantex Plant og Kansas City Plant hører inn under Energidepartementets National Nuclear Security Administration (NNSA), og tilhører den lille kretsen av utvalgte anlegg som i USA får befatte seg med teknologien og eksplosivene i selve atomstridshodene.

Selv om Pantex Plant er statseid, er driften overlatt til andre. På vegne av Energidepartementet drives Pantex Plant fortsatt av selskapet BWXT Pantex LLC (som foruten Honeywell består av BWX Technologies og Bechtel National), den amerikanske hærens ingeniørkorps (COE) og Sandia National Laboratory som tilhører Lockheed Martin.


Oppdatert 12.12.05

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -