Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Nobelstiftelsen uten etisk styring

Nobelstiftelsen har investert seg inn i en etisk hengemyr. Stiftelsen har ingen etiske retningslinjer, de hemmeligholder porteføljene og stoler blindt på sine kapitalforvaltere. Resultatet er at nobelprisene like gjerne kan finansieres gjennom klasebomber som omstridt genteknologi.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Nobelstiftelsen har investert seg inn i en etisk hengemyr. Stiftelsen har ingen etiske retningslinjer, de hemmeligholder porteføljene og stoler blindt på sine kapitalforvaltere. Resultatet er at nobelprisene like gjerne kan finansieres gjennom klasebomber som omstridt genteknologi.


Av Erik Hagen
Norwatch

Les også: Ber om etiske retningslinjer

Nobelstiftelsens rikdommer forvaltes uten etiske retningslinjer, og stiftelsen vil verken offentliggjøre porteføljen eller kommentere enkeltplasseringer. I stiftelsens årsrapport er det imidlertid oppgitt hvilke fondsforvaltere som administrerer formuen på tre milliarder svenske kroner.

En gjennomgang som Norwatch har foretatt av fondene til en av fondsforvalterne, det amerikanske T Rowe Price, viser at Nobelstiftelsens midlene kan være plassert i selskaper tilknyttet produksjon klasebomber, leveranser til amerikansk forsvarsindustri, omstridt genteknologi og en rekke andre verstingeselskap som er blitt ekskludert av norske fondsforvaltere.

Selv fredsprisen kan dermed være finansiert gjennom investeringer i omstridt våpenindustri.

– Forvaltere av en god art
Alfred Nobel skal selv ha ment at aksjeplasseringer var en uting, og hans testamente forklarer at deler av hans arv skulle plasseres i eiendom og rentebærende verdipapirer. Avkastningen fra den enorme formuen skulle finansiere årlige utmerkelser av folk som hadde gjort menneskeheten den største nytte.

Men i strid med Nobels testamente, har Nobelstiftelsen valgt å investere en stadig større del av formuen i aksjer. De siste ti årene har private fondsforvaltere overtatt forvaltningen av mesteparten av stiftelsens kapital, og over halvparten av deres tre milliarder svenske kroner er i dag plassert i aksjer, det aller meste i USA. I 2004 hadde kapitalen en fin verdiøkning på åtte prosent. Det er slik Nobelstiftelsen klarer å utbetale ti millioner kroner årlig til hver av prisvinnerne.

Stiftelsen ønsker imidlertid ikke å gå i detaljer om nøyaktig hvor midlene plasseres, og sier til Norwatch at de legger sin lit til at forvalterne ”er av en god art”, og at de investerer kapitalen klokt. Norwatchs gjennomgang viser at dette kan være en lite gjennomtenkt strategi. Stiftelsens forvaltere investerer i selskaper som står i stor kontrast til prisvinnernes noble arbeid. Forvalterne har til og med plassert penger i atomvåpen-selskaper.

Ingen retningslinjer
– Nei, forvalterne har ingen restriksjoner, som at de ikke får investere i tobakkselskaper, eller lignende, sier Nobelstiftelsens økonomidirektør Åke Altéus til Norwatch.

– Men vi fører en diskusjon med dem om disse spørsmålene. På samme måte som vi har en diskusjon med dem om andre viktige aspekter ved forvaltningen.

Han føler seg trygg på at forvalterne ikke investerer i uetiske aksjer.

– De forvaltere som vi har valgt er av den art som gjør at de uansett ikke kommer til å investere i aksjer som er upassende for Nobelstiftelsen, sier Altéus til Norwatch.

Hemmelig Nobel-portefølje
Økonomidirektøren sier han verken kan bekrefte eller avkrefte om de har aksjer i ulike enkeltselskaper som Norwatch konfronterer ham med. Han sier at det ikke er noen spesiell grunn til at de ikke ønsker å opplyse om hvilke aksjer stiftelsen investerer i.

– Det er forferdelig mange aksjer. Så da måtte vi ha sammenstilt porteføljene fra alle forvalterne våre. Og det har vi sagt at vi ikke gjør.

– Ser du noen problemer ved å ikke holde det åpent?

– Nei. Men det er jo ganske åpent uansett. Vi forteller hvilke forvaltere vi har og hvor mye de forvalter, og så videre. Så vi må trekke grensen et sted, av rent praktiske årsaker. 

– Har du mulighet, på stående fot, til å fortelle om stiftelsen har aksjer i Total, det franske oljeselskapet?


– Nei, jeg har ingen liste foran meg som jeg kan gi deg. Som sagt: vi kommenterer ikke enkelte selskaper. Det er vel enklest å si det på den måten.

Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi kaller Total ”den største støttespilleren for militærregimet” i Burma. Samtidig som Suu Kyi har sittet i husarrest i ti år, og oppfordrer til full boikott av det sørasiatiske landet, har Total uforstyrret kunnet fortsette sitt oljeeventyr i Burma. Flere rettssaker pågår mot selskapet, for å ha benyttet slavearbeid i landet.

Nobelstiftelsen kan ikke gi innsyn i om det investeres i klasebomber, atomvåpen, grådige bioteknologiselskaper eller verstingselskaper som Total. Det er likevel mye som tyder på at de kan ha gjort nettopp dette.

Kan - kan ikke

Nobelstiftelsen benytter i dag sju ulike selskaper til å forvalte sin kapital. Norwatch har tittet nærmere på porteføljene til én av fondsforvalterne: amerikanske T Rowe Price.

Midlene som Nobelstiftelsen har plassert hos T Rowe Price er ifølge årsrapporten for 2004 delt inn i tre poster: Large-Cap, Mid-Cap og Small-Cap companies. En titt på T Rowe Price sine hjemmesider, viser at forvalteren har tre aksjefond som bærer navnene Large-Cap, Mid-Cap og Small-Cap Funds.

Åke Altéus påpeker overfor Norwatch at de ikke selv benytter disse fondene, men at de har separate porteføljer ”noe som kan innebære visse forskjeller sammenliknet med det tilsvarende fondet”, ifølge Altéus.

Dette er altså det nærmeste Norwatch kommer en oppklaring av hvilke selskaper Nobelstiftelsen står som deleier av: i porteføljer som ”kan innebære visse forskjeller” med T Rowe Price-fondene Large-Cap, Mid-Cap og Small-Cap.

Men med mindre det er store forskjeller mellom stiftelsens porteføljer og de tre T Rowe Price-fondene, har Nobelstiftelsen investert seg inn i en etisk hengemyr. For de tre fondene er fulle av selskaper med stygge etiske rulleblad.

Kreftkontrovers
I 2002 ble Nobelprisen i medisin tildelt briten John Sulston, for hans livslange prosjekt med å kartlegge menneskelig genetisk materiale. Han har også jobbet for å rette søkelyset mot det kontroversielle kappløpet for å patentere menneskegener. Da han holdt sin takketale i Stockholm, og etter oppfordring fra Nobelstiftelsen, kritiserte han selskapene som profitterer på patentering av menneskegener.

Nå viser det seg, ironisk nok, at Nobelstiftelsen kan stå som eiere i nøyaktig de selskapene som Sulston har brukt mest tid og krefter på å kritisere. Nobelvinnerens arbeid har vært særlig rettet mot å kritisere selskapet Myriad Genetics.

Det var på 90-tallet at et amerikansk forskerteam oppdaget en mutasjon i to menneskegener som hadde betydning for om kvinner fikk brystkreft eller ikke. Men i dag er det kun begrenset mulighet for at oppdagelsen skal komme pasienter og ytterligere forskning til gode. Grunnen er at det amerikanske bioteknologiselskapet lyktes å få patent på begge genene.

– Nå har Myriad total kontroll i USA over disse to genene, sier Nobelprisvinner Sulston på telefon til Norwatch.

Sulston beskriver i sin bok ”The Common Thread: A Story of Science, Politics, Ethics and the Human Genome” (2002) hvordan selskapet ranet til seg patentet, til tross for at det ikke var de som hadde gjort oppdagelsen. Samtidig må forskerne som hadde gjort det oppsiktsvekkende funnet, i dag betale dyre lisensavgifter til Myriad for å gjøre videre undersøkelser på det de selv oppdaget. ”Selskaper som Myriad søker etter rask profitt istedenfor langvarige fordeler for helsen til menneskeheten” skriver Sulston i boka.

– Gjennom sitt monopol på genet, kan selskapet kreve 2500 dollar fra hver kvinne som ønsker å bli testet for disse mutasjonene. Dette er selvfølgelig mulig for enkelte av kvinnene i USA, men ikke for mange kvinner i resten av verden. Dersom Myriad lykkes å komme unna med å kreve 2500 dollar av alle kvinner i verden tror jeg andre selskaper vil prøve å gjøre det samme, sier Sulston til Norwatch.

Fete lisensinntekter som disse, gjør at Myriad blir en attraktiv investeringspost. Det er dermed mulig at selskapet er en god investering for Nobelstiftelsen, som må finansiere sine årlige nobelpriser, blant annet i medisin.

Klasebomber
Den største synderen blant selskapene som det er sannsynlig at Nobelstiftelsen har investert i, er likevel våpenprodusenten Alliant Techsystems, en amerikansk produsent av delkomponenter til luftleverte klasebomber. På grunn av sin klasebombeproduksjon, har selskapet blitt utestengt blant annet fra Petroleumsfondet. Det norske Finansdepartementet mener at Alliant Techsystems klasebombeproduksjon ”bryter med grunnleggende humanitære prinsipper”.

Et annet kontroversielt selskap er Specialty Defence Systems (SDS), som lager forsvarmateriell til krigførende soldater (bildet). Ifølge moderselskapet Armor Holdings er SDS ”en innovatør i å utvikle og produsere utstyr som gjør krigeren og den taktiske operatøren mer mobil, dødelig og ikke minst, overlevelsesdyktig”.

En annen post hos T Rowe Price, er selskapet Oshkosh Truck, en av de ledende leverandørene til det amerikanske forsvaret.  En representant for Oshkosh Truck sa til lokalpressen i Wisconsin i 2002 at ”If we had another Gulf War… Oshkosh Truck may get a little boost”. Kort tid etter ble 6500 Oshkosh-kjøretøyer tatt i bruk i invasjonen av Irak, og siden da har aksjen blitt et svært populært investeringsobjekt.

De tre fondene står også som eiere i en lang rekke andre leverandører av utstyr til amerikansk forsvarsindustri. I tillegg har de poster i en håndfull omstridte gruveselskaper (Newmont Mining, Lihir Gold og Meridian Gold), som har kommet i konflikt med lokalbefolkningen i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Stillehavet.

T Rowe Price full av skitne selskaper
I tillegg å forvalte de tre fondene ovenfor, plasserer T Rowe Price kapital i en rekke andre selskaper, gjennom flere andre fond. Til tross for at T Rowe Price ifølge Altéus er ”av den art” at de uansett ikke skulle investere i unoble selskaper, plasserer forvalteren midler i svært mange selskaper som er svartelistet fra europeiske fond, slik som produsenter av komponenter til atomraketter:

Kontroversielle investeringsobjekter i T Rowe Price, som er ekskludert fra ulike fond i Norge:

-Chevron Texaco
Skal ha lånt ut båter og helikoptre til nigerianske sikkerhetsstyrker i forbindelse med angrep på landsbyer sør i Nigeria. Skal også ha dumpet store mengder giftig avtall i Ecuador.

-Coca-Cola
Ifølge rapporter fra ILO skal to fagforeningsledere i Colombia ha blitt drept. Det er rapportert  om at colombianske Cola-tapperier samarbeider med paramilitære styrker for å avskrekke fagorganisering.

-Dow Chemicals
Fraskriver seg sitt ansvar fra Bhopal-ulykken som tok livet av flere tusen mennesker i India i 1984.

-Exxon Mobil
Oljeselskap som skal ha medvirket til korrupsjon i Ekvatorial-Guinea for å få tilgang til landets oljeressurser.

-General Dynamics
Produserer delkomponenter til klasebomber

-Honeywell International
Sentralt i amerikansk atomvåpenprogram.

-Kerr-McGee
Jobber på oppdrag fra Marokko for oljeleting utenfor kysten av okkuperte Vest-Sahara.

-Lockheed Martin
Produksjon av komponenter til klasebomber, produksjon og utvikling av avanserte atomraketter som kan ustyres med åtte uavhengige atomstridshoder.

-Unilever
Dumping av kvikksølv ved en fabrikk i India. Selskapet har ingen planer for opprydding.

-Wal-Mart
Skal ha brutt organisasjonsfriheten i USA. Kvinner som søker å bli ansatt ved en fabrikk i Guatemala må opplyse om de er gravide eller ikke.


Sist oppdatert 16.01.2005


Tidligere Norwatch-artikler:
27.11.05: Nobelstiftelsen motsier seg selv
28.11.05 Ber om etiske retningslinjer

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler